Som nevnt før, som om det skulle være relevant, så liker
jeg litterære montasjer og collager, for livet er et mylder med bevegelige
mønstre og perpatier; egenskaper som gjør det mer levelig og interessant og
mindre forutsigelig, men dog – det krever en viss tålmodighet og evne til å la
seg overraske av noe sant. Nei, livet er ikke bare et lineært eller cerebralt prosjekt
og absolutt ikke noe tvetydig endimensjonalt eller komplett emosjonelt
eksperiment. Å få med seg alt, er like vel umulig; å få med seg plottet er
paramount; å få med seg minst mulig har intet poeng; hva har forresten Huitfeldt
med Stefanus å gjøre? Kanskje litt vel mye. I hurtige innhogg av bilder og med ord
som forflyktiges av ens pust. Vet du at lyden av vårregn i håret er taus?
Vi begynner med et sitat som sier det selvfølgelige som
ingen i «medstrøms» ser er selvfølgelig:
Volden i Sverige handler om noe langt mer enn «kriminalitet» (+) , Hans Rustad:
Sverige er fanget i en spiral av vold, og det går ingen
klar grense mellom kriminalitet og andre typer vold. Volden reflekterer islams
vesen: Det er intet skille mellom tro og politikk, mellom likvidasjoner og
æresvold.
Hæ? sier de dorske norske.
Innledning: “It was the week before December 25, midday on a mild Monday, and the muezzins of London were chanting the glory of Allah and how there was no other god but him…”.
This is how “1985”, the prophetic novel by Anthony Burgess, the author of “A Clockwork Orange,” begins. He wrote it in 1978 and it looks like the portrait of the West in 2023. Paradoxical and unpredictable, Burgess, writing in the Guardian of December 31, 1989, wrote that “the old opposition was between the free world and the communist world. The new opposition will not be with atheistic communism, but with fundamentalist Islam…”.
The Islamic adhan is not like the tolling of bells’ in churches: it is a political and religious declaration of conversion, submission and conquest.
Islam is always about its visibility in the public space. A visibility that is ensured with sight (mosques, street prayers, veils), hearing (call to prayer from the top of minarets, sermons, teachings in Arabic) and food (halal meat). A conquest project.
Remember Erdogan's 1999 statement: "Mosques are our barracks, domes are our helmets, minarets are our bayonets, and believers are our soldiers." The meaning is clear.
The current Democratic Mayor of New York Eric Adams has great news for anyone who likes to be woken up by Islamist shouts of conquest in the morning. The Islamic call to prayer will be public every Friday and during the holy month of Ramadan. Without asking permission of his constituents.
Minneapolis in April became the first city in America to broadcast Islamic prayers five times a day, starting at 5 in the morning.
In Hamtramck, Michigan - the American city with a Muslim majority - the calls to prayer begin at 6 in the morning.
Who has really won the "war on terror" if even in New York the muezzins will freely call to submission from all the mosques?
In Europe in the last five years the muezzin has taken hold in all, absolutely all, the capitals: in 2017 in Sweden, in 2019 in Holland, in 2020 in England, in 2021 in Germany…
And after the muezzins? That is when the domino effect takes form: minarets, halal food in schools, veils and burqas, public prayers, rampant censorship in society, churches converted into mosques, sharia courts, Arabic street signs, Ramadan lights, the Jews who leave, even laws protecting the Koran. Criticism is denied as islamophobia.
Multiculturalism is a win win situation for Islam.
https://www.israelnationalnews.com/news/376931
Kommentar: «Norske dorske» vil gjøre ovenstående til et
spørsmål om decibel. Ytterlige kommentar unødvendig.
Hva har nettopp skjedd? Og hvorfor?
Sak 1.
Vi kan begynne med utenriksminister Huitfeldt. Hun er kunnskapsløs, kanskje bare uaktsom, kanskje ut fra rent hjemlige politiske hensyn. Hun vil irettesette Iran. Landet må minnes på eller trues (?) til å overholde ytringsfriheten. Det er litt av en frekkhet – vil iranske fundamentalister si. De vil si at vi har vår praksis. Vi har våre lover, og de er universelle. Nettopp vi. Nettopp vi som tror på Allah og profeten, hvilket innebærer sharia, absolutt. Og vi har trosfrihet. Vi er sikret av «menneskerettene».
Hva?
Huitfeldt vet kanskje ikke dette: At f eks Taliban og Iran kan
vise til Gud (Allah). De kan fortelle henne å dra sin kos, for Huitfeldt har
ingen Gud, har ingen tro, ja, ingen egentlig religion, hun har ingen Gud å vise
til. Og vet hun ikke at å ikke ha en gud er det samme som å gå mot gud, Allah, som
er allmektig? Hvem kan gå mot gud (Allah) og seire?
Hvem har største makt, den gudløse eller den allahtroende?
Hvem vinner? Jo, Huitfeldt har bare menneskeskapte lover å holde seg til. Hun kan pukke så mye hun vil, men hun har ikke Gud (Allah). Hun har bare vilkårlige lover å holde seg til, lover som kan forandres. Vi har uforanderlige og evige lover å holde oss til, lover enhver muslim skal holde og forholde seg til. Huitfeldt tror hun vet bedre, vil Taliban si, og dessuten er hun kvinne, - og hva sier Koranen om kvinner?
Og så enkelt er det. Huitfeldt kan ikke komme der å snakke om «ytringsfriheten», som om hennes «ytringsfriheten» er en substans alle mennesker i hele verden vær-så-god skal ta til seg og implementere.
Taliban vil si at Huitfeldt står for imperialisme, undertrykkelse, vold i denne «frihetens» navn. Den er i grunnen uttrykk for fascisme, kapitalisme, rasisme og islamofobi, vil Taliban kunne si. Idet de viser til Gud (Allah), selveste guden, som altså Huitfeldt ikke har.
Hvem vil vinne? Vill ikke Gud, som NRK kaller Allah (hvilken brøde), vinne? Har Huitfeldt nen sjanse til å bli hørt? Hvorfor skal vi underlegge oss Huitfeldt og ikke Gud (Allah), vil Taliban si. De vil f eks legge til: Kvinnens plass er i hjemmet. De skal oppdra barna, fordi Gud (Allah) vil det. Det fremgår av Skriftene, som er hellige, skrifter som Huitfeldt faktisk fornærmer og krenker, sammen med Allah og hans profet.
Det er dette Huitfeldt ikke forstår. Er det kanskje fordi
hun er fullstendig gudløs?
Ekstern kommentar:
Huitfeldt ber Iran respektere ytringsfriheten, Erling Marthinsen: Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ber iranske myndigheter respektere ytringsfriheten i forkant av årsdagen til dødsfallet til Mahsa Amini.
– Ett år etter Mahsa Aminis tragiske dødsfall og de store protestene som kom i kjølvannet av dødsfallet, er menneskerettighetssituasjonen i landet fortsatt alvorlig, sier Huitfeldt.
– Iran må respektere ytringsfriheten og forsamlingsfriheten, sier hun og lover å fortsette å ta opp bekymringen med Iran og i FN.her
Sak 2:
«Det var trist dag for muslimer i hele verden. Når en liten men ekstrem og illsint mobb tror de gjør islam en tjeneste ved å rasere og brenne 25 kirker og et helt kristent nabolag. 500 uskyldige, lutfattige familier er gjort hjemløse.
Stefanusalliansen jobber hver dag for trosfrihet i Pakistan: At pakistanske Sunnimuslimer, skal dele goder og gjøre det trygt for kristne, hinduer og andre minoriteter. …
16. august ble et kristent
nabolag Pakistan lagt i ruiner og aske av en muslimsk mobb. …
Vil du være med å trå til?
Stefanusalliansens partner, Human Friends Organization (HFO) var raskt på plass i Jaranwala for å møte ofre og samle fakta om det brutale og knusende angrepet. . Les mer her >>
– Jeg sendte barna mine til slekten min i byen Rawalpindi. Selv klatret jeg opp på et tak for å så hva som skjedde. En rasende mobb ledet av en muslimsk mullah nærmet seg. De ropte slagord om å ødelegge husene våre. Shabaz Maish.
– Jeg har vært i katastrofeområder før, men
dette er så grusomt at jeg knapt har ord nok når jeg skal skildre og fordømme
dette. Sobia Shah».
«Som kristne står vi sammen med alle som møter trosovergrep! BLASFEMILOVEN I PAKISTAN
Paragraf 295-B i straffeloven, forbyr å fornærme islam. Paragraf 295-C forbyr å krenke profeten Muhammeds navn. De dømte risikerer dødsstraff. I august ble minstestraffen fastsatt til ti års fengsel. Nå er også konene til profeten og andre nære omfattet av blasfemiloven. … «
«Passive pakistanske myndigheter hjelper ikke! Vil du hjelpe? Nyhetsoppdatering
9. september: Vår partner HFO, forteller at hjelpen kommer
frem! Distribusjonen av mat, klær, sengetøy og hygieneartikler pågår for
fullt. Men situasjonen i Jaranwala er spent. Søndag 3.9 ble en prest i
Jaranwala skutt og skadet. Og trusselen mot de kristne er fortsatt stor. …»
Kommentar: Det viser seg snart at det « Stefanus» forteller ikke er helt treffende eller sant; at det i det minste er en halv løgn, et triks mange med store emosjonelle komplekser benytter seg av, både titt og ofte, se denne som behandler myndighetenes innsats:
Mer godhetsdramatikk fra Stefanus:
De kristne familiene ser en flokk høyrøstede demonstranter samle seg. De frykter hva som vil skje. Lokale ledere forsøker å stille opp for dem i møte med en rasende folkemengde som blir større og større. … Inne i Jaranwala kommer mobben. De er væpnet med stokker, jernstenger, fyrstikker og høyantennelig materiale. De tenner på hus. …
Tilsvarende tragedier har skjedd før. Når folk fra religiøse minoriteter i Pakistan anklages for blasfemi, blir angrep ofte rettet mot hele samfunn
Det vil ta tid å bygge opp hjem og kirker igjen. I
mellomtiden trenger de hjelp til å overleve. Mat, kjøkkenredskap, sengetøy og
hygieneprodukter er det det er størst behov for akkurat nå.
Kommentar: Stefanus kommer ikke med noen tidslinje, selv om Stefanus holder åpent sitt kommentarfelt, og hvor det altså ikke opplyses at også myndighetene har kommet til unnsetning og/eller planlegger å gi mer hjelp. Kanskje mye mer hjelp enn den Stefanus selv kan yte. Like vel velger Stefanus, etter at myndighetene har vist seg å være høyst aktive, å fremstille seg selv som den som virkelig hjelper mens myndigheten holder tilbake.
Grunnen til dette kan være at Stefanus ønsker å samle inn mer penger, enn de ellers ville ha gjort, før det opplyses om at myndighetene trer til. Stefanus tjener penger på innsamlingen, skal vi tro vanlig praksis, der innsamlingsaksjoner etter loven trekker 40% av innkomne midler til egen «administrasjon».
Jo lenger man tilbakeholder info om de pakistanske myndighetenes
innsats, jo mer penger ble det med andre ord på Stefanus, som er en stiftelse,
nå med statsstøtte. Foreligger en kriminell tilsnikelse her?
Når red Morken, in persona – vil jeg tro - kommenterer denne
saken, kan han ikke unngå å ta stilling til hvem som er de sanne muslimene i
dette bildet, og hvem som ikke er det. Han bør også forsøke å finne ut hva som
er sann islam og hva som ikke er der, så langt det rimelig vis lar seg gjøre,
ut fra alle tekster som binder enhver muslim.
Når han omtaler mobben, gis det inntrykk av at denne ikke består av sanne muslimer, men tvert imot som ikke-muslimer: En mobb er bare en mobb, det har ingenting å gjøre med islam, ja, mobben kan aldri ha noe med sann og virkelig islam å gjøre, får vi inntrykk av. Mobben har helt andre hensikter enn å misjonere for virkelig islam; Stefanus har alt annet for øye enn selve islam, som anses som en irrelvans eller en biting.
Når mobben så bruker organisert vold, kan mobbens agering ikke ha noe med trosfrihet å gjøre. Den driver kun kriminell virksomhet og handler stikk i strid med landets lover, et land som altså har strenge blasfemilover, islamske lover, lover som faktisk krever dødsstraff for blasfemi og hvor det praktiseres strenge straffer nettopp for blasfemi, oppkonstruert for anledningen eller ikke.
Mobben kan derfor si
at de utøver den makt og den plikt de her etter landets konstitusjon. Når
mobben like vel handler uislamsk, må mobben derfor ha satt seg ut over rent
prosessuelle lover, ikke materielle lover, som regulerer
forholdet til blasfemi i prinsippet, i henhold til islam selv.
Derfor kan Stefanus anklage mobben for å ha handlet kriminelt, fordi den ikke forsvare trosfriheten, men tvert imot angriper den med voldelige midler.
Mobben kan imidlertid påberope seg å handle i henhold til islam og den islamske verdens egne spesifikt muslimske menneskerettigheter, rettigheter innen islam som bl a forbyr blasfemi og apostasi.
Mobben og myndighetene har med andre ord samme målsetting, men
tolker sitasjonen ulikt, og ulik situasjon, ulike metoder eller strategier. Man
renker ulikt om hvordan man som muslims skal forholde seg ad hoc. Både aktuell
mobb og aktuell myndighet tenker islam; man er bare uenig om form, tid og sted.
Islam forblir den samme. Og det er her roten til ondet ligger.
Myndighetene – regimet - kan vise til formelle regler, prosessuelle bestemmelser. Derfor kan også de islamske myndighetene stille mobben til ansvar, ikke fordi mobben har handlet i strid mot islam proper. Derfor støtter myndighetene de kristne og betaler erstatning ved å bygge opp igjen eiendommene som ble ødelagt under mobbens herjinger. Man skulle derfor tro at mobbens herjinger ikke har noe med islam og muslimer generelt å gjøre. Men da ser man svært selvbetjenlig bort fra at islamsktroende – alle - faktisk har en og den samme plikt til å hate ikke-muslimer, både kristne og jøder, selv om både kristen og jøder i visse vers i Koranen omtales på en positiv måte.
Vi skal også merke oss at kristne, betraktet som dhimmier,
og sett i lys av «dhimmipakten» som rettskilde også den dag i dag, ifølge
islamsk rett alltid hatt rett til beskyttelse innenfor det islamske området.
Myndigheter som ikke overholder denne plikten, kan kritiseres for ikke å
overholde denne «kontrakten» på rent juridisk grunnlag. her
og her.
I hvert fall teoretisk.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/10/nar-ikke-hate-blir-en-synd-mot-allah.html
http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/har-muslimer-plikt-til-hate.html
Forskjellen mellom hvordan mobben og myndighetene tenker, grunnleggende, ut fra islam proper, må i praksis være svært liten. Det dreier seg om synet på og praktiseringen av prosess, ikke innhold, pluss makt og konteksten for øvrig, men det som står fast er at islam selv forordner de straffene begge «parter» er avhengige av, når det kommer til stykket.
Det er slik sett ikke trosfriheten i landet Stefanus kjemper
for å bevare, det er regimets rett til tolkning av prosessuelle regler som Stefanus
nå så bravt kjemper for å bevare. Stefanus må være klar over at å kjempe for
vestlig ytringsfrihet i strikte muslimske land aldri vil lykkes så lange islam
består som vesentlig maktfaktor. De vet at islam ikke kan tillate den grad av
trosfrihet vi og muslimene nyter godt av her i Vesten. Jfr Kairo-erklæringen, her
(Men selv her i landet, med trosfrihet, lever mange muslimer
i frykt når de benytter seg av denne trosfriheten når de f eks konverterer
eller begynner å stille fundamentale spørsmål. De har trusselen om dødsstraff
for frafall hengende over seg selv om de fleste muslimer her vet at de kan
følge landets lover, på bekostning av islamsk rett proper). Vi vet at det
påhviler en plikt for enhver muslim hvor han nå enn befinner seg her i verden å
føle imamenes fatwaer eller dødsdommer for blasfemi, sml. Rushdie-sakene.
Når situasjonen er slik den er i Pakistan, kan man lett få seg til å tro at terrorister/mobber i islamske land ikke har noe innenfor islam å gjøre i det hele tatt og at myndigheten – innen islam – og vanskelig for å tro at myndighetene faktisk har virkemidler for hånden, virkemidler som ikke kan anses for å stride mot islam, men virkemidler som føler dirkete av islam. Det viser seg imidlertid at dette de facto er en livsfarlig situasjon ethvert muslimsk regime kan komme ut for når muslimer selv forsøker å undergrave eller styrte regimer fordi disse mener at de er mer islamske enn regimene. Vi har sett dette forekomme i bl a Egypt, og da kan det, på sikt, også faktisk komme til å gjelde her i landet, eller et hvilket som helst europeisk land, på sikt – vi kan godt snakke om minst 100 år, se denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/fremtidens-terror-i-norge.html
Når vi nå vet at muslimske naboer hjelper de kristne som har
fått ødelagt sine eiendommer og sine leveveier, og at også de
islamskfundamenterte myndighetene trer til med praktisk og økonomisk hjelp, skulle man
kanskje tro at det i realiteten ikke var behov for Stefanus’ hjelp, finansiert
ved en pengeinnsamling hvor stiftelsen selv kan behold 40% av alle de
innsamlede midler, et forhold jeg ikke kan bekrefte, men som ligger nær å
slutte, for skulle Stefanus ha pålagt seg en annen lovbestemt praksis og sendt
hvert eneste øre direkte til hjelpearbeidet, så er det grunn til å tro at den
ideelle stiftelsen hadde vært interessert i å kringkaste dette til
offentligheten, noe stiftelsen ikke har gjort, meg bekjent.
Hvorfor er Stefanus så snar på labben her og starter
innsamling før situasjonen er bedre avklart, spesielt i forhold til
myndighetene, og ikke bare overfor de snille muslimske naboene som hjelper de
kristne å flykte og redde seg?
Jeg tror forklaringen er like enkel som den er kynisk, sett fra
stiftelsens side. Her får ikke bare stiftelsen selv, men også alle som støtter
den, en svært beleilig anledning til å vise hvor store dydsapostler de er, hvor
ikke-islamofobiske de er, hvor emokratiske (ironisk) de er, hvor
empatiske de er. De får vist at de er det omvendte av «white-supremaschistiske»
og antiimperialistiske de er, hvor tolerante de er, lite rasistiske, og, kort
sagt hvor servilt betinget emosjonelt korrekte de er, (en ironisk, men samtidig
treffende betegnelse de selvsagt selv vil ha seg frabedt å få på seg, på det
sterkeste).
Det påfallende og bisarre her er at Stefanus trer til for å hjelpe folk som ikke har bedt dem om hjelp. Ja, slik kan det se ut fra slik Stefanus selv fremstiller det.
Det ser ut for at de kristen her handler ut fra ren
opportunistiske motiver, via innsamling, for å vise sitt store hjertelag, et
hjertelag de antar er umulig å angripe eller kritisere, fordi jo stiftelsen her
bare handler etisk korrekt og helt i samsvar med opinionen eller folkemeningen.
(Det er naturlig å føle behov for å hjelpe, selvsagt).
Stiftelsen ser ingen mulighet for at den er dratt inn i det jeg vil kalle et «hypermagisk plott» eller en strategi der den «tilsynelatende» empatiske hjelperne i realiteten – og ikke minst mentalt - stjeler fra den eller dem de offisielt hjelper. Å hjelpe forutsetter her at det forefinnes et offer, som trenger hjelp. Ofte vil ofrene virkelig være ofre som trenger hjelp, og disse får da en uforbeholden hjelp, ut fra ren hjelptrang og rene motiver.
Når hjelperen produserer eller konstruerer ofre som i
virkeligheten ikke er ofre, eller som bare i liten grad er ofre, og da ofre som
ikke ber hjelperen eller noen andre om hjelp, der kan denne hjelpen lett
forklares ved at hjelperen forsøker å tilrane seg en sympati på «offerets»
bekostning, en sympati som ikke tilkommer ham, men som han like vel kan nyttiggjøre
seg i form av en ny kraft som gir ham selv større anseelse og sympati. Hjelperen
overfører på seg selv den magiske virkekraft det ligger i dette å være et
offer. Han lukrerer på andres nød. Spesielt ufyselig er dette der offeret som
produseres overhodet ikke har bedt om hjelp.
Han har da ranet er kraft fra «offeret» selv han ingen rett har på, en kraft han ikke burde ha etterstrebet, men snarer frasagt seg, og tatt avstand fra, hvis man hadde evne til selvrefleksjon, slik det hør seg og bør seg. Gjør han ikke det, lever han på illusjoner som bare kan forsterkes hvis personen fremviser eller utvikler narsissistiske tendenser, tendenser som ikke er så lett å oppdage, når man arbeider som en hjelper blant andre hypermagiske hjelpere med de samme «malingente» emosjonen som dem selv. (her og her).
Det viser seg nå utrolig nok at for de mest hypermagiske og entusiastiske hjelpere så eksister egentlig ikke islam i det hele tatt, selv om man er helt avhengig av å bruke islam som et begrep og ikke bare en betegnelse.
På den ene siden kan de så kjekt og bravt hevde at de
arbeider for trosfrihet innen islam, samtidig som de bør se, vite og forholde
seg til at islam proper ikke tillater trosfrihet, uten at islam oppløser seg
selv innefra en gang for alle. På den annen side opererer de altså som om islam
proper ikke eksisterer. Man synes å være fullstendig hjernevasket av den snille
og velmenende universitetsmannen Hjærpe og hans ge-liker:
Hjærpe i Politisk islam s 7 ff: Islam «eksisterer ikke», ikke i samme mening som et bord eller
en stol eller et enkeltmenneske gjør det, like lite som kristendom, eller
marxismen, eller arbeiderklassen «eksisterer». Det er et spørsmål om
abstraksjoner, generaliseringer og språklige konvensjoner. La oss sammenligne
med et språk. Det svenske språket eksisterer heller ikke som en avgrenset
entitet og ingen svenske har de samme konnotasjoner overfor de samme ordene. Det
finnes ikke to svensker med samme ordforråd eller språklige stil og som har
nøyaktig samme objektive kriterier for hva som er svensk eller ikkesvensk i
språket. Men vi kan avtale hvilke kriterier vi skal legge til grunn. Ord som f
eks «arbeiderklassen» kan referer til klasen vilkår, dens funksjon, den
utvikling etc. Det finnes ikke et enkelt menneske eller noen individuell
arbeider som stemmer med vår beskrivelse i alle enkeltheter og ordet
«arbeiderklasse» eksisterer ikke på samme måte som den individuelle arbeider.
Hva menes med islam? … det som eksisterer … er
enkeltmenneskene, hundretalls millioner av dem kan si «jeg er muslim», men ikke
for to av dem innebærer dette samme sak. For den enkelte er islam det samme som
hans egen oppfatning av hva islam er. Desto mer engasjert han er, jo klarere er
tendensen til å objektivere oppfatningen, og å skille mellom rett og falsk
islam. Man tyr til kvasiobjektive kriterier som utskiller fra islam andre
individer, uavhengig av deres egne utsagn. Når man så kommer frem til en «islamologi»,
sitter man igjen med abstraksjoner og generaliseringer på grunnlag av utrolig
mange enkeltheter, motstridende eller samstemmige fenomener som man ordner i et
mønster, mønster som naturlig nok får frem både sammenfall og brytninger. Det
som da presenterer seg er imidlertid ikke virkeligheten, det er en beskrivelse.
Et eksempel fra Edward W Saids bok Orientalisme:
Islam er blitt fundamentalt feiltolket i Vesten – det
reelle spørsmål er om det i det hele tatt kan eksiterer noen sann
representasjon av noe som helst … eller om representasjonen så å si ligger i
språket først, og så i kulturen, institusjonene eller i den politiske maktsyke
til den som representerer. Hvis det siste er tilfelle, slik jeg tror det er, så
må vi være rede til å akseptere det faktum at en representasjon er eo ipso
implisert, innvevd, sammenflettet med ganske mange andre ting ved siden av «sannheten»,
som i seg selv er en representasjon. Dette medfører da metodologisk at man ser
representasjoner – eller misrepresentasjoner – i en allmenning av språk- eller
leke-spill definert for dem, ikke ved
noen egentlig eller naturlig innbygd felles fundament alene, men ved en viss
felles historie, tradisjon eller allmenntale.
For å ta et eksempel: Et kart er ikke virkeligheten selv.
Opplevelsen av kartet har ingen likhet med virkeligheten selv. Kartet – dvs
representasjonen – derimot, gir oss muligheten for å orientere oss i den
virkeligheten det representerer. Det finnes bra og dårlige kart. Oppfyller de
sin hensikt? Noe arbeid uten hensikt, finnes ikke. Analogt er
religionsvitenskapen valg av terminologi og metoder. Vi gir stipulative
definisjoner av begrepene. Vi anvender «triangulærpunkter» som vi utplasserer.
Det finnes naturligvis da ingen individuell muslim, og heller ingen bevegelse,
som helt og i enhver sammenheng befinner seg på noen av de angjeldende
punktene. Men ved hjelp av dem kan vi plassere visse fenomen, en viss adferd,
visse reaksjoner og måter å argumentere på i en beskrivelse som det lar seg
gjøre å viderekommunisere og som da muliggjør vår orientering i enkelhetenes
mangfold.
Vi søker å beskrive islam som et kommunikasjonssystem, et kompleks av tolkningsmønstre og referanserammer. Å sammenligne med et språkstudium kan være nærliggende. Vår oppgave er å oversette og vårt problem ligner oversetterens. Hvilken oversetting er best? Den ordknappe? Den ideomatiske? Hensikten er at den kunnskap som formidles skal gi mulighet for å tolke adferd, holdninger, uttrykkssett som bevisst eller ubevisst har sammenheng med islams historie og islamsk autoritet. Vi ønsker å finne kommunikasjonsbare mønster i den uendelig massen av enkeltfenomener som finnes i den muslimske verden. Det vi setter høyest er kunnskapenes prognoseverdi … som kan danne grunnlag for kloke beslutninger og at disse ikke får utilsiktede konsekvenser. … Vi oppdager vår egen kulturs rolle og i hvor høy grad våre tolkninger av det som skjer, våre reaksjoner og vår adferd er kulturbetingede og altså ikke medfødte eller selvinnlysende. … islamologien skal gi sitt bidrag til å bygge bro over kommunikasjonskløfter som øker spenninger og motsetninger i verden – og som forårsaker feilprognoser.
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html
Man kan spørre seg om «mobben» virkelig eksisterer ut fra det ovenstående. Stefanus anser ikke mobben som bestående av muslimer, (fordi de jo ifølge regimet ikke handler og tolker islam slik som dette tilfeldige regimet gjør akkurat her og nå). Samme hva disse vil si om seg selv og islam, samme hvor mye de lovpriser islamske dogmer, samme hvor mye de identifiserer seg med islam, og samme hvilke konkrete hjemler i Koranen og Skriftene de vil hevde og handle ut fra, vil de ikke kunne passe inn i noen definisjon av islam, slik Stefanus ser det. Heller ikke vil man ut fra en slik innfallsvinkel kunne si at topp-lærde muslimer ved Al-Azhar-universitetet i Kairo var muslimer da de sa at ISIS handlet helt i samsvar med islamsk lov, rett, praksis og tradisjon, eller etter islam som konstitusjon per se.
Når Stefanus åpner en debattspalte under denne saken på Sefanus
Face-book side, kan man være fristet til å tro at de selv har skrevet
innleggene, fra eksterne aktører, både positive og negative. På den måten kan
de sikre seg mot kritikk og samtidig fremstå som ekstra uangripelige. Samtidig som
de kan gi inntrykk av at de er så liberale at de kan slippe til andre meninger
og synspunkter.
Ser man på den «debatten” som oppstår, kan man altså få
inntrykk av at Stefanus selv skriver både motmeninger og svar på disse. Det
skjer ikke uten selvsikkerhet og brynde. Redaktøren eller redaktørene svarer
gjerne på innlegg fra aktører som formulerer seg både utydelig og impulsivt, og
til og med uten etisk ryggdekning, og disse bør redaksjonen ignorere i stedet
for å behandle nedlatende og selvsikkert. Svarer man på et «håpløst» innlegg
med moralsk og servilt betinget emosjonell korrekthet og harme, kan man lett
oppfattes som like nedlatende og håpløs som de man kommenterer eller forsøker å
tilbakevise. Hele «prosjektet» tjener på den måten til å befeste alle høye
tanker om eget image og behov for anerkjennelse.
Jeg henter frem noen eksempler:
Innlegg: Helt fantastisk at dere klarer å lage et
offernarrativ av de som har utført ugjerningene. Men dessverre har dette blitt
vanlig i kristne kretser
Stefanus svarer: Nei, vi har ikke gjort angriperne til offer. Du vrangleser med
anti-muslimsk vrangvilje.
Først en morsom en: Når en aktør skriver noe sånt som at "vi - Norge - har åpne grenser", svarer Stefanus bryskt og med et kontant: Nei, vi har ikke åpne grenser.
Her ser vi i utgangspunktet hvor fast Stefanus henger i sin selvrettferdighet, sitt infleksible sinn, hadde jeg så nær sagt, og i sitt behov for å spre sin selvsikkerhet, og manglende grep om slike ting. Det er komisk.
…
Svar: Nå må du gi deg. Vi samler til penger til hjelp
for kristne ofre for islamistisk ondskap.
Så forteller vi hvem som hatet og ødela - og hvem som forsvarte de kristne. Det
er komplett uforståelig hvordan du feilframstiller og banner. Du må gjerne
finne deg et annet forum enn dette.
… Du fortsetter med å slenge rundt deg med grunnløse påstander om andre - det å
kritisere deg for banning, legger du ut som ‘støtte til en totalitær ideologi
som oppfordrer til drap på deg selv’. Dette er grovt usaklig og direkte
ukristelig. Det hjelper ikke å legge ut liste over Jesu fortrinn.
… Du fortsetter å spre grove løgner om andre. Og later som du er talerør for
Jesu godhet.
Vi samler ingen penger til kristne offer for islamistisk ekstremisme og har
rost de muslimer som ga hjelp til kristne naboer som ble angrepet av
islamister. Og uttrykt sorg over grusomheter i islams
navn. At du utlegger dette som støtte til en voldelig ideologi, er
absurd. På vår Facebook- side har slike grove forvrengninger intet å gjøre.
Punktum!
Kommentar: "Grusomheter i islams navn" skriver Stefanus. Her forsvarer Stefanus en islam som ikke eksiterer, eller som eksisterer for det meste i Stefanus' eget servilt betinget emosjonelt korrekte begrepsapprat og som avslører en underliggende holdning hvor illusjon normativt er å foretrekke fremfor realitet.
Videre: … Vi støtter ikke Muhammed og vi fordømmer på det sterkeste
islamistisk ekstremisme og vold. Du, derimot, gjør alle muslimer medskyldige
i ekstremistenes vold. Slik demoniserer du alle muslimer og fremstiller alle
som farlige. Det er en veldig farlig holdning. Slutt med demonisering - og
slutt å spre løgner og late som du forsvarer kristendommen.
Innlegg: Samtidig som vi har debatt om brenning av Koranen går
muhammedanerne til angrep på kirker som de brenner ned. I Syria kastet de
kristne utfor taket på 10 m høye bygninger. Skal vi gå på kne for denne gjengen
fundamentalister? Muslimene sprengte ned figurer i Afghanistan som var svært
gamle uten st de fikk noen kraftig reaksjon.
Svar: Vi må snakke sant om de som bruker vold og terror,
bryter loven og krenker trosfriheten. Ikke gå på kne for dem. Men, de
ekstremistiske muslimene bak ugjerningene i Pakistan representerer heldigvis
ikke alle muslimer. F.eks de muslimske naboene til de kristne som fikk hjemmene
sine ødelagt prøvde å beskytte og hjelpe mot mobben.
… Hva sier du om de muslimske naboene som hjelpte de
kristne? … Er ikkje naboane muslimar?
Innlegg: Islam handler om Hat for alle som ikke er Muslim
Svar: … og slike kommentarer bidrar til enda mer hat. Bidra heller med støtte
til de kristne, slik mange muslimer gjør.
Stefanus ingress og begrunnelse for innsamlingen:
En ekstrem og illsint, muslimsk mobb raserte og brente 25
kirker og et helt kristent nabolag. En sorgens dag for Pakistans kristne, men
også en trist dag for muslimer verden over når ekstremister tror de gjør islam
en tjeneste med vold og terror. 500 uskyldige, lutfattige, kristne familier er
gjort hjemløse.
Stefanusalliansen jobber hver dag for trosfrihet i Pakistan: At pakistanske
Sunnimuslimer, skal dele goder og gjøre det trygt for kristne, hinduer og andre
minoriteter.
Men akkurat nå trenger de som har mistet alt først og fremst mat, såpe, klær og
et sted å sove.
Vil du hjelpe?
Samtidig som vi har debatt om brenning av Koranen går muhammedanerne til angrep
på kirker som de brenner ned. I Syria kastet de kristne utfor taket på 10 m
høye bygninger. Skal vi gå på kne for denne gjengen fundamentalister? Muslimene
sprengte ned figurer i Afghanistan som var svært gamle uten st de fikk noen
kraftig reaksjon.
Stefanusalliansen: … ekstremistene representerer svært få og er også ofte
farlige for andre enn kristne også.
Innlegg: Ekstremister? Når vi ser på karikaturbråket i 2006, da knuste de og
brant opp ambassade, da var gatene smekkfulle. En digresjon om "life of
Brian" filmen som var en satire førte ikke til noe som helst konflikt i
Norge!
Svar: Ja, det var alvorlig. Noe skyldes det store antallet analfabeter, som
bidrar til mye vondt. Jeg var selv i Pakistan under de opptøyene du viser til,
men medienes framstilling var ikke slik det faktisk var. Jeg bagatelliserer
imidlertid ikke reaksjonene på karikaturene. En gnist kan bli en stor tragedie.
I dag har landet mer enn
12000 politiske fanger og det har aldri vært så farlig å være journalist som
nå, eller å sympatisere med landets største parti. Ikke bare religiøse
minoriteter lider, det gjør også de som ønsker mindre ulikhet. Men folk flest - som jo er muslimer - ville aldri blitt med
på å lynsje kristne og vandalisere deres hjem. Det må vi faktisk være
klar over. Det samles inn mange penger blant muslimer til de som ble utsatt for
overgrepene - både her og der. …
… De kristne i Jaranwala roser sine muslimske naboer. Flere norske muslimer har uttrykt sorg over det som har skjedd her i kommentarene på fb.--
Så til noe annet som henger sammen med alt det andre,
for et øyeblikk:
– Privilegerte sosialister opplever ikke ulempene ved migrasjonen, Arnt Jensvoll 16.09.2023:
Ruud Koopmans sier at venstresiden
ikke ser de mørke sidene ved masseinnvandringen fordi privilegerte sosialister
aldri opplever ulempene ved migrasjonen, de høster fordelene. Politikken er
en skandale på alle måter. Migranter overgis til menneskesmuglere, men skal
systemet endres må vi endre flere konvensjoner. Og det vil ikke være enkelt.
Men at folk dør i et system designet for å redde liv, er en moralsk skandale. her
Hans Rustad:
Frankrike forbyr abaya, og Algerie erklærer
triumferende at Frankrikes forsvar for sekularisme og strengt skille mellom
religion og offentlighet er dømt til å tape for demografien. Flertallet i mange
skoler er muslimer, akkurat som i Oslo, Malmö og København. Og når de vokser
opp, vil de sørge for at deres barn kan følge islamsk skikk. https://www.document.no/
Egypt forbyr niqab i skolen, Arnt Jensvoll 13.09.2023: Egypts undervisningsminister sier at elever kan bruke hijab, men de får ikke lenger dekke til ansiktet.
Kan fremdeles skjule håret
Egypts regjering har kunngjort forbud mot bruk av ansiktsdekkende niqab på offentlige skoler fra neste skoleår som begynner 30. september.
Undervisningsminister Reda Hegazy kunngjorde
dette mandag og presiserte at elevene fremdeles kan velge om de vil dekke
til håret så lenge ansiktet ikke tildekkes …
Dansk regjering med 39 tiltak mot gjengkriminalitet, NTB-Ritzau-TT
Den danske regjeringen vil bekjempe gjengkriminalitet med 39 tiltak, blant annet strengere straffer, mer avlytting og flere sivile spanere.
-
Frankrike har innført forbud mot islamske klær fra barnehager til universitet. En av reaksjonen har vært trusler om å halshugge en rektor dersom forbudet håndheves. En slik trussel er effektiv i landet som opplevde nettopp halshugging i islams navn av læreren Samuel Paty. Halshuggingen av Paty var et historisk veiskille, et før og etter, i makt-islams navn.
https://www.rights.no/2023/09/det-nye-frankrike-rektor-trues-med-halshugging-grunnet-islam-nekt/
Ekstremt mye familieinnvandring til Norge
I fjor søkte over 20.000 personer om familieinnvandring til Norge, noe som er på størrelsen med en by. For å få unna alle søknadene presterte UDI å ekspress-behandle 500 søknader på 14 dager. Nå møter UDI kritikk fra politiet, som frykter at den hurtige behandlingen har ført til at norske myndigheter har oversett at familieinnvandringer kan handle om tvangsekteskap.
https://www.rights.no/2023/09/ekstremt-mye-familieinnvandring-til-norge/
– Det er moralsk riktig å stenge Europas grenser, sier professor
Det europeiske asylsystemet er ondt og belønner asylsøkere som setter livet på spill. Derfor er det moralsk riktig å stenge grensene og opprette mottakssentre utenfor Europa, mener den hollandske forskeren Ruud Koopmans. Koopmans viser igjen at han er den viktigste forskeren i Europa innen innvandringspolitikk.
https://www.rights.no/2023/09/det-er-moralsk-riktig-a-stenge-europas-grenser-sier-professor/
Enorm motstand mot innvandringen blant franskmenn
Stem Rødt eller Sentrum, sier fundamentalisten Qureshi
Mer avslørende blir det knapt. Lederen av den fundamentalistiske islamske sekten Islam Net ber sine tilbedere om å stemme Rødt eller Sentrum kommende mandag i kommunevalget. Dette fordi disse to partiene har representanter som varmt støtter opp under megamoskeen som Islam Net nå etablerer i Groruddalen og det såkalte Iman Aktivitetssenter. Eksplisitt nevnes Simen Bondevik som et forbilde, barnebarnet til forhenværende KrF-statsminister, Kjell Magne Bondevik. Ser ikke Rødt og Sentrum hvem de har gått til sengs med? Hege Storhaug 7. sep 2023
Israel: The most popular boy’s name this year is ‘Mohammad’
https://www.jihadwatch.org/2023/09/israel-the-most-popular-boys-name-this-year-is-mohammad
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar