Ghozlan: Muslimer og Gaza - er Israels begrunnelse plutselig blitt fullstendig irrelevant?

 

Muslimer og Gaza: Et dokument som her legges ved, viser stor frykt, frykt for å ta feil eller si noe, føle noe, gjøre noe feil, - frykt for konsekvenser, frykt for nær-og fjernmiljø, frykt for å tro, frykt for å bli misforstått, frykt for å miste sitt «gode rykte», frykt for å miste anseelse (spsielt «i eget miljø», fra egen flokk), frykt for å miste et selvbilde eller et altfor selvsikkert image, frykt for å miste muligheter for å misjonere, i forhold til «resten», det vi si «det samfunnet vi nå engang lever i, rører oss i og er avhengig av (fordi vi elsker det). Se bildet under. facebook_1700037805298_7130475366914270265.jpg

 

 Fins det slike mennesker? Eksempler? Ja, mange, mange fler enn vi skulle tro, men bare få «slike mennesker» våger, dvs våger å si det som det er, at de ikke vet hverken ut eller enn, fordi det ikke er selvbeleilig eller opportunt å si det «på den måten».

Det gjelder muslim så vel som ikkemuslim. Mennesker som kjemper for å bli forstått, kjemper for å overleve i sine miljøer, som kjemper for å slippe å se realitetene i øynene, motsetter seg å tenke at det fins en mer faktabasert sannhet, en sannsynlig mye mer faktabasert og derfor sann og riktig beskrivelse av virkeligheten.

I en slik verdensvid situasjon, kan hatet henge løst: her, her, her, her

 Slike mennesker er feige; de er manipulerende, de lever under et åk, dvs symptomer, de ikke våger å forholde seg til eller stille spørsmål ved. De kommer sannsynlig vis aldri til å lære seg å sette pris på friheten, på ytringsfriheten, på ideen om det selvstendig tenkende og følende menneske, på nødvendigheten av å spore eller bane og integrere seg inn i fakta på bekostning av lojalitet og tilhørighet i det sosiale eller de religiøse overbygningene de er avhengig av, særlig de implisitte forutsetninger, personlighetskonstituerende faktorer som alltid da må bli liggende i mørke, (som et hellig mørke, som et eksistensielt skremmende og allmektig tabu av tunge og overmektige tankebygninger,  som aldri kan diskuteres, aldri kan kritiseres eller bli stilt til ansvar og underlagt refleksjon og kreativitet).

Ghozlan frykter reaksjoner fra sitt ikke-muslimske land, sin ikkemuslimske kultur, sitt ikkemuslimske system. Han frykter imidlertid Allah og det allahianske helvete mer. Han er engstelig for hva Hamas vil si hvis han selv ikke sier de riktige tingene, på Hamas egne premisser. Han ser selv selvfølgelig ikke at han knuges av servilitet, kravet fra omgivelser om at han føyer seg og går i takt, med løfte om at det venter en lønn hinsidig.

Han ser ikke hvor servilt betinget emosjonelt korrekt han må være, og hvordan denne serviliteten bidrar til å forme ham som et menneske som gjør seg totalavhengig av lover, normer og regler som binder, på bekostning av mer frigjørende konsepter, - og i personlig relasjon til en helt annen og mer radikal Gud. En Gud som er Kjærlighet.

Ghozlan må ha et svært usikkert forhold til sin egen religion, hans egen gud; riktig nok kan han oppløftes av visse uforanderlige dogmer som gir ham metoder og instrumenter til å spre frykt (for terror), for slik å få satt seg i respekt. Han kan ha blitt avhengig av slike doktriner, fordi de kan oppfattes som virkemidler som objektivt sett tjener hans eget ego og image. Det føles sikkert godt å kunne bygge på det guddommelige – slik får man jo som oftest rett, for hvem kan kritisere gud? Er det ikke gud som har det absolutt sikre og siste ord?

Ghozlan vet at han kan si og mene hva som helst her i landet. Men han vet også at han ikke kan si hva som helst overfor Hamas og hele «umma», det verdensvide samfunn av hellig troende verden over.

Han vet at vår Konstitusjon eller Grunnlov er svak, fordi den gir for mye frihet, fordi den stoler mer på individets samvittighet og ansvarsfølelse enn på et ofte bare så altfor ofte ytterst urolig og utydelig flertall av meningsbærere, som ikke har noen uforanderlige og evige – og guddommelig forordnede en gang for alle - lover å forholde seg til. Vi har menneskeskapte lover; de har guddomsgitte lover å operere ut fra. Og det er disse Ghozlan forholder seg til, setter sin lit til og venter seg alt godt fra, i all nød. Han skjønner kanskje ikke at den vissheten han har, også tvinger ham i visse relevante forhold til å lyve og hate.

Og er han ikke nå i nød? Er han ikke alltid i nød, sett ut fra islams gudegitte konstitusjon?

KORANEN ER VÅR GRUNNLOV

PROFETEN ER VÅR LEDER

JIHAD  ER VÅR VEI

OG DØDEN VÅR ER VEIEN FREM … her

 

Svært få i Norge i dag – til og med – skjønner at ovenstående gir de troende en guddommelig hjemmel (et urokkelige fundament) for å erstatte vår Grunnlov med Koranens og sharias grunnlov.

Denne blir antakelig for usikker og for «menneskeskapt» for Ghozlan, (nok en grunn for irrasjonell frykt, ja, reell fobi for det egne, så å si):

… the Declaration’s preamble: “We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty, and the pursuit of Happiness.” The new nation was created to “secure these rights,” not to bestow or create them, and it “derives [its] just powers from the consent of the governed.”­­

Men han benytter seg flittig av erklæringens innhold og de rettigheter den gir; det gir ham trygghet, ja, visshet, og han vet han kan utnytte den til fulle, slik som forventet er at vi alle skal nyte og bruke den, på demokratisk grunnlag. Merkelig nok ligger her er grunnleggende svakhet i vårt frihetsgrunnlag. Og Ghozlan vet det. Men dette forstår ikke den sløve Ola Nordmann, og Ghozlan vet også dette, noe som i seg selv gir ham håp for fremtiden … et sterkt håp, som bygger helt spesifikt på Allah’s løfter og ingen annen gud.

Ghozlan om selvmordsmyrding:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/09/mer-om-nsket-fra-de-syndfrie-om-mer.html

 

Rita Karlsen er et menneske som våger, og jeg skjønner ikke at hun tør, (for å si det slik, for å få frem at det er beundringsverdig av henne:

https://www.rights.no/2023/11/mangelen-pa-kritisk-journalistikk-er-smertelig/

 

Det samme kan siers om Julie Dahle, også hun på HRS:

https://www.rights.no/2023/11/basim-ghozlan-israel-har-ikke-rett-til-a-avvikle-hamas/

 

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/er-basim-ghozlan-antisemitt.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2012/10/oversettelse-som-ikke-er-noen.html

 

Mange linker til relevante artikler:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/randi-rosenquist-vs-basim-gohzlan.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2023/08/hvem-styrer-klodens-ild-i-dag-prometheus.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/makt-bak-begrunnet-og-rettferdig-hap.html

 

Mange relevante linker:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/et-flaneri-om-flytende-sex-normativ.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/jonas-gahr-stre-pa-nippet-nr-en-ddsdom.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/carl-schitz-wibye-og-bl-bin-salman.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/de-kollektive-bedrag-og-de-kollektive.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/haster-det-med-mer-integrering-mer.html

Tatt fra Halvor Fosli’s «face»:

(Jurist) Cecilie Hellestveit svarte på et spørsmål fra Alexander Zlatanos Ibsen i går:

"– Har vi grunn til å tro israelerne på at Hamas benytter sykehus som Al-Shifa kynisk og militært?

– Jeg noterer meg at det er et gjennomgående argument fra israelsk hold.

Men israelske myndigheter har ikke anledning til å drive målutvelgelse ut fra en presumpsjon om at et sykehus benyttes militært. Det må kunne underbygges i hvert enkelt tilfelle at medisinsk infrastruktur blir benyttet militært.

De må også kunne vise til at de har gitt advarsler og anledning til evakuering. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at dette har vært et modus operandi for Hamas tidligere.

Det må være snakk om svært konkret etterretningsinformasjon og gjerne fra flere kilder. Men her må man være oppmerksom på hva som er målsetningen.

IDF kan angripe deler av Shifa for å nøytralisere militære kapasiteter som utgjør en trussel mot egne styrker.

En annen type angrep kan dreie seg om ren overtakelse av kontroll over en infrastruktur slik som dette sykehuset. Jeg har for lite innsikt i planene fra IDF for å kunne bedømme hvorvidt de pågående kampene inngår i scenario a eller b. Dette vil påvirke hvilke skader som kan tolereres.

Informasjonen som kommer fra Hamas og IDF utelater sentrale elementer som må med for å kunne vurdere angrepene folkerettslig.

Summa summarum vet jeg for lite om hva som er situasjonen ved Al Shifa og hva som egentlig er IDFs målsetting."

--

Det er fornuftig å være avventende. Altfor mange bruker sterke ord uten kjennskap til fakta, alle fra Erdogan til lederen av Leger uten grenser i Norge.

I løpet av få timer eller dager vil vi vite mer. IDF har skapt stor fallhøyde.