Jeg er svært glad for at HRS, som det alternative medium som de nå engang er, ikke er begynt å legge ut seg selv i form av «podcasts», slik andre alternative nå er begynt med, som et alternativt gudssubstitutt.
HRS holder seg til «Ordet», det skrevne ord, litt i ubibelsk
forstand, i stedet for å fremheve sine egne personligheter, via bilder,
stømmetjenester, skjermoverflater, og selvhøytidelig og søvndyssende, ja,
irriterende langsomtsnakk, fra viktigperer.
Slik beholder nå kvinnene i HRS sitt adelskap, i mine øyne, og unngår intelligent nok å havne nedover, for
der, nær bånn, å bli oppslukt av det snobberiet eller nivået podcasterne til stadighet
nå avslører de befinner seg på. En snobb er - som kjent - en kandisert posør «sine
nobless», på latin – helt uten fortjent adelskap, altså, eller
forbilledlighet.
På motsatt side av verdiskalaen, befinner nå Document seg, og iNyheter; vi kommer snart til poenget.
På Document befinner Christian Skaug seg. Skaug er ikke sjelden flink til å finne gode sitater, utenfra, formulert av andre enn ham selv, F eks:
«Tyskland er blitt så fragmentert at det ikke finnes noe
tysk samfunn å integrere seg i, mener A H. M St beskrev tilstanden for snart
tyve år siden. Europeerne har aktivt eller passivt avviklet seg selv åndelig og
kulturelt. Man kan ikke integrere seg med ingenting». (120924).
Skaug mener selv at han har forstått dette for lenge siden,
for han skriver: «I dag har en samfunnsforsker forstått det. Om tjue år har
kanskje noen politikere forstått det også. Hva er igjen av Europa da?». Litt av
en tilsnikelse, eller?
I dag: Kritikk av to elendige podcaster/podkaster som aldri
burde ha vært lagt ut, og først ute er:
https://www.document.no/2024/09/08/intervju-med-forfatteren-og-journalisten-giulio-meotti/
Her sitter Kristian Skaug som en selvvillet kobberstatue, irrgrønn inntil det bleikt eller blodfattig kroniske, akademisk moribundne, og lirer av seg overfor Giulo Meotti, som er en ledig og unevrotisk kar, av karakter, og som her sitter og vrir seg og ønsker seg et annet sted enn å sitte og høre på Skaug, som er en middelmådighet blant den laveste i middelmådighetsklassen, spesielt i lille Norge. Skaug aper Meotti med sine spørsmål, som er mer vage kommentarer og etterligninger enn spørsmål, eksistensielle spørsmål som Meotti har opplevd på kroppen, mens Skaug forblir bergtatt av sin egen indre, trange narci-verden. Det siver liksom ut en egen eim av vag cumulus eller tåkehalo, av fyren.
Hva skal vi med samfunnskritikk når vi har sånne som Christian Skaug? må Meotti tenke. For her ligger de indremedisinske verkebyllene på en måte utenpå. Han vet han må vise Skaug en viss respekt, after all, men tenker: Hvordan skal jeg få ristet denne stakkaren av meg, uten å gjøre alt vondt verre? Jo, - svar så kort som mulig, så er vi ferdig med det, huh. Hus forbi i neste sving.
Skaug skal liksom intervjue; det han egentlig gjør er å
repetere synspunkter Meotti for lengst har formulert, begrunnet, konkretisert og
elegant dramatisert, basert på empiri selv, på italiensk, (Skaug skal visst
befinne seg der i landet for det meste, kjødelig til stede, langt unna).
Meotti føler seg tydelig ille til mote, han vrir seg og
forsøker å smile og nikke litt iblant; han gjør det for å vise takknemlighet –
tross alt - for at Document nå har bestemt seg for å gi ut en bok med tekster
nettopp av Meotti. Han må kanskje tro at Skaug forsøker å gjøre seg til en
levende kopi – fonetisk og materielt – av Edvard Munchs Skrik – på broen
i Drammen - og at dette er det eneste han har å fare med. Snakk om aspirasjon
eller incitament!
Skaug snakker tregt, nedlatende, sakte, liksom for å understreke høytiden, liksom opphøyd overfor forventet publikum. Han har ikke forstått at man må snakke normalt på TV, normalt raskt, ellers vil publikum tro at det hører med å være treg og naturlig nedlatende å være akademiker, eller i hvert fall fremstå som det. Den strategiske vanen med å snakke veldig langsomt, kan være for å virke liksom intelligent beroligende og antialarmistisk, og liksom som et veldig godt eller betryggende og derfor som et verdig argument i seg selv ...
Det henger noe urkomisk over det hele. Han tror han vil få
mer cudos av å snakke så tregt og sakte at publikum gir opp før Meottis
poenger kan nå frem, med ham selv i fokus, for all ettertid.
Skaug mangler den livlige og rause personlighet og den kraft
som stråler av en uforbeholden og derfor fascinerende eller helsebringende personlighet.
Han knebler Meotti med byråkratiske selvfølgeligheter. Nei, her hjelper det
ikke bare å være «flink på skolen», en mamma- eller pappadalt som aldri har
tatt seg – eller fått seg - et hallingkast.
Skaug spiller luftgitar mens han jakter på sine egenproduserte
huskaniner. Han bedriver, som vanlig, en slags skyhøy konsept-solipsisme. Han
snakker om, og tenker på, men uten kode eller nøkkel, ansikt til ansikt med
realiteter som egentlig ikke angår ham. Behovet for å markere seg, stikke seg
ut, bli beundret for sin distanse til alt og alle, i en slags idyllisk
selvkontroll, som han i sin begrensede dumhet tillegger seg selv æren for. Han blir eller gjør seg til en slags autonom
«skikkelse» eller et «selvhøytidelig individ», for enhver pris, heller enn til en
sann demokrat eller islamkritiker. Skaug hausser seg selv opp på forkleinelser,
til og med av sine «støttespillere», (en sann patroniserende u-sport).
Han beveger seg og snakker ikke som i ørske, men mer som i
halvsøvne, som et fenomen som innbiller seg at det det er en beauty in
itself, eller som en somnambul som drømmer om å bli virkelig, dog uten noe
edelt formål opp i ermet annet enn ham selv på et sølvfat, tilsynelatende født
med en gullskje i munn. Han forveksler
opptreden med autentisitet. Ah, «splendid isolation», fri fra all
«speed» og kreativt naturlig og derfor befriende spiritualisme. Matter over
mind. Eller: Never mind over matter!
Skaug forholder seg til realiteter, riktig nok, men da realiteter innestengt i egenkonspeter. Meotti forholder seg til realitetene på en helt annen kvalitativ måte. Meotti har kjent det på kroppen, Skaug bare i hodet. Realitetene for Skaug er egentlig illusjoner. Livet blir et rollespill uten realiteter. Han ser en purke, jo da, men kjenner ikke duften av dens fjert.
Skaug snakker og tenker i talehandlende og som oftest dystre metonymier, fargelagt av ham selv, der andre forholder seg spenstig nok noen ganger til sant inspirerende glenninger av synekdoter og metaforer. Skaug bidrar ikke til å gi tingene deres rette navn, fordi han ikke våger.
Han er et persilleblad i mangel av et fikenblad som forsøker å oppnå status som alfa-hen.
Han har visst en nøkkel til et hjem et sted, kronisk på stedet hvil henimot en slags hvileløs nesten-eksistens som har fortrengt koden for å komme inn, og som derfor blir stående utenfor, i håp om snarlig gratis og selvoppofrende assistanse. Nøkkelen, som han innbiller seg han har, men som han på en tilsynelatende merkverdig måte tror han til stadighet har forlagt, kronisk uaktsom og tilgjort uskyldsren, blir selve hjemmet.
Hvordan beskrive en aktør, et menneske, som ikke er til? Et individ som bare vagt har et hva eller et hvor, men som aldri vet hvordan eller hvorfor?
Det foresvever meg, eller foreskrives meg, eller forekommer
meg, at Skaug er teflon og i tillegg, en halvsovende platthet, en pauver
etterligning av et null, en materie uten mystikk og paradoks, som den
nedlatende og åndsgjerrige «narsi» han egentlig er, et hylster uten kreative spenninger
og helt kaldt uten utsikt til forløsning. En like forfengelig som tilnærmet selvbestaltende
og parasitterende posør, og alt dette i skinn av en påtatt akademisk «mildhet»
eller phony saklighet som ikke kan være noe annet enn radikalt
overflatisk. Det dreier seg om påtatt flamboyanse, en vedvarende prosophon,
ikke en person.
Jeg for min del har lenge satt pris på Meotti, (søk på bloggen). Meotti er både usentimental, klar og adekvat dramatiserende, og alltid poengtert kortfattet, men like vel umåtelig dyp i sin virksomhet. Her i intervjuet i denne podcasten -reduseres han av Skaug til en undermåls elev med behov for leksehjelp. Skaug tar som en selvfølge at han er en plussvariant, han er stiv og kald som en statue og føler seg tydelig såpass ovenpå at han tror han har krav på beundring fra Meottis side.
Det er flaut og viser Skaugs lavmål som innbilt intellektuell (og til overmål stjerne på Document). Meotti må tenke, ja, ja, det vare det, glad for å komme ut i friluft igjen, på vei mot nye formuleringer og innsikter, som han har flust av fra før, uten at Skaug trenger å belære.
-
Den andre podcasten er - om ikke så mye dårligere enn den første – for det må være umulig – er til de grader så ynkelig at den nesten er umulig å beskrive subjektivt, hvis man skal exitere med noe av æren i behold.
Den er et intervju med forfatteren Ole Asbjørn Ness
som har skrevet en roman om møter med muslimer, en bok som til og med ble
veldig oppskrytt på HRS, forresten, og Ness er en «type», en «bamse», som visse
kvinner elsker å drømme om å få møte, via kontaktannonser.
Med seg har Ness Olav Elgvin, en «elendighet» med
tittelen «forsker». Han oppviser visse symptomer, bare ved å se på ham, som
kunne være en halvt sinnssyk verdig. Noe å fare med her, har han ikke. Han
kunne kalles en «trøste- seg selv- og alle andre- forsker», i mangel av
et bedre ord. Vi skal trøstes til å tro at islam kan endres og at alt skal gå
seg til, for det viser, ja, nettopp: Hans egen forskning, skal vi tro. Vurderer
man islam ut fra egen solipsisme, sitter man alltid igjen med – sin egen solipsisme.
Det mest ensomme, og schizoide, på vegne av andre, og projisert over på
andre, kanskje, som fins.
Og så viser han til at det blir mer og mer vanlig nå, blant de vi kan kalle islamitter, å holde seg til Koranen for så å kutte i hadithene, som kan ha vemmelige forordninger, som f eks steining i stedet for, som i Koranen: Pisking.
Skal vi tro Elgvin, betyr dette et fremskritt, som når det fra imamhold skrytes av at man nå er blitt så moderne at det er tillatt å diskutere å bruke mindre steiner ved steining, i forhold til før, hvor man kunne bruke større steiner.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/wuller-og-essensialiseringen-av-islam.html
Elgvin legger ut. Det er bare det at dette ikke er noen ny
oppdagelse Elgvin kan skilte med å ha oppdaget. Det er dessverre en gammel
historie han kommer med, ikke en ny innsikt. For disse forbedringene, er det
mange som har forsøkt seg på, uten å lykkes. Det er den samme visa Abid Raja nå
forsøker seg på, det samme forsøket man i islamske miljøer har forsøkt seg i
fullt alvor siden slutten på attenhundretallet og begynnelsen på
nittenhundretallet. Jeg tror ikke disse folke helt forstår hva islam egentlig innebærer.
De er servilt betinget emosjonelt korrekte, og kan derfor aldri lykkes.
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/islam-sett-i-det-stetoskopiske.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/heksebrenniing-og-koran-brenning.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/bibelbrenning-hvorfor-ikke.html
Jeg tror Elgvin henter sine forskningsresultater, spesielt mye hva grunnproblemet her angår, fra boken Hadith, Muhammed’s Legacy in the Medieval and Modern World, av Jonathan A G Brown, 2009.
Jeg mener å vite at boken brukes som pensumbok på Ui O. Noen eksempler herfra:
Chiragh Ali, d 1895: … rejected all sources of Islamic law
and dogma except the Quran … called for reinterpretation base don the ideals of
humanism (such as rationalism, science and non religious based etics) … Quran
was not a hindrance to the Sharia … since the Prophet had expected his
community to revise their laws occationally in accorandce with the needs of the
times … i boken nevnes også «teologer som « Abdallah Chakrawali, d 1930,
Khawaja Amad Din Amristasar, d 1936, … bl a disse var Ahl-e Qur’an, The
People of the Quran – India.
Høres ut som Abid Raja? Islam is islam, - you did’t know?
At forsøk på å mildne, reformere eller tilpasse «islam», er mange, og som oftest helt mislykkede, er det mange eksempler på. Se f eks følgende link fra årstallet 1855 der og utover:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
F eks: Fazlur Rahman 1919-1988 ville ikke at Islam skulle oppfattes som en religion som baserer moral på grunnlag av trusler om straff! Hans reformistiske syn gjorde at han måtte forlate lærestolen sin Pakistan. Oversetter taqwa med gudsmedvit, i stedet for gudsfrykt. I motsetning til Berg som bruker birr.
1905 Egypteren Muhammed Abduh dør. Han mente at islam var kristendommen overlegen. Den var mer rasjonell, den forlanger ikke tro på mirakler og det umulige og den er mer tolerant både overfor ikke-muslimer og dissentere. Oppfordret til å styrte despotiske regimer i Islam og til arbeid for en Pan-islamsk stat befridd fra europeisk dominans og materielle verdier. Islam trenger å frigjøre seg fra ulahmas jerngrep og dens tradisjonalistiske lovfortolkninger. Koranen må gjenåpnes for nytolkning og hver enkelt muslim må stå fritt til å erfare Koranen uavhengig. En vei å gå var tilbake til de fromme forfedrene, salafiene , den gang i Medina.
Hevdet at flerkoneri er forbudt i henhold til Koranen 30.21, som krever lidenskap, og at det er umulig å oppnå kjærlighetsfulle relasjoner mellom barn av ulike mødre. Ibadat,(bønn, faste og almissen) er uforanderlig i Islam. Muamalat, (straffe-, handels- og familierett) er mulig å forandre. Utgir al-Manur sammen med Rashid Rida. Bare en islamsk regjering kan drive gjennom den islamske retten. Sterk kritiker av Kemal Atatyrk. Forløpere for Hasan al-Banna, (1906-1959).-
1897 Jamal al-Din akl-Afghani fra Iran dør. Han hevdet at vestlige verdier som "styrke, industri og arbeid" var typisk muslimske verdier, men at muslimene hadde mistet dem. Islam er en rasjonell religion i motsetning til kristendommen hvor de troende må tro uten å forstå.
Statsminister i Persia. Gikk inn for bruk av makt og
revolusjon for å samle muslimene under et sultan-khalifat i Istanbul. Islam var
mye mer enn bare lovregler og teologi; den er sivilisasjon og en sosiopolitisk
ideologi som kunne brukes av den samlede muslimske verden i solidaritet mot
imperialismen. Han oppfordrer til å benytte vestlige våpen for å beseire Vesten
selv.
Hasan al-Banna blir født. Tar avstand både fra Pan-arabismen og nasjonalistiske ideer. Han går inn for islamisering av samfunnet. "Islam er svaret". Formaliserte den først muslimske sosialistiske bevegelse. Staten kan ikke forandres uten en forandring av selvet, ikke ved revolusjon. Det muslimske broderskapet er ikke et politisk parti, men en sosialistisk organisasjon.
Islam is "Creed and state, book and sword, and a way of life"
-
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/himmel-pa-jord-i-henhold-til-islam.html
Et utdrag fra podcasten: Hvordan går det med islam i Norge?
https://inyheter.no/07/09/2024/hvordan-gar-det-med-islam-i-norge/, Stig Even Lillestøl: Publisert 7. september 2024,
… det pågår en tydelig utvikling blant muslimer i Norge.
Elgvin erfarer at forskningen hans peker mot at muslimene ser ut til å tilpasse seg det norske storsamfunnet, selv om mange av de fortsatt er konservative, spesielt i forbindelse med homofili og likestilling. Pride kan det bli litt mye av, og muslimene ønsker gjerne at barna deres skal bli leger og advokater, men ikke homofile.
Samtidig finnes det en bekymring blant muslimer for at barna skal skli ut av kulturen og miljøet de er oppvokst med, og at det sekulære Norge skal påvirke dem i for stor grad.
Samfunnsforskeren opplever at islamkritikere ofte misforstår problemet med religiøst forankret vold og drap innen islam. I motsetning til hva mange tror, mener han at disse overbevisningene ikke har røtter i koranen så mye som i hadithene; de nedskrevne fortellingene om hva profeten Muhammed sa og gjorde, eller unnlot å gjøre.
… norske muslimer i langt større grad er glad i landet de bor i.
Min kommentar: Ness, i et forsøk på å være morsom: – En god del
muslimske kvinner vil gjerne ha en konvertitt. Mannen bør være muslim, men
gjerne litt mer likestilt enn det som er normalt i muslimske miljøer. Å
konvertere til islam vil åpne en enorm sjekkearena for konservative norske
menn, sier samfunnsforskeren med et glimt i øyet.
… Olav Elgvin er utdannet i filosofi og statsvitenskap, med mastergrad i filosofi fra Lunds universitet og mastergrad i freds- og konfliktstudier fra Universitetet i Oslo. …
Kommentar: Når Ness forsøker seg på humor/sarkasme, har den brodd mot Elgvin, som ikke tar hintet. Han kan ikke le; men det kan muslimer!
Fra mitt eget arkiv:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/forsker-elgvin-den-ene-eller-den-ene-av.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/fantastik-god-og-betimelig-artikkel-i.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/vil-hadia-tajik-stjele-fra-hrs.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/12/under-isfjellet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/kongsberg-et-avsluttet-kapittel.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/den-kristne-avisen-vart-land-et-sted.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html
Mer om Olav Elgvin:
https://neitilislam.blogspot.com/2013/12/under-isfjellet.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-fascisme-romsterer-i-kristne.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/snakkes-det-om-gud-i-kristne.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/02/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html
Fra en annen Elgvin: Dag T Elgvin:
Det Muslimske Brorskapet har planer for Europa og USA, Utfordringen:
Den vestlige kultur har tre kilder: Bibelen med et menneskesyn basert på likeverd, antikkens Hellas: Vitenskapelig tenkning og et begynnende demokrati, Romerriket: Forvaltning og rettssystem. Se Finn Jor: «Idéene som skapte Europa», 1966. Jeg har skrevet et sammendrag her.
… Disse verdiene er under angrep fra mennesker som lovpriser en annen åndsmakt, islam, der menneskene ikke er likeverdige, der muslimer står over ikke-muslimer, og jødene er nederst.
Selv om islamske land er medlem av FN, er de ikke fornøyd med FNs menneskerettserklæring. Organisasjonen av islamsk samarbeid utarbeidet i 1990 «Kairo-erklæringen om menneskerettigheter i islam». Her heter det i art 24 at alle rettighetene er underlagt sharia-reglene,
… Noen har advart, som Hallgrim Berg i Europarådet allerede i 1991; se Fallaci: «Fornuftens styrke» 2004, s 172-173, og hans egne bøker: «Amerikabrevet. Europa i fare», 2007, «Demokrati eller islamisme», 2013. De fleste topp-politikerne i Norge har holdt øynene lukket. Det viste bl.a. diskusjonen i Stortinget om ny trossamfunnslov i april 2020.
Den tyrkiske forfatteren M. A. Rassoul sa for over 25 år
siden: «Tiden arbeider for oss. Våre kvinner har alltid tykk mage. De kristne
får stadig færre barn… Grunnloven skal vekk og Koranen skal være grunnlaget. De
regjerende skal være muslimer. Hva våre menn ikke klarte da de skulle innta
Wien [1683], det klarer vi nå. Der er vi Allah stor takk skyldig.» Gjengitt i
«Muslime erobern Deutschland», 1998, av prof A. Mertenssacker.
Erkebiskopen i Izmir (tidligere Smyrna) i Tyrkia, Guiseppe
Bernardini, fortalte
på et bispemøte i Roma i 1999 at en muslimsk leder i Tyrkia hadde sagt til
ham: «Takket være deres demokratiske lover vil vi invadere dere. Takket være
våre religiøse lover vil vi dominere dere.»
… De har et politisk mål. De kommer med små krav som
hver for seg ser uskyldige ut: egne bønnerom på skolen, gå ut av klasserommet
for å be på de faste tidene, bruke niqab på universitetet, hijab til
politiuniform eller når man er dommer, nekte å håndhilse på lærere og rektor og
forvente at de skal følge islamsk skikk, av samme grunn var det noen som nektet
å håndhilse på Dronningen og Kronprinsen, som begge jenket seg.
Yusuf al-Qaradawi sa det sånn på Qatar TV i juli 2007: «Jeg regner med at islam vil erobre Europa uten bruk av sverd eller vold. Det vil skje gjennom dawa [forkynnelse] og ideologi.» Charlie Weimers, svensk medlem av EU-parlamentet, beskriver utfordringen vi står overfor slik: «Konstitusjonene våre er som skrevet i stein, men meningen må ligge i folks hjerte.» «Network of Networks: The Muslim Brotherhood in Europe», 2021, s 3. …
Weimers oppsummerer: MB fungerer som et nettverk av mennesker, knyttet sammen ved en felles ideologi. De jobber pragmatisk ved å inngå allianser der det er nyttig. De fremstår som … Islamic Relief, har fått over 40 millioner € fra EU. Noen land er blitt skeptiske fordi enkelte har frontet ekstreme synspunkter. …
… Zahid Mukhtar sa på vegne av i Islamsk Råd Norge i 2004: «Som muslim er man underkastet muslimsk lov, og for muslimer står sharia over alle andre lover.»
I 2011 sa en norsk-pakistansk imam som hadde søkt Utdanningsdirektoratet om å drive grunnskole for 200 muslimske barn, at muslimer som ikke overholdt fasten under ramadan, burde halshugges.
I 2015 sa en imam i Central Jamaat-e Ahl-e Sunna i Oslo, en av Oslos største moskéer: «Muslimer ønsker at hele verden skal bli islamsk, ikke bare Norge. Islam er bra for menneskene.».
I 2016 var det 100 norske muslimer som hyllet en pakistaner som hadde drept en guvernør som forsøkte å bli kvitt dødsstraffen for blasfemi i Pakistan.
… Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo … påsto at «det finnes ikke noe belegg for at det skulle finnes noe sånt.» Han sådde tvil om sin franske kollegas seriøsitet: «Når man hører «plan», tenker man jo gjerne at noen planlegger, og at det finnes et sentrum som koordinerer og driver det frem.» …
Han tar feil: Det finnes en plan og det finnes mange som planlegger og driver det frem. …
https://www.document.no/2024/08/29/det-muslimske-brorskapet-har-planer-for-europa-og-usa/
Se våre egne:
https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/kairo-de-muslimske-menneskerettighetene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/02/muslimer-mot-jihad-for-kuffar.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar