Følgende viser seg å være nesten umulig for en «nordmann» av i dag å forstå:
«Arafat (m fl) forsto at europeerne var lei av å føle skyld for sin historie og folkemorderke jødehat. Palestinerne benyttet seg av et dypt forankret europeisk ønske om soning for forbrytelsene dette kontinentet begikk mot jødene både under Holocaust, så vel som i århundrene med organisert europeisk forfølgelse og drap på jøder som gikk forut.
Ved å anklage jødene og deres stat for å begå forbrytelsene europeerne hadde begått mot jødene (og som palestinerne fortsette å begå mot jødene), lot palestinerne europeerne føle seg ukomfortable – til og med gode – med sin morderiske fortid.
Det andre palestinerne og deres sovjetiske statssponsorer
innså, var at ved å gjøre jødehat sosialt akseptabelt igjen, ville de rive
Vesten i stykker – det ville drive en kile mellom Europa og USA «). Forfatter og kilde, se nederst.
Har AUF-lederen glemt Hamas sin nedslaktning av sivile den 7. oktober?
Spørsmålet stilles på NRK, men det en referent ikke får med seg var en del av begrunnelsen til AUF-lederen, som var, at «det er ikke min samvittighet som er det viktige, men at barn lider på Gaza».
Hm. Dette var interessant, men folk ser ikke betydningen av det lederen sier, sett i et litt større perspektiv. Se:
(Jeg er ikke sikker på om jeg gjengir absolutt, bokstavelig, korrekt, men det er i hvert all ikke langt unna).
Og så til saken min i dag:
Vi får en frokost inn gjennom Hanvoldkanalen en nattestime, gjennom 4 kvelder på rad, og jeg sakser litt herfra og derfra. Michele Bachmann synes å være en slags hovedattraksjon. Jeg liker ikke «kjøbmesteren» eller konferansieren Albert Veksler, han er en «snakker», og ikke så elegant som han fremfører seg selv, men det får nå så være. (Jeg så bl a Erik Selle, formann i Konservativt, der, (han hadde med seg et eksemplar av Håkon Lie's selvbiografi og anbefalte boken til alle som så). Men jeg så selvsagt ikke E B Eide der. Jeg fikk et glimt av Trine Overå Hansen, også hennes korte tale, men ikke noen Tybring Gjedde eller Truls Olufsen-Mehus, som har forlatt KrF og gått over til Konservativt. Visse uttalelser fra Overå Hansen kan tyde på at også hun har gått over til Konservativt.
(Gjedde og Olufsen-Mehus har kanskje hatt en god grunn til å avstå). Hvorfor ikke? Vet ikke. Trine holder en kort tale eller appell søndag kveld: Be for oss, vi trenger det virkelig … sier hun, litt distre, vil jeg si, kort fortalt. Hun legger frem en litt rørt lekse. Hun er faktisk litt berørt. Hun trekker bl a sånn helt en pessant frem og hun har lest i en bok av en professor i Oslo: Ordet konge er egentlig hebraisk, og har tilknytning til prest på hebraisk, og navnet Håkon kommer likedan av «koen», prest på hebraisk. Som Hanvold er hun kanskje ivrig til å si at hun er av Abrahams sæd nå. Det er alle troende, dvs åndsdøpte kristne, vil jeg tro, man snakket imidlertid ikke i tunger på frokosten, så vidt jeg kunne se og forstå … var John Hagee tilstede?
Hm. (NB: Jeg regner i det følgende opp bare noen få av
talerne).
Erik Selle hadde ikke så mye å fortelle, synes jeg. Jeg hopper over ham, selv om han fortjener kudos og publisitet. Anita Appeltun Sæle er noe for seg selv, skremmende nesten, her er det ekte vestlandsharme i kropp og sjel, og mye selvbevissthet eller pågåenhet eller dogmatisk påståelighet; hakkende og nesten uforståelig. Er det henne eller Ordet som står i fokus? Ja, takk, begge deler. Her kan man virkelig rettferdiggjøre seg selv, i hvert fall coram homnibus,
Hun kommer seg også opp på «podiet» og forteller på sin stotrende måte og på sitt meget dårlige engelsk, (uttalemessig), at «those who curse Israel will be cursed». Hun forteller et par historier fra sin egen historie, og om sitt forhold til Israel. Hvor mange forstår? Hvor mye prelles vel ikke av? Hun er på en måte skremmende, fryktinngydende, eller stakkarslig, alt etter som. Men hun passer visst inn. Hun taler varmt om Israel og Gud, er det vi får med oss.
Halvard Hasseløy – en heller ukjent størrelse, vil jeg tro, har jobbet mange år med hjelp til Ukraina, forteller han, kommer veldig smilende med en meget selvsentrert og energisk tale, og Knut Tømmerbakkhikster frem i dyp emosjonell oppløsning en bønn om at vi skal be om tilgivelse til Israel etc. Patetisk, vil noen kunne si. Hans alvor eller syndenød eller anfektelser - reelle eller innbilte - trumfer på en underlig klar måte selve Ordet, ordene sett som verktøy, (ikke hans spesifikke og intense private følelsesliv – men han mener det så godt, så godt. Så OK. Det ligger poenger i emosjonene.
Ulstein, han i Krf, (avgående), blir intervjuet av Søvde, (på Midt på dagen, se ellers under), men hverken han eller Søvde nevner islam med et ord … det er nesten flaut for en stortingsmann å være, eller kanskje nettopp derfor … I sin korte tale før eller etter intervjuet, nevner han Hamas som bl a tok opp og la ut videoer av sine ugjerninger. Ingjerd Schou fra Høyre bedyrer at konferansen har vært svært viktig. (Jeg ser, på en måte, det vært viktige poenget).
Inger Hanvold holder en viss innadvendt refleksjon
med mobilen i hånden på talerstolen, andektig, (lukkede øyne), skal hun vel være, snakker lavt,
for å understreke et alvor hun bærer på, kanskje. Hun avføder en misforståelse: Hun nevner at Visjon Norge har et program hvor man ber i tre timer og Veksler tolker umiddelbart dette som om kanalen har et rent bønneprogram tre timer hver dag - og setter dette opp som eksemplarisk, - det forselås at "breakfasten" skal innlede en faste på 40 dager (noen foreslår visst først bare 20 eller 30 dager, som et slags vedvarende press på Gud og Guds klare vilje om å bevare Israel). Jeg får ikke med meg om det fins noen deltakere som går inn for en to-stats-løsning, hvilket i seg selv forekommer naturlig, i miljøet).
Fagervik (nordfra) er også med. Snakker irriterende, nesten, dårlig engelsk.
De er mange på frokosten. De er antakelig litt over gjennomsnittet pengesterke. Alle peker på bønn som et verktøy, kan man vel si, som Gud bruker til å få til samarbeide ut fra sin fastlagte plan med de troende.
Det er mange av disse menneskene. Noen taler holdes på hebraisk. Jeg sitter igjen med noen spørsmål: Er dette kommet i stand for å feire seg selv? Ok, de forsøker å få i stand en slags forbrødring mellom jøde og kristen, jødedom og kristendom, med sterkt trykk på Det gamle Testamentet og paktene der. Gud har tydelig vis to folk, som må samarbeide, for å få flest mulig jøder omvendt til kristentroen? Noen kristne med affiliasjoner til dette miljøet, er blitt beskyldt for å ønske et stort blodbad i Midt-Østen eller Israel, for at Gud kan komme med sin opprykkelse av de sanne kristne, som da er nyfrelste jøder og konvertitter, før den store trengselstid ifølge Åpenbaringen.
At dette er alvor, er ingen spøk:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/om-endetiden-og-guds-to-viljer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html
Har endetiden alt skjedd? Er det allerede over? Ja,
noen mener det; og da vil Roma ha vært et dyrebart instrument for Gud selv, da
han raserte tempelet og knuste jøden rund 70 e kr. Nero tolkes som Anti-Krist. Tvilsomt?
I dag, i vår tid, er det de tungetalene og gjendøpte Gud bruker for å hente inn
jøder til Kristus. Noen ber for at Israel skal bombe Iran (slik John Hagee
har gjort), for å fremskynde Armageddon – de kommer mye lidelse, med Guds
forutviten.
Det fins også de som mener at det ikke vil komme noe tusenårsrike og som tolker «armageddon» som åndelig eller ikke-bokstavelig, de kan kalles amillianistiske, bla a J. I Packer, Stanley Grenz, Abraham Kuyper og Augustin av Hippo.
Det fins dem som mener at Jesus vil komme tilbake først etter tusenårsriket, som f eks Lorraine Boettner og R. C Sproul. Begge staute teologer med stort nedslagsfelt og popularitet.
De som mener at Jesus vil komme tilbake til jorden etter en periode på 7 år med trengselstid og så styre med fred i tusen år. Gud vil gi Israel landet, Gen 15. 28. Mange jøder vil omvende seg. Gud vil at opp kristne før han øser ut sin vrede, ----1 Thess 5. 9, Åpenbaringen 3. 10. Guds løfter til Abraham var betingelsesløse. Disse synsmåtene kom først frem rundt 1820. Forgrunnsfigurer: Nelson Darby, C. I Scofield, Hal Lindsey, John MacArthur, Charles Ryrie, Norman L. Geisler og Tim Lahey.
De flest deltakerne på Jerusalem Prayer Breakfest har nok sterkere tilknytning til disse siste teologiene enn mange er klar over. (Og Geisler er jo en svært respektert teologisk gigant). Jeg vet ikke i hvor stor grad John Hagee – etter egne ord, eventuelt, kan forbindes med disse «dispensasjonelle premilliansitene».
Vi tar fatt på saken for øvrig:
Michele Bachman er helnorsk amerikaner, hun har tatt testen,
sier hun stolt, (ant. Heritage), og fått det bekreftet: 98 % gener er så norsk
om det kan forblitt, sier hun. Jeg vet ikke hvilken garanti for noe dette kan
være, å knytte begrepet «nordmann» til gener, er vel bare til for
selskapslivets skyld, med en viss liten fjær i hatten, kanskje. (Er selv
nordmann, eller norsk, med 99% norske gener. Skal vi bli som jøder? Den med
jødisk mor, er jøde. Ganske enkelt – med svære implikasjoner, noe problem,
kanskje løsning på alle identitetskriser, all identitetsforvirring og alle
usikkerhet, for hva og hvem er norsk i dag? Vi husker debatten for noen år
siden. Dekonstruksjon for fulle mugger).
Det Bachman er mest opptatt av er å be for Israel. Hun er jo både en estetisk og retorisk nytelse, og barnerik mor.
På «frokosten» kvelden før frokosten, dvs den 03.04.25, sier hun så overbevisende hun kan at den som velsigner Israel, skal bli velsignet, og den som forbanner Israel vi bli forbannet. Det virker nærmest som en trussel. «Hun forkaster selvsagt «from the river to the see», som terroristene roper.
Å forbanne Israel er å forbanne Guds pakter. Hvis vi ikke
snur om, venter det oss litt av hvert. Det vil bli en stor velsignelse for oss
å velsigne Israel. Michele virker nesten overveldende, overbevisende. Her har
vi en kvinne som sier ut Guds Ord.
Hun trekker frem en hendelse fra Stavanger som har rystet
henne, fra den senere tid: En gjeng Palestina-sympatisører kommer gående i gatene
med flagg og slagord, og vet du hva nordmennene som sitter på utekafeene gjør?
Jo, de reiser seg, i respekt, fors tøtten til terroristene? Michele kan nesten
ikke tro at dette skjer i Norge.
Hun blir også hentet frem av Albert Veksler til å be for Jan Hanvold og hun legger en hånd på hans overarm, og bøyer hodet. Hanvold må ha en ny nyre. Nå gjelder det. Hanvold – for å si litt mer m det - får plutselig et uttrykk av spent forventing, eller saktmodig ydmykhet, der han står, med Bachman’s hånd på armen, hun ber inni seg med bøyd hode, med en viss forventningsfull tafatthet fra Hanvold, vil jeg si. Her er det ikke han som ber for noen andre, det må kanskje føles litt uvant. Resultatet garantert? Nye nyre? En svær operasjon i vente, kanskje. Kanskje han ikke helt fatter at han selv er til stede, (kameraet innfanger Hanvold smilende). Jeg vet ikke. Men for gud er allting mulig. Det vonde kan vendes til det gode, ifølge bibelen, og troen.
Alle deltakerne se imidlertid ut til å «kose» seg. De er kommet for å være med på noe stort, en suksess, mer i den åndelige verden, enn på selv frokostbordet. Visjon Norge er på pletten for Midt på Dagen. Liv Søvde er i knallform. Mye av det som skjer er fantastisk, sier hun, og så får vi ta henne ordet.
Michele holder en tale, en strålende tale, får vi vite. Ja visst er hun vakker, overbevisende. Fra Kaupanger (og Sandefjord, sier hun) opprinnelig. Kommer fra Lutherske aner. Snakker om vikingene, de høye og vakre, og må nevne at de jo var geniale og modige til tross for at de kom fra en barbarisk assibilasjon – hvis man kan kalle det det, sier hun – til å bli kristnet. Og nå lever vi en tid som ikke hadde vært mulig uten Hans Nielsen Hauge. Vi bør ta ham som en rollemodell, både økonomisk og trosmessig.
Michele har praktisert som skattejurist og har sittet i Kongressen, USA. Hun er ikke dum, med andre ord. Hun blir kanskje utsendt til FN, også. Ikke verst. Har fornuften i behold – og troen, troen på Ordet, i behold og med seg overalt, hun har fostret mange barn. Nå sier hun ut Orden, slik Hanvold «formaner», (han forkynner at omstendigheter og følelser kommer langt bak i rekken; det er Ordet som virkelig betyr noe, og som virker).
Jeg legger merker til at Michele understreker at Gud elske Abraham,
Isak og Jakop, men at det ikke står, at han hatet Ismael (arabernes stamfar).
Jeg oppfatter dette som et hint. Hvis vi går tilbake litt i
tid, til rundt 1967, finner vi boken Unger’s Bible
Handbook, hvor vi finner følgende:
The new covenant vs. The Old, om Gal 4. 19-31: … the two
mothers reperesents two convenants … Sarah the new, Hagar and her son the old, one
garcioous, the othe Mosaic and legal … their sons … with thei status fixed
before God …
Skjema settes opp: Old Covenant – law, Hagar, New Covenant
grace. Sinai – Calvary. Bondage – Freedom. Jerusalem that now is – Heavenly
Jerusalem. Bondwoman – Freewoman. After the Flesh – Devine promise. Hagar’s born
into slavery – Sarah’s born into freedom. Powerless to change their status –
Dignity of sons with preferred status. Works – Freedom. (s 666).
As Sarah’s posterity, believers are «childre of promise». Sarah’s
descendants are persecuted by Hagar’s descendants … The believer is to realize his
freedom from the law …
Det er vel kanskje i denne tradisjonen at Michele står og
er oppvokst i. Men jeg lurer på hva John Hagee eventuelt har med dette å gjøre.
Litt om Armageddon her:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/vold-er-kanskje-hedning-men-er-preses.html
Og: ohn Hagee. For his own part, Hagee’s website has this to say about the end times: “Gravestones will be toppled over. Funeral homes from every region will report that those who were dead have resurrected and suddenly disappeared. Cars will be parked beside freeways, their engines left running, their passengers mysteriously missing. Airplanes will fall from the sky as pilots who are Believers are called home. The news centers report that churches around the world are flooded with people who are sobbing uncontrollably. They know. They have missed the rapture.” Not coincidentally, Hagee has been calling for the U.S. to enter a war with Iran for at least the past 15 years. …
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/redaktr-ser-skrmt-og-blir-skremt-av.html
Og denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/jagland-listhaug-og-sommerfelt-helt.html
Hvem angrep egentlig biskopene?
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/angrep-bispene-kristensionister-eller.html
Faktarute:
The Jerusalem Prayer Breakfast (JPB) is a prayer movement initiated and chaired by Knesset Member Robert Ilatov and co-chaired by U.S. Congresswoman Michele Bachmann. Each year, The JPB brings together government, business, and influential Christian leaders from all walks of society for a gathering in Israel’s capital city to pray for the Peace of Jerusalem (Psalm 122:6). The JPB takes the prayer breakfast to the nations, including the United States, Uganda, the UK, Italy, Singapore, Ghana, Netherlands, Finland, Brazil, and many more.
Så til godeste: Liv Søvde: Dette er en ny mulighet – Jerusalem Prayer Breakfest – en unik mulighet, og vi må gripe denne muligheten, … vi er stolte av å få på plass denne frokosten … Bønnekonferansen, og Tom, (Omdal … som «medanker», for anledningen), du kjenner jo litt til denne bevegelsen, den har vært i flere land, … Sengsvold som har vært leder … har bedt for dette lenge … 6 hele år, og endelig så skjer det … Erik Selle er jo en veldig tydelig stemme, og innholdet på hele konferansen … utrolig lærerikt … man blir på en måte educated … rammen rundt dette arrangementet er jo veldig alvorlig på en måte … utenfor her står det to politimenn og rett og slett holder vakt … og det er bare fordi det er jøder her i dag … og kristne som støttet Israel, og det i seg sjøl … det må aldri bli noe normalt … det er blitt farlig å være jøde i Norge og støtte Israel … det er jo sivile (politi) som går rundt her også … alvorlig bakteppe …Norge er et av de mest antiisraelske, antisemittiske landene i Europa … sammen med Tyrkia … Tom: … det er viktig å være positiv og se at det blir knytta sterke vennskapsbånd … vi har litt forskjellige syn på kven Jesus er … Abrahams Jakobs og Isaks Gud …
Søvde: Vi kjenner jo på en veldig enhet og en frihet i ånden, det er flere som ber i Jesu navn, og jeg tror det er viktig … man kan jo ikke drive med selvsensur heller …
Nei
Me må jo stå opp for det man tror på …
Ja
Hvis man tenker litt på årsaken, så er det jo det at jødene de har en historikk, der de har blitt forfulgt i Jesu navn, og de er jo drept i Jesus navn, Hitler påsto jo at han var kristen, det er jo blitt gjort mye feil, misbruk av Jesu-navnet, og det er vel mye det som gjør at … traumebelagt …
Tom: Det er faktisk det … så det er vel bare å bygga vennskap, relasjoner … når det blir nært jok og trygt nok så …. Då er den respekten og toleransen til stede … Michele Backmann fra USA hadde en veldig mektig bønn, og ein av de tingo … blant annet toleranse, den har gått så langt at den ha gått over til idioti … sa ho faktisk …
Søvde: I hvert fall en ekstrem naivitet …
Ja
Der man ikke forstår hvem man har med å gjøre, man forstår ikke fiendebildet til Israel, og tidligere har ikke jeg vært sånn veldig skeptisk og redd for innvandring, muslimer, islamisering, men nå ser man at det er vanvittige krefter i sving i samfunnet, og de som bor i Oslo og omegn, vi vet jo, og også de som ha vært på de markeringene som MIFF har hatt bl a og i Oslo, utenfor Stortinget, og andre markeringer, så er det alltid hemmelighold rundt adresser og eller at det er stort politioppbud med pansrede kjøretøy og det er jo ganske spesielt, og i tillegg var det 8. mars i fjor … jødiske kvinner fikk ikke lov til å gå i demonstrasjonen med egne paroler … ingen kvinner i år … vi har en stille markering, ikke en demonstrasjon … og så ble kontrasten så enorm når man går ut i gate like etterpå, og så ser man på Karl Johan at det går et vanvittig tog, med rett og slett arabere som har en helt annen sånn popalestisk tilnærming, og det er når jeg går forbi, så er det krefter i sving, altså, du skal kjenne på hatet i lufta, og kristne som er skapt til å projisere og fremvise Guds kjærlighet, så kjenner du på en ånd av hat, og det synes jeg er veldig drøyt og veldig alvorlig, og Michele Bachman tok opp det, vi har vært litt for naive …
Ja
Søvde: Vi har ikke hatt en assimilasjonspolitikk, vi
hadde en integreringspolitikk der folk der de ikke blir lik oss, men hvor de
overtar vårt samfunn …
Tom: Og det er jo agendaen til islam overalt så alle som har en viss kunnskap om islam vil jo forstå at det er det som er hele poenget, på en måte vi må våkne …
Så det har vært en utrolig interessante og nødvendige dager … vi er privilegerte som får ha det, det er jo nesten et mirakel at vi har fått det til, fra drøm til virkelighet …
Tom: Og når du ser alle som er i salen, så er det et mangfold av kristne ledera fra forskjellige partia som er med – det er kjempebra …
Det var fler ting som Michele Bachman …
Da er sendinga mot slutt …
Kommentar: Nå er det nesten jeg som blir sjokkert, over Tom og Livs naivisme. Har de ikke hørt om islam – per se - før nå? Har de ikke skjønt noe, før nå? Hva skjønner de overhodet, nå? Etter en så lang fortrengningstid, selvopprettholdelse og beskyttelestrang, vil jeg tro? Hvor langt innpå oss skal realitetene komme før vi begynner å skolere oss og reagerer? Liv og Tom avslører en skremmende mangel på kunnskap, og dermed kanskje også en skremmende vilje til å dulle seg inn i – en idyll av godhet, og et enormt behov for å tenke, føle emovere korrekt distansert der de nå engang befinner seg?
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/vil-hanvolds-karisma-makte-stanse-eller.html
Man kan jo spørre: Hvor selvopptatte skal vel «karismatikerne» bli før den store oppvåkningen som kanskje med nødvendighet må kommer over dem, kommer?
Mer om Bachmann:
https://no.wikipedia.org/wiki/Michele_Bachmann
Viktig eller essensielt tillegg, etter min mening:
«Ikke noe av Jesu tale på Oljeberget i Matt, Mark og Luk peker mot en oppfyllelse (av endetidsprofetiene) i det første århundre, bortsett fra Luk 21, 20-24.
Ut fra preteristenes forståelse er Åpenbaringen 20. 2-3 ble Satan bundet da Jesus kom tilbake i år 70 e Kr. Han er nå – Rom 16. 20 – knust … de troende hersker nå i den nye himmel og den nye jord.
Dette er ikke forfatter Leif S. Jacobsens mening.
Jakobs brev 4. 7 b sier: Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere. Dette er fremdeles apostlenes oppfordring til oss. Det kunne umulig bare gjelde fra Jkobs levetid og frem til år 70 e Kr. …
Peter advarer … : Vær edrue, vær årvåkne! For deres motstander, dejvelen, går omkring som en brølende løve … stå ham imot og vit at deres søsken rundt i verden må tåle de samme lidelsene, 1 Pet 5. 8-9.
Dette er også i dag en realitet …
Ifølge preteristene fant det store frafallet sted det første århundre og gjaldt jødefolket.
Dette er ikke Jacobsens mening.
Paulus skriver til sin unge medarbeider i 2 Tim 3. 1-4:
Menneskene i de siste tide, (fra Nettbibelen), (Jacobsen bruker en utgave der det heter: … de vil være ulydige … utakknemlige … uten selvtukt, brutale (se like under) , uten kjærlighet til det gode … ).
1 Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.
2 For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, 3 ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, 4 svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk!
Jacobsen konkluderer her, (og jeg ble påkostet et aldri så lite smil): At man kan si, at det som beskrives, kun fant sted i det første århundre og ikke gjelder i dag, stemmer ikke med virkeligheten, (som han skriver).
På grunn av spredningen preterismen har fått i den
senere tid, skriver Jacobsen, trenger pastorer, leder og forkynnere å være
forberedt på å forsvare klassisk endetidlære, og Israel som en del av denne,
mot en slik læremessig villfarelse, s 54 ff.
Kommentar: Man kan lure på om Jacobsen har fått en tilstrekkelig dreis på Systematisk Teologi, dette å kunne se og føle seg forpliktet til å se epistlenes prinicipium - og derfor i en større sammenheng og sammenhengende og overordnet teologi, i forhold til det som ble et videre budskap enn bare det som var «sømmelig» eller riktig på det spesifikke tidspunkt og de forhold epistelen ble skrevet inn i.
At menneskene er like ondskapsfulle mot hverandre før eller
etter Jesus kom eller kommer tilbake, turde nok være klart nok. Preteristerhar vel aldri ment at det ikke skulle være behov for 2 Tim 3. 1-4 også etter at
tusenårsriket var innledet, f eks i år 70 e Kr.
Jeg minner om hva Karl Barth skrev om «pietister»:
Den reformerte, berømte og svært så innflytelsesrike teologen Karl Barth beskyldte pietismen for å legge til rette for en slags fariseerisme som gjorde nåden prektig synlig og eksklusiv. Den blir en eiendom som Gud må forholde seg til, ikke en fri gave fra Gud selv, hvis vi for anledning tillater oss å se litt snevert på det. Han sa: «I would rather be in hell with the World church than in heaven with Pietism, be it of a lower or higher order, or an older of more modern observance”. (KB and the Pietists, Eberhard Bush, 2004).
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
Jeg nevnte brutal over. Jeg minner om at Svein Lindset har sagt, og jeg går ut fra at han mener det, at vi bør bli mer brutale (i kontekst, selvsagt):
Se denne:
... L: Ja, de hadde aldri bedt om helbredelse, for sin kone, eh, og døde ung, i starten på femtiårene … og då, på grunn av at Jesus har lovt å vera med gjennom alt, men … på ein måte å fornekta golgataverket, … eg sa til Miriam, vi må bare dra … eg klare ikkje å bli infisert av denne ånd av … tro, for den bare ødelegge og då e me inne på noe, Jan, sjenerelt for mennesker, og verden ligg i det onda, demonane, og ondskapens åndehær i himmelrommet … er reell og aktiv, og me som troande, me må på ein måte vera våkne og skjerma oss fra djevelskapet, for å vera brutal, men sannferdig …
(Vi legger merke til at ordet «brutal» blir brukt av Lindset i det ovenstående. Hva mener han, egentlig? Ordet brukes jo på mange måter i de ulike situasjoner, fra det rent fysiske, til det psykiske, - men her brukes det nærmest for å uttrykke en vemmelse over noe man selv føler man bør sky og komme seg unna jo før jo heller.
Lindset: Ja, de hadde aldri bedt om helbredelse, for sin kone, eh, og døde ung, i starten på femtiårene … og då, på grunn av at Jesus har lovt å vera med gjennom alt, men … på ein måte å fornekta golgataverket, … eg sa til Miriam, (kona hans) - vi må bare dra … eg klare ikkje å bli infisert av denne ånd av … tro, for den bare ødelegge og då e me inne på noe, Jan, sjenerelt for mennesker, og verden ligg i det onda, demonane, og ondskapens åndehær i himmelrommet … er reell og aktiv, og me som troande, me må på ein måte vera våkne og skjerma oss fra djevelskapet, for å vera brutal, men sannferdig …
Lindset tror med andre ord at det å skjerme seg fra
djevelskapet i dette ikke å tro på samme måte og i samme intense grad som
Lindset selv gjør - med å være «brutal» -eller brutalt sannferdig, brutalt
ærlig – og at han er i sin fulle rett til å tenke «brutal» - at han så å si
plikter å være brutal her. Jeg kan ikke annet enn undres, og sjokkeres. Går
dette an – og samtidig slippe unna med det? Jeg synes å se at Hanvold krymper
seg litt her …
Brutal brukes i en av de nevnte tre bøkene av og om Hanvold på følgende måte, en måte som kanskje kan forklare Lindsets så freidige bruke av «brutal»:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/fascisme-pa-kristen-kanal.html
Lindset presenterte «frokosten» lørdag kveld i strålende humør og helt korrekt antrukket, og med den mykeste stemm, og med all den sjarm en onkel kan oppvise når han kommer på besøk og har med seg to bæreposer i hver hånd, begge fulle, til barna i familien, som er alle i «Den Store Visjonsfamilien».
Det virker så innsmiskende, lokkende, så lovende, og,
faktisk, i hvert fall lokalt, så «triumfalistisk» eller «supremt), -
forførende? - for det er jo vi som er gode, og de andre må da være litt mindre
gode, eller sanne, fordi det er vi som tolker Bibelen riktig, (akkurat som
Jacobsen, nevn over, gjør). Han smiler så nedlatende, så sleipt, og derfor helt
unødvendig, vil nok mange kunne si. Jeg sier primært: La dem holde på.
Intensjonene er gode.
Men hvilket selskap er vel denne «frokosten» egentlig? Har den noen klart uttalte og formulerte politiske målsettinger, noe eget manifest, sin egen bindene konstitusjon eller er den og ønsker den å bli en «frokost» beregnet på et evig «ad hoc»? Den er vel utslag av en slags bevegelse, endog en global bevegelse. Den søker jo i sin fleksible struktur etter innflytelse, og til syvende og sist: Makt. Det kan også virke som om «frokosten» kun er for forbrødringens og de gode bønners skyld, (de blir ofte bønnhørt, forstå vi). «Frokosten» har i hvert fall et klart mål: Støtte til Israel, med Herrens hjelp. Det viktigste er at jøder og kristne må står sammen, at de springer ut av det samme fundamentet, som må opprettholdes. Frokosten starter som en vanlig frokost tatt av noen i Knesset, uten noe globalt perspektiv. Og så kom berømmelsen, etter mye bønn. Det oppfrodres nå til 40 dager faste på denne frokosten, i full visshet om at Gud aldri sover eller slumrer. Den som sår, den som støtter Israel, får, som det står … Herrens egne ord, som aldri kan svikte.
Frokosten er et slags bli-kjent-treff. Man nyter og feirer seg selv, ja vel, men har også et større, tydeligere må: Israel og fred, vår fred, alles fred, rett til selvforsvar etc, gjøre verden oppmerksom på bl a medias svikt og uforstand. Men: Viser man ikke her at frykten for å bli kalt islamofob er for stor? Kan man gjøre alle til lags?
Akkurat det tviler jeg på. Kan noen håpe at man tilintetgjør
Hams’ Charter, hvor det står … ?
Man hadde også besøk fra arabere blant publikum, jeg så to
yngre kvinner med sjal, kanskje de var kristne nonner, kanskje muslimer, jeg
vet ikke. Veksler påpekte at det fantes arabere som ikke hater jøder (slik en
av talerne indikerte, før han trakk det og sa: Ikke alle, da, selvsagt … ).
La meg si det slik: Når jeg støtter Israel, så er det ikke
på apokalyptisk eller rent bibelskbokstavelig grunnlag. Jeg holder meg til
internasjonal lov, en lov det fortsatt er både mulig og lovlig å kritisere
eller støtte, uansett.
Noen vil oppfatte slike forstillinger som særdeles
kvalmende, og altfor endetidsorientert, vil noen kunne si, med frykt og beven i
stemmen, tross alt, for de svakeste av oss, he, he.
Se denne, litt nede på siden, og finn sammenhengen fra den
gang til nå, på en litt annen måte:
… Jens Jonas Jansen, f 1844: «Med Hjertet er jeg en Kristen, men en Hedning med Hovedet». Tror jeg på Jesu guddom? Tror jeg på hans oppstandelse, på hans overnaturlige unnfangelse, på hans gjenkomst? Og på et evig liv? – det var en forferdelig pine … det er som mitt trosliv på ny må grunnlegges gjennom svære kamper, og at det hittil har vært løse følelser. … Den eneste vei til å befri de belemrede samvittigheter er å anerkjenne vitenskapen rett i hele dens omfang … den selvstendige tro er virkelig de trosforestillinger som virkelig betyr noe for meg … den tro som er svar på en virkelig trang … den selvstendige tro engstes ikke … som gjør deg lett og glad og derfor kjærlig … (hos ham var prekenen bevisst kunst) … han skiller mellom tre slags tro: Den døde tro (den tror alt), den uselvstendige tro og den selvstendige tro … Hvor meget tror vi? … troen er det faste, men teologien må være bevegelig … kristendommen vil tåle enhver konfrontasjon … han led i stillhet mye … han var fast besluttet på å være sanndru og ærlig.
I 1906 skrev han: Hvis det er noget vi ikke skal predike, så er det teologi … Det kan neppe tenkes for ringe om teologiens evne til å frelse sjeler. At prestene i sin prediken bare har gjengivet den systematiske dogmatikk, de under studiene lærte, det er nettopp årsaken til at «dogmatisk» prediken er kommet i miskreditt som tør og kraftløs prediken. Belærende, dogmatisk prediken skal ikke innehold teologi, men tro.
Jansens motto: Hvert ord levet, før det blir talt! …
https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/ma-kirken-og-de-andsdpte-bli-mer.html
Kommentar: Relevansen til «frokosten» vi her
skriver om, kan kanskje ikke synes så klar, men i grunnen, den er der, veldig
klart.
Videre relevans, fler innsikter, mer syndserkjennelse, - høyere mål?:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/de-er-akkurat-som-oss-bare-litt-bedre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/forvirringens-brutalitet-pa-oss-selv.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/karismatisk-tordentale-pa-tv-visjon.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/islamkritikk-er-muslimhat-noen-vil-ha.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/stefanus-eller-apne-drer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/fins-det-personer-som-hater.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/ma-kirken-og-de-andsdpte-bli-mer.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/hva-nar-stre-m-fl-i-eliteserien-ikke.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/nar-de-moralsk-overlegne-vil-delegge-en.html
Forfatter og kilde til sitat i ingressen øverst:
Caroline B. Glick, oversatt av Per Antonsen, SMA INFO, nr 4/24.