Hvis du selv ber Gud om å gi deg mer lidelse?
Hva forteller et slikt begjær om hvordan du ser på Gud, og på deg selv?
Svaret gir seg selv: Dette begjæret kan være perverst å ha,
og å pleie, særlig hsis du samtidig ønsker at flere skal dele den samme
lidelsen, eller mer lidelse. Den som ber om dette, må betraktes som en avviker,
som en destruktiv person, som en «selv-sadist», sadist eller sadomasochist.
Hva hvis du ber Gud om å bringe mer lidelse til andre
personer, som så ber om å få del i og som da personlig vil oppleve mer ønsket lidelse?
(Du halser og higer kanskje etter anerkjennelse og takknemlighet?)
Den som ber Gud om å gi mer lidelse til de som ber ham om
det, - hvilken fullmakt har han til å gjøre det? Hvor har den som retter en
slik bønn, anmodning eller henstillingen til Gud sitt grunnlag fra?
Jo, grunnlaget ligger i det størst mulige hovmod et menneske
kan ha, paret med en viss tilfredsstillelse, et visst sikkert håp, om at Gud
nok vil høre og rette seg etter denne bønnen, - ja, dette «kravet», fordi man
jo mener seg å være bedre og mer edel enn det Guds har vist seg å være til nå,
fordi Gud altså ikke har sørget for mer lidelse frem til nå.
Den som oppfordrer troende til å be om mer lidelse, forutsetter at han vet bedre enn Gud. Han ser seg berettiget til å laste Gud, dra ham ned fra sitt høye stade, ned, til og med under sin egen (illusoriske) posisjon. Dette er å opphøye seg selv slik Satan gjorde. Han som ikke kunne godta at Gud ikke satte ham selv opp på et høyere nivå og som derfor ble misunnelig på Gud, idet han opphøyet seg selv over Gud.
Et større hovmod kan neppe tenkes. Et slik begjær ligger
utenfor all forstand, alle empati, all medfølelse, all toleranse … her har applikanten
de aller mest høye tanker om seg selv, og de minst edle forestillinger om en
kjærlig, allmektig og altseende, altopprettholdende og rettferdig Gud som
tenkes kan.
Den som oppfordrer andre til å be om mer lidelse, opererer
ut fra en falsk fullmakt, en fullmakt, »a power by false proxy», en
fullmakt han ikke har, en fullmakt han ingen rett har til, eller plikt til å
anvende. En slik falsk fullmakt, kan ikke produseres uten at dette menneske
innbiller seg at han er bedre og mer moralsk overlegen enn andre er. Disse
fortjener å lide mer – fordi «den gode» her, mener at de fortjener det, ved at
de godtar hans instruks, og ved at han får dem til å tro at det er til det
beste for dem, men ikke bare til det beste for dem, men også til det
beste for ham selv, han som nå har gitt dem denne kostelige «gave» det
liksom skal være å be om få mer lidelse, for at de skal bli bedre skikket for
Gud, og for at de bedre skal kunne fortjene sin renhet og rettferdighet ( i
Kristus) og i sin visshet om himmelen, ifølge løfter.
Finnes det noe større hovmod enn dette? Fins det noen
«lavere gudstro»? Det absurde er at denne mannen arbeider for «trusfridomen»
verden over. Og at han får statsstøtte til å utbre sin «tro».
Det helt patetiske her er at den som nå jobber som redaktør for "trusfridomen, med statsstøtte, gjorde det han kunne for å strupe saklig ytringsfrihet i sin tidligere jobb i en såkalt kristen avis.
Den som vil kritisere Gud for å bringe for liten lidelse, er
dømt til å fungere som hypermagiker. (Han må mene at noen fortjener mer
lidelse, implisitt eller eksplisitt, hvilket i seg selv er perverst nok). Magi
er det siste og da mest foretrukne redskap han mener han har lov til –
fordi han mener det er nødvendig – å bruke for å sette sin egen vilje gjennom,
og det ovenpå alt: Han foregir å utføre sin gjerning på
vegne av Gud. Ja, han trygler Gud om å gi mer lidelse. Først da vil Gud
tilfredsstille denne mannes hovmod. Han har tvunget Gud til å bli en gud like
stor som denne mannen selv oppfatter seg selv som!
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/den-nye-magikeren-hypermagikeren.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/morken-samlet-til-na.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/redaktr-sammenligner-myndighetenes.html
Se denne om ”den snille moren” som vil redde sitt barn ved å få det til å lide mer, snakk om falsk fullmakt… :
http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
https://spikerscorner.blogspot.com/2016/05/vart-land-et-gjrmebad.html?m=1
Filosofer og teologer (Thomas a Kempis) om lidelsen:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/var-mann-og-mer-om-lidelse.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/02/jan-hanvold-irettesetter-job-og-lser.html
https://itro.no/ibibelen/lucifer/
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucifer#
Og denne «verdslige»:
https://www.jihadwatch.org/2024/04/uk-diversity-is-a-disaster
Det er sant og tilfelle at mange kristne «filosofer» opp
gjennom tidene har hatt ymse forhold til lidelsen, gjerne i et større teologisk
perspektiv og tilnærming.
La oss ta en titt på Alister McGrath,
en meget produktiv, avholdt, klok, vis, skarp, kunnskapsrik og uredd teolog,
som ble kristen i et miljø av ateister og kristenskeptikere, men hvor han i
stor grad brukte fornuften sin for å åpne seg for gudstroen. Se kommentar under:
… Den som er bestemt på å ikke se noen mening i lidelsen, vil ikke lære noe av en slik erfaring. men den som tror at Gud er i stand til å bruke lidelsen, til å tale gjennom den, vil være åpen for å se Guds finger virksom i lidelsen. For kristne er Gud virksom like mye gjennom nederlag som gjennom suksess, gjennom lidelse like mye som gjennom glede.
… vi har sett hvordan lidelsen tok vekk illusjonene om sikkerhet og udødelighet som synes å bestå utenfor den kristne tro. Den skreller vekk skallet av selvsikkerhet som kan virke som en sterk hindring for evangeliet.
… Som prest har jeg merket hvordan lidelsen ofte kan bli en vei inn i kristen tro …
… Hvordan kan så kristne lære å forstå hvordan lidelsen kan bli gitt over til Gud, med positive resultater?
Lidelse kan føre til en foredling av troen, hvis vi er beredt til å la Gud gjøre dette …
Tenk hvor verdifull din tro må være hvis den blir foredlet gjennom lidelse, 1 Pet 1. 6-7.
Den tar bort vår selvsikkerhet og bringer oss ansikt til ansikt med Gud. Når alle treoens støtter er tatt vekk, lærer vi å stole på Gud og støtte oss på ham alene …
… Jesus var Guds sønn som «lærte lydighet av det han led», Hebr 5. 8. Og som Guds barn har vi ved troen del i alt det Kristus oppnådde. Akkurat som han led, skal vi lide; akkurat som han lærte lydighet, må vi lære lydighet; det er et privilegium som henger sammen med å være Guds barn.
… Akkurat som Kristus ble gjort fullkommen gjennom lidelsen, Hebr 5. 8-9, så må også vi, som er forent med ham ved troen, vente å dele hans lidelser. Fellesskap med Kristus ved troen omfatter hele Kristus, ikke bare de sider som er lett å håndtere …
Men hvorfor trenger vi å bli trenet? Av mange grunner …
… det hjelper å vite at Gud er på vår side, at vi er blitt
utrustet ved Guds nåde, Ef 6. 10-17.
… de som lider kan gjerne være de som avlegger det mest effektive vitnesbyrd, og således de som bærer mest frukt som kristne. Hvis din lidelse er beskjæring, er det er tegn på guddommelig gunst …
ydmykhet er en viktig kristen dyd. … Noen kristne har den underlige idé at ydmykhet betyr at man later som om man ikke har noen Gud-gitt gave eller talent i det hele tatt! Ved å fasthold ette, ender man opp med å hevde at Gud ikke har gitt en noen slags gave. Dette resulterer i at man blir blind for de gaver Gud har gitt en – gaver som var ment å å bli brukt for å bygge hans kirke …
Vi begynner å gi etter for den tiltrekkende illusjonen at vi kan klare oss selv … vi blir stolte åndelig sett … lidelsen ydmyker oss, den minner oss om at vi ikke har full kontroll … gjennom son lidelse, med alle dens bekymringer og usikkerhet, lærte Zwingli å finne sikkerhet hos Gud …
Den menneskelig lidelses mørke gir oss et vindu som lyset fra det kristne håp kan skinne gjennom …
… Tertullian bemerket at «martyrenes blod er kirkens sæd».
Men lidelsen må sees i det rette lys før muligheten til modning kan erkjennes …
Å være kristen er å lide med Jesus og for Kristus … og blir ham lik idet jeg dør som ham, Fillipperne 3. 8-10.
Vi må bringe våre små «korsfestelser» til ham, og be ham om at vi må erfare hans nærvær, kraft og hensikt med lidelsen …
Å være kristen, er å lide …
Den enste veien som fører til håp, går gjennom lidelse og død …
Det som teller, er hvordan vi ser på lidelsen og hvordan vi er forberedt på å bruke den … lidelsen blir sett på som et mulig tegn på Guds nåde og nærvær …
Kommentar: Som vi ser over, ber aldri McGrath kristne om å be til Gud om å få eller bli påført mer lidelse, av Gud. Når noen så kommer og byr de kristne om å be om få mer lidelse, er det et unikt djevelsk utspill.
Martin Luther: Lidelsen er et redskap som Gud kan bruke for å avkle oss vårt ferniss av selv-tilstrekkelighet og selvbedrag, og hjelpe oss til å innse vår svakhet og hans styrke …
Paulus: Uten lidelse, ingen herlighet …
Kommentar: Vi ser her i tekstene over at det kan være veldig fristende selv for meget reflekterte kristne, å falle inn i et slags sentimentalt eller romantiserende forhold til lidelsen. Det er som om man tror at å lide, det er å bli mer sann, mer trofast, mer viss på … – at forløsningen eller frelsen og forsoningen skulle komme av lidelsen alene, og ikke bare i og med vilkårlig unødvendig lidelse, til og med, men en «styrt» lidelse overfor Gud som de forsøker å gjøre Gud pliktig til å gi dem, etter personlig bønn om det.
Det er som om man trakter etter en emosjonell korrekthet og
gjør lidelsen til selve kriteriet på at man er en «vellykket» kristen, og da er
man inne i magien, dvs hypermagien, dvs moderne magi, en magi som bare de
fleste kan se i dag, derfor hypermagi i dag, som er det jeg kaller den. Denne
magien manifisterer seg i det jeg vil kalle den fundamentale sentimentalitet
og selvdyrkelse, i godhetens navn. Alt med det må å opphøye seg selv, ikke
minst i de folkes øyne som selv ser muligheten for selvforherligelse åpne seg
ved bruk av et slikt «instrument».
Den som oppfordrer folk til personlig å be Gud om å få lide
mer, er en hypermagiker, en «selvpåført stereotyp», kan vi si, på et menneske
som opptrer på andres vegne uten fullmakt, som når Morken for eksempel, går ut
for å forsvare Hadja Tajik mot saklig, besinnet, kreativ og fruktbar kritikk av
en av hennes artikler i Vårt Land, for noen år siden. Morken og hans
«medsammensvorne», legen, forskeren og humanisten Horn, forsvarte Tajik ved å
hevde at hun følte seg fornærmet, eller krenket, og at det liksom var veldig
synd på henne, som ble utsatt for slikt, noe hun aldri ga uttrykk for selv,
(snarere kritiserte hun noe senere både Morken og Horn indirekte for samme sak
ved en annen anledning).
Morken var villig til å lyve (da det gjaldt egne rutiner og
vilkår i avisen), og til å bryte redaktørplakaten som forbyr en redaktør å la
seg presse. Han utestengte kritikeren på livstid, helt nådeløst, og for alltid,
se tidligere artikler om dette her på bloggen).
Både Morken og Horn forutsatte selvbeleilig umiddelbart at Tajik var en så svak person at hun ikke kunne forsvare seg selv! De opererte med andre ord med en «power of false proxy), falsk fullmakt, og gjorde seg til hypermagikere som i realiteten stjal makt og «rykte» fra Taji, personlig, for å kunne tilføre seg selv denne innbilte, men høyst, for dem, «virkelige» mermakten, - magi - som de kunne lukrere på både etisk og markedsmessig, iallfall i deres egne øyne, - en mermakt som de altså ikke har, men som de innbiller seg de har, for å kunne glimre og opphøye seg selv som overlegene desto mer i diskursen.
Vi ser her i full blomst et besynderlig eller perverst forhold
til lidelse generelt: De mente at Tajik led (hun ble fornærmet), og hvis noen
ikke kan se dette, hverken rasjonelt eller irrasjonelt begrunnet, så skal disse
vær så god lide (ved utestengelse og shaming, se spesielt Horns kommentarer).
Det vi her så utspille seg fra Morken og Horns side, kan selvsagt godt belyses via makt- og spillteori og viser et svært høyt nivå av behov for å bruke sublime manipuleringsmekanismer for å nå frem med «sin sak» med det motiv å kneble mennesker med andre grunnholdninger, verdisyn og helt lovlige meninger eller ytringer, samtidig som de kan sole seg i overflatiske forestillinger om egen fortreffelighet. Tajik knuste både Morken og Horn indirekte i en senere artikkel, ser her:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hadia-tajik-knuser-morken-og-horn.html
Sjansen for at slike mennesker skulle lykkes i å avsløre
sitt eget selvbedrag er svært liten. De forutsetter i tillegg at folk er så
dumme at ingen vil våge å utfordre eller avsløre dem. De stoler dessuten på at
kollegaer vil støtte dem og skjønner ikke at dette i seg selv viser en forakt
for sak, fornuft og andre mer utenforstående mennesker som i seg selv er helt
utrolig tydelig. De insisterer på at folk skal beundre dem og retter seg etter de
forestillinger de selv har opparbeidet seg, som de opportunister de er. De
forstår ikke at de gjør seg til servilt betinget emosjonelt korrekte aktører
som tror de kan tillate seg å trumfe enhver fornuft, fornuftig og mer sindig og
nyansert tilnærming. (Servilisert under hva? – ja, det kan du spørre deg
selv om). Når Morken ber noen om å lide mer, springer selvsagt dette ut fra et
ønske og en motivasjon i ham, som disponerer ham, i den relasjon som etableres,
til å forlange takknemlighet fra de som slik måtte få lide mer. Mange vil da
også takke ham hjertelig for «tipset», enda så absurd, ondskapsfullt, skadefro
og djevelsk dette er.
Morken selv vil kanskje også tro at Gud selv vil motta hans oppfordring – via Fader Våt – om lide mer, med takk. Han vil kanskje tro at Gud selv vil belønne ham med særlig nåde eller begunstigelse …
Behovet for kontroll og dominans er tydelig i dette bildet.
Behovet for å miste kontroll, er desto større. Det hviler et tyrannisk temperament
bak og under her, og en svært intens legning mot det autoritære og moralsk
overlegne i alt dette.
Selvsagt avslører dette hvor langt visse maktmennesker er
villig til å gå og hvor kynisk og selvbetjent de bruker lidelse i seg selv, - den
som ikke rammer dem selv -, som et instrument til å fremme egen sak og blåse
opp sitt eget ego og selvbilde, til et selvbilde som bare kan minne om
Lucifers. Morken nevner aldri hvor mye lidelse man skal be Gud om å påføre en, hvor
lenge man bør utholde denne lidelsen og hvilken lidelse det er snakk om. Det i
seg selv betjener ham godt og bare styrker hans eget hovmod. Jo mer lidelse, jo
bedre, Morken?
Altså, for å repetere en smule: Nå går Morken litt i ettertid av denne episoden med Tajik i sentrum, ut og anbefaler folk (spesielt troende vil jeg tro) å be Gud om at de skal få lide mer. Hvorfor? Jo, fordi dette muliggjør, at han går inn i rollen som den som faktisk sparer dem for mer lidelse, ved at de altså ber om mer lidelse fra høyeste autoritet (Gud). Slik forherliger han seg selv og det han oppfatter som sin egen egengitte eller guddomsgitte nåde, tror han.
I virkeligheten setter man seg da opp til noe høyere enn Gud
selv, akkurat som Lucifer selv traktet etter å bli betraktet som.
Hvilket fantastisk bedrag og selvbedrag, sier jeg, (og ingen
sier ja og amen).
Obs: Bibelen er ikke tydelig på djevelens opphav eller
historie, selv om teologer gjennom kirkehistorien har tolket Jesaja 14,12-14
som en mulig henvisning til djevelens fall. Det er denne teksten navnet Lucifer,
romersk for «morgenstjerne», er hentet fra. Og: I Åp 22,16 omtales Jesus som
”den klare morgenstjerne”. Likesom morgenstjernen på himmelen varsler en ny
dag, så varsler morgenstjernen, Jesus, en ny tid hvor evigheten skal bryte
fram. Den som seirer skal få en ny og evig dag med Jesus preget av salighet og
glede, og hvor mørket er veket bort for alltid, (fra google-søk).
Men dette med å be om mer lidelse, er selvsagt ikke Bibelens
og evangeliet – de gode nyheters budskap. Man skal derfor være mer enn bare
litt forsiktig med å tro at McGrath her tumler med forestillinger om at vi skal
be Gud gi oss mer lidelse og aller minste ta inn ønsket og viljen om å få lide
mer som e ekstrabønn, ja, et ekstrabud, et ekstra imperativ, i selveste Fader
Vår. Budskapet er tvert imot at vi kan
gjøre noe for oss selv ved å forberede oss på at livet ikke bare bringer
lidelse (av en slags nødvendighet), men også veiledning om hvordan vi skal
forholde oss til lidelsen i hvert enkelt tilfelle.
Når vi så konkret – for eksempelets sak - ser til red
Johannes Morken, så vil det nok står klart, fort, for noen og enhver at han,
som neppe kan være teolog, eller filosof e l, (fordi han er for tankesvak for
det, vil jeg si, etter å ha «fulgt» ham noen år nå).
Nei, Morken har et usentimentalt forhold til lidelsen, særlig til andre troendes lidelser. Jeg vil si et uforbeholdent brutalt forhold til den. Det ligger en jernhard «nyttefilosofi» bak, eller en ireneisk teodicé. Her kan det onde delvis tilskrives Gud … Gud har skapt mennesket i en tilstand der dets perfeksjon ikke er fullt utviklet, det skal derfor modnes modnes og realisere sin perfeksjon … i skarp kontrast til den augustinske tradisjon, der mennesket har valgt det onde av egen fri vilje (Lars Fr. H. Svendsen).
Fra en annen kilde: Lewis asserted that pain is God's "megaphone to rouse a deaf world," but was quick to add, "No doubt Pain as God's megaphone is a instrument; it may lead us to final and unrepented rebellion." According to Lewis, one way God gets our attention through pain is that we become humbled and less self-sufficient.
Lewis argues that human suffering is a consequence of the existence of evil and free will. He believes that God gave us the ability to choose between good and evil, and our choices result in the presence of pain and suffering in the world.
Try to exclude the possibility of suffering which the order of nature and the existence of free-wills involve, and you find that you have excluded life itself. To enter heaven is to become more human than you ever succeeded in being on earth; to enter hell, is to be banished from humanity.
Pain sensation
leads to suffering via a cognitive (insula), emotional (ACC) and autonomic (ACC
plus insula) processing,
and is expressed as anger, fear, frustration, anxiety and depression, leading
to changes in behaviour and functional disability.
Shakespear: We must learn to suffer what we cannot evade; our life, like the harmony of the world, is composed of contrary things, and one part is no less necessary than the other. ...
Don't be harsh or
demanding on yourself. Just experience your feelings and know that your tears
are announcing change in your life. Change is coming; like a summer rain — to
wash away your pain. Have faith that things are getting better.
Kommentar: Shakespear «er lenge siden», men ikke desto mer
aktuell i dag. Men i dag opplever vi altså til og med fra kristent hold at man
faktisk oppfordrer til å be Gud om å gi mennesker mer lidelse, «i godhetens
navn». Det er nesten ikke til å tro, men ja, det har skjedd, og vi har beviser
på at noen faktisk ber Gud om å skjenke dem mer lidelse …
Fra «den alternative verden»:
Allison Leibovich
- Mindfulness Practice: Start by recognizing and accepting your feelings without judgment. ...
- Seek Support: Sometimes, we need others to help us face our pain. ...
- Find Meaning: Reflect on what your suffering can teach you. ...
- Cultivate Compassion: Understanding your own suffering can lead to empathy for others.
What does Hamlet say about suffering?
To Be or Not to Be: Expert Analysis of Hamlet's Soliloquy for ...
Hamlet is
essentially asking whether to choose life or death, being or not being,
endurance or suicide. He goes on to say “Whether 'tis nobler in the mind to
suffer / The slings and arrows of outrageous fortune, /Or to take arms against
a sea of troubles, / And by opposing end them?”Jun 7, 2023
Why is God letting bad things happen?
Because He knows this and loves us, He doesn't usually interfere with the consequences of our choices. If He forced us to make the right decisions, it would be impossible for us to grow and reach our divine potential. It would be impossible to live by faith in Him and His plan for our happiness.
Why God allows me to suffer?
God allows
suffering because it is a byproduct of sin. Sin happens because God gave
us free will, even though he opposes sin and helps us overcome it when we are
willing. God gave us free will because he loves us.
How does God respond to human suffering?
In other words, your very present pain is seen by God; He is present with you and is grieved by a world that causes His children to suffer. He sees your pain, and like any good father, chooses to respond (Psalm 103:13).
Tillegg:
Det fins, dessverre, et mylder av muligheter hvis en skal
begi seg ut på leting etter «gjørmebad» i presse, media og nettfora for tiden,
vi skal her bare trekke frem ett forum: Verdidebatt i Vårt Land, som
tiltrekker seg mange kunnskapsrike, skarpskodde og høyt utdannede mennesker,
blant annet et menneske som både er lege, forsker og fast kronikør i avisen,
kanskje nettopp fordi han ikke er kristen, men ateist og humanetiker, eller agnostiker
(fordi han selv personlig innser at han ikke selv med sine egne egenskaper som
menneske, kan finne frem til et endelig svar på OM Gud eksisterer, slik han
selv sier!)
Fremstillingen nedenfor vil kunne belyse hvordan det er fatt med den alminnelig diskurs eller generelle samfunnsdebatt hva angår spesielt islam og de personer på begge sidene i debatten som posisjonerer seg selv og blir posisjonert av andre i dette ordskifte.
Det fins generelt mye agg og aggressivitet som kommer til
uttrykk på visse fora, mange impulshandlinger, mange misforståelser og mye
forbi- eller utenomsnakk. Gjørmebadet har da mistet sin opprinnelige
helbredende funksjon og blitt et mareritt til avskrekkelse for mange.
Satt inn i denne generelle rammen, vil mange kanskje tro at Vårt Land og avisens Verdidebatt ville høste mange lovord for nettopp på en forbilledlig måte å forsøke å hindre at forumet synker ned i gjørma. Faktum er imidlertid at avisen ikke har klart å hindre dette, avisen kan derfor betraktes som et miniatyrbilde på og en avspeiling av hvordan storsamfunnet fungerer i det store og hele på dette diskursområdet. Man skulle derfor tro at Verdidebatt spesielt ville kunne fremholdes som rollemodell og ideal, men hvis man går inn på saken, vil man trolig nokså fort se at «ryktet om godhet» nok er bedre enn hva fakta skulle tilsi, her illustrert med bare ett eksempel.
Verdidebatt viser tempen bedre enn kanskje noe annet forum
nettopp fordi det der opptrer «fintfolk» og eksperter man i utgangspunktet
skulle tro ville holde seg for gode til nettopp selv å synke ned på
gjørmebadenes nivå. Det kan derfor oppfattes som noe uventet at nettopp de man
forventer det beste av, faktisk kan synker lenger ned i gjørma enn dem de selv
forakter for nettopp å velte seg der. Det er i de fineste kretser at
kontrastene ofte viser seg tydeligst.
Jeg vil derfor her og nå gå rett på sak og gjengir nedenfor et innlegg som er blitt stående i all offentlighet på forumet Verdidebatt i avisen Vårt Land, med navns nevnelse, men her altså anonymiserte. (Innleggene er en del forkortet, av praktiske grunner, forstås).
Jeg vil deretter komme med noen kommentarer, før jeg legger
ut det innlegget fra en annen aktør – her kalt A - som utløste dette
innlegget fra vår foreløpig anonymiserte gjørmeaktør, kalt C, på
forumet:
C skriver: «Nylig la A ut en tråd om B som i mine øyne var ren sjikane. Det var reinspikka tillegging-av-skumle-motiver og åpenlys forvrengning av det hun hadde skrevet i sin spalte om muslimer og julefeiring. Det var rett og slett søppel, og uverdig for Verdidebatt. Det var ikke slik kristne det kan seg søma, og heller ikke humanetikere. Dette innlegget ble liggende inntil jeg varslet moderator langt ut på kvelden. Innlegget ble så slettet - men etter å ha blitt fylt på med krenkende uttalelser fra flere av de som har uttalt seg i tråden her.
Jeg nekter ikke A å uttale slike nedrigheter.
Det er hans rett å ha et slikt syn på B som er en offentlig person med
viktige tillitsverv i Norge. Men jeg har vanskelig for å svelge at Vårt Land
godtar å være arena for ytringer av denne typen. Skaden var skjedd da innlegget
hadde fått ligge ute store deler av dagen.
Det eneste som hjalp A til å slutte å kaste skitt
mot et annet menneske (dertil en ung kvinne med minoritetsbakgrunn, som
allerede har fått sin del av skittkasting og mistenkeliggjøring) var å slette
innlegget. Kall det gjerne knebling - så lenge A ikke selv klarte
å filtrere bort sin egen skittkasting mot B».
Undertegnende kommenterer: Hvordan vil noen, ja, overhodet noen, kunne forsvare seg mot slike harde og helt nådeløse og helt ubegrunnede påstander (se mer nedenfor)? Hvem vil ikke tenke: Kan dette virkelig medføre riktighet? Kan de virkelig begrunnes? Hva kan grunnlaget for å fremsette slike uhyrlige beskyldning om nedrektighet etc bygge på? Er ikke dette vel drøyt?
Jeg vil tro at et normalt menneske vil stille seg slike
spørsmål og tenke: Kan det virkelig være sant det C hevder? Er ikke C’s
påstander kun uttrykk for følelsesmessig utblåsing og ren og helt vilkårlig
synsing? Sier ikke disse påstandene mer om mannen som fremsetter dem enn mannen
de vil ramme? Hva er det C her forsøker å oppå? Å fremheve seg selv som
moralsk mer høyverdig? Hva vil en normal leser tro om A som person etter
et slikt utfall? Er C’s «utblåsing» overfor en her navngitt person et
forsøk på karakterdrap og bevisst isolering eller dehumanisering? Og hvor
finnes det i A’s kritikk av B’s kronikk grunnlag for si at A tillegger B
«skumle motiver»?
C fortsetter:
«Forhåndsmoderering ville ha klart å hindre A’s-tråd,
som i mine øyne var ren sjikane. Det var reinspikka
tillegging-av-skumle-motiver og åpenlys forvrengning av det B hadde skrevet i
sin spalte om muslimer og julefeiring. Det var rett og slett søppel, og
uverdig for verdidebatt.no.» Men hvis jeg varsler - da får jeg altså kritikk
fra A … !
Kommentar: Som om ikke dette skulle være nok, så fortsetter C i et annet innlegg, (som fortsatt ligger ute, min mrkn) og kommenterer et innlegg fra A (et innlegg som snart ble slettet av moderator, min merk): Det virker som om A retter baker for smed her. Ja, jeg varslet om A’s innlegg. Men det var moderator som valgte å slette hele tråden. Hvorvidt dette var korrekt er vel ikke opp til meg å avgjøre - men sannelig bifalt jeg avgjørelsen. Hvis du (A, altså) mener innlegget burde fått stå - så får du ta det opp med moderator og anke avgjørelsen. Men dersom slike ting som det du skrev - og som ble skrevet lenger ut i tråden (bl.a. om B’s og hennes ektemann, så vidt jeg husker) - skal få stå urørt på vd.no, da tror jeg dette forumet er på vei utforbakke slik Gule innledet med. Jeg har foreslått et system med forhåndsmoderering. Jeg kan ikke tenke meg at ditt innlegg ville sluppet gjennom der, A.
Det er ganske fantastisk at du, A, her forteller meg
at B ville tålt dette innlegget - forteller du, som krenket
henne. (Kommentar fra undertegnende: C ser ikke her at det han har å fare
med her ikke er noe annet et enn simpelt sirkelargument, en nedlatende
tautologi som han bruker for å fremheve sin egen fortreffelighet). Si meg,
har du spurt henne? Sist vi hørte fra B var da hun, ganske sterkt
berørt, fortalte på Debatten med Keshvari og Solheim om nett-sjikanen som bl.a.
Frp-Leirstein hadde trykket "like" på. Ingenting fra den sekvensen
tydet på at B er usedvanlig tykkhudet ift. at folk tillegger henne
holdninger hun ikke har, bare fordi hun er muslim».
C fortsetter ufortrødent:
«I A’s innlegg ble B tillagt motiver og holdninger som framsto som groteske, særlig i lys av den teksten hun skrev om å ønske muslimer god jul, og som var bakgrunnen for A’s innlegg. Jeg forstår at Rimehaug - slik det gjenfortelles her - mente at A’s innlegg kan ha vært "innafor", mens det var oppfølgingen (bl.a. diskusjonen rundt B’s ekteskap, antar jeg) som gjorde at det ble "utafor". Vel, det får være Rimehaugs vurdering (hvis det er riktig forstått). Men da kunne man jo spørre: Hvorfor slette hele tråden - hvis det var oppfølgingskommentarene som var problemet?
Jeg mener å huske at jeg trakk fram, i tråden eller i varslingen, Bjørnebye-saken der Agderposten ble felt for å ha tillatt sjikane av Stig Inge Bjørnebye på sitt nettforum, dvs. vært for treige med å få sjikanen slettet. Som sagt - jeg aner ikke hvordan jurister og PFU ville vurdert A’s omtale av B i dette innlegget - men som mann-i-gata mener jeg de er klart "utafor". Har noen forelagt dette for en jurist, tro? Jeg siterer ingressen til Lars Gule i hovedinnlegget: "De mest fanatiske og ekstreme oppfatninger har fått fotfeste på Verdidebatt.no. Det er et problem for både Vårt Land og for den anstendige debatten i det norske samfunn.
Jeg mener at A’s innlegg om B var ekstremt, grenseoverskridende i sin sjikane, Dersom Morken (debattredaktør, min merkn) nå antyder at det ikke var selve hovedinnlegget det var noe galt med - da blir jeg veldig forbauset.
Men dersom moderatorene mener at A’s innlegg om Tajik var innafor forumets retningslinjer - da reagerer jeg hoderystende - da mener jeg retningslinjene må oppdateres i tråd med den mer liberale praksis. Da bør også A’s innlegg republiseres. Da bør også VL konsultere sin advokat … Mye enklere da om VL kunne innrømme at: A’s innlegg burde ikke vært publisert i utgangspunktet. Vi plikter, som eier og ansvarlig redaksjon, å lage systemer som hindrer slik sjikane i å bli publisert. Eller - vi ØNSKER, i anstendighetens navn, å lage slike systemer, for vi ønsker ikke slik sjikane på våre nettsider.
Morkens setning om Rimehaugs (moderator og redaktør) vurdering av A’s innlegg: "Det var ikkje starten i seg sjølv som var problemet" - er vanskelig å forstå. Stemmer dette, Rimehaug&Morken? Var A’s innlegg "innafor" vd.no sine retningslinjer?
Jeg (C altså) har ikke noe sans for islam selv. Men det er tankevekkende at jeg beskyldes for å "tenke stygt om kristendommen", og så turer A fram med slike tanker om islam og B. Er det dette vi skal kalle for tolerant? B gjorde åpent og ærlig rede for sitt personlige forhold til jul og til hva som er islams lære om Jesu fødsel. Den mistenkeliggjøringen det ble møtt med, synes jeg er forstemmende. Jeg hadde slettet tråden før det kom så langt." (Min merkn: C skriver jeg her, men det må være feilskrift, for ingen relevante person har skrevet det C skriver her, andre enn ham selv. Han tenker seg altså selv inn i dette som legitim som moderator!) Denne uttalelsen gjør det ikke entydig klart hvorvidt selve åpningsinnlegget til A var innafor eller utafor. Men den "mistenkeliggjøringen" som Rimehaug her omtaler - den var jo selve hovedtemaet i A’s innlegg. Det eneste som hjalp A til å slutte å kaste skitt mot et annet menneske (dertil en ung kvinne med minoritetsbakgrunn, som allerede har fått sin del av skittkasting og mistenkeliggjøring) var å slette innlegget. Kall det gjerne knebling - så lenge A ikke selv klarte å filtrere bort sin egen skittkasting mot B.
Som jeg nevnte, så har B tidligere gitt uttrykk for at det går inn på henne å bli framstilt som en helt annen type muslim enn det hun egentlig er.
I A’s innlegg ble B tillagt motiver og
holdninger som framsto som groteske, særlig i lys av den teksten hun skrev om å
ønske muslimer god jul, og som var bakgrunnen for A’s innlegg. Jeg er
ikke mediemann, ikke advokat, jeg kan ingenting om dette annet enn mitt eget
skjønn. Men jeg mener å huske at jeg trakk fram, i tråden eller i varslingen,
Bjørnebye-saken der Agderposten ble felt for å ha tillatt sjikane av Stig Inge
Bjørnebye på sitt nettforum, dvs. vært for treige med å få sjikanen slettet.
Faktisk: Det hadde vært oppklarende dersom Rimehaug selv hadde mulighet til å
kommentere dette: Jeg synes også Morken kunne uttale seg om dette - for dette
går jo rett til kjernen av det vi diskuterer i denne tråden. Jeg siterer
ingressen til Lars Gule i hovedinnlegget: "De mest fanatiske og
ekstreme oppfatninger har fått fotfeste på Verdidebatt.no. Det er et problem
for både Vårt Land og for den anstendige debatten i det norske samfunn."
Dersom Morken nå antyder at det ikke var selve hovedinnlegget det var noe galt
med - da blir jeg veldig forbauset».
C skriver 16.12.14 som følger:
Det er ganske fantastisk at du (A) her forteller meg
at B ville tålt dette innlegget - forteller du, som krenket henne … Sist
vi hørte fra B var da hun, ganske sterkt berørt, fortalte på Debatten
med Keshvari og Solheim om nett-sjikanen som bl.a. Frp-Leirstein hadde trykket
"like" på. Ingenting fra den sekvensen tydet på at B er
usedvanlig tykkhudet ift. at folk tillegger henne holdninger hun ikke har, bare
fordi hun er muslim. Men dersom slike ting som det du skrev - og som ble
skrevet lenger ut i tråden (bl.a. om B og hennes ektemann, så vidt jeg
husker) - skal få stå urørt på vd.no, da tror jeg dette forumet er på vei
utforbakke slik Gule innledet med.
A svarer nå i et innlegg, som det er beholdt kopi av, men
som umiddelbart ble slettet, hvilket betyr at A står forsvarsløs tilbake, uten
at C blir bedt om å grunngi sine meninger og vise til relevante faktabelegg for
konkrete påstander:
A: Her insinuerer du (C, altså) et angrep på B og hennes ektemann som jeg skal ha kommet med, men faktum er at noe slik angrep har jeg aldri kommet med. Ikke en eneste gang. Den eneste gang jeg har nevnt B’s giftermål var på en kommentar til en annen kommentar hvor jeg spurte om det kunne bevises at ektemannen var blitt muslim, (i og med at noe slikt ble antydet), noe som hverken er blitt avkreftet eller bekreftet senere hverken av vedkommende som reiste spørsmålet eller andre. Hvis du anser et slikt spørsmål til en annen debattant som brakte saken på banen som «angrep» på B og hennes mann, så må jeg si du er ille ute, ikke bare redelighetsmessig, men også integritetsmessig og moralsk.
Det virker ikke ende på hvilke ufinheter og ondsinnede
insinuasjoner du er villig til å fremføre for å unngå å bli stilt i et dårlig
lys, et mørke du selv har satt deg i, med velberådd hu, men likevel totalt
ufølsom for eventuelle ringvirkninger.
Undertegnedes generell kommentar:
Hvis man leser C’s innlegg og uttalelser over uten å
kjenne til eller å ha lest A’s kommentarer til B’s «julekronikk»
i Vårt Land, vil de fleste normale mennesker umiddelbart forestille seg det
mennesket bak kommentaren som et svært dårlig, snevert og dikrete intolerant
menneske og et menneske med de verste motiver og dertil et menneske som bruker
de skitneste metoder bare for å sverte, stemple og isolere et annet
medmenneske, et menneske som dertil er muslim og som derfor – underforstått i C’s
verden - bør spares for slik behandling og mistenkeliggjøring. Ja, man gis
inntrykk av at A (identifisert med fullt navn, min merkn) faktisk
er en farlig person, en person uten moral, så å si, og en person «man» må
opptre resolutt overfor og klart ta avstand fra og som man må bruke alle
tilgjengelige og lovlige metoder for å isolere eller sette ut av spill på
forumet, (og gjerne også utenfor forumet).
Uten å ha lest A’s innlegg, er det imidlertid ikke mulig
å korrigere eller supplere det bildet C forsøker å etablere og det inntrykk
hans uttalelser forsøker å befeste, og altså det inntrykk av A som C forsøker å
skape i leseren. Det er ikke mulig for en leser, som bare har C’s innlegg å
holde seg til, å danne seg et selvstendig bilde og en selvstendig mening om
hvorvidt C’s beskyldninger og stemplingsforsøk kan legitimeres eller begrunnes
på en redelig og tilstrekkelig og allment akseptert måte. A er med andre ord
fratatt enhver mulighet på Verdidebatt for å forsvare seg, når bare C’s
kommentarer til og stempling av A blir stående.
Jeg vil også påstå at enhver som måtte lese A’s
kommentarer til B ‘s kronikk – før eller etter å ha lest C’s
angrep på A, vil se at C har konstruert opp en gedigen stråmann
og at han ikke har grepet A’s enkle poenger og påpekninger og at han
ikke har vært i stand til å se at B’s kronikk faktisk helt legitimt og
rasjonelt sett går an, og faktisk innbyr til, tolkning, dvs ulike tolkninger,
og da til og med en helt annen tolkning enn C’s egen, snevre, tolkning.
(At C bokstavelig talt tolker A’s innlegg som mistenkeliggjøring av B, er i seg
selv et kunststykke som vitner om grunnleggende manglende hermeneutisk
kapasitet i tillegg til akademisk dannelse. C makter ikke å se forskjellen
mellom dette å kontrastere kristne og islamske dogmer og å mistenkeliggjøre!).
Noen evne eller vilje til å gå i dialog med A, eller
evne og vilje til å inngå et slags kompromiss hva angår selve
tolkningspremissene, blir helt tydelig avvist fra C’s side, (- ikke
akkurat et «symptom» på genuin toleranse som grunnleggende karakteregenskap). C
har allerede i utgangspunktet bestemt seg for at han - og alene hans -
tolkning av B’s kronikk er den ene rette sett i forhold til A’s
tilnærming.
Det som er faktum nå, er at avisen Vårt Land faktisk lar C’s angrep på A bli stående på avisens debattforum, åpent for enhver til å lese, og bruke, som man selv vil. A er dermed, ved å ha blitt utestengt fra forumet, fullstendig fratatt muligheten for å forsvare seg, - et grovt overgrep i seg selv og i strid med all fornuftig og etisk begrunnet presseskikk, god kutyme og god moral. (Og ikke bare det: Vårt Land handler her etter min mening klart i strid med pressens egen Vær Varsom plakat, noe som fører for langt å komme inn på her. En annen sak er det imidlertid at et privat nettsted jo har full frihet til å vrake eller bruke de innlegg de finner for godt).
Ved å la C’s beskyldninger bli stående, gjør avisen
seg dessuten skyldig i medvirkning til å sverte A’s gode navn og rykte,
en krenkelse i seg selv.
Etter undertegnedes mening vil C, inkludert Vårt Land,
neppe noen sinne forstå at C’s eget angrep på A nettopp ville kunne
karakteriseres som: «en ren sjikane av A, en total fordreining av A’s
innlegg og tillegging av nedrige motiver bak A’s tekst, personangrep og
trakassering». Men dette perspektivet synes helt ute av Vårt Lands optikk.
Slik undertegnede, ser det, er imidlertid uttalelsene fra C’s
side innenfor ytringsfriheten, men det som slår en, når en leser dette i
sammenheng med hva C uttaler for øvrig, blir det generelle bildet som
tegnes av A svært fortegnet og må ikke bare regnes som et «vanlig»
personangrep, men også som et forsøk på regelrett karakterdrap. Slik C’s
tekst nå står på Verdidebatt, bidrar avisen til å bekrefte eller legitimere C’s
oppfatning og hans forsøk på karakterdrapet. I skjerpende retning her er det at
avisens moderati nærmest er på fornavn med C og må forventes å ha
en nærmere personlig relasjon til C enn flertallet av de andre
aktørene på forumet.
Det C står igjen med er rene påstander, påstander han tar for gitt ikke engang trenger noe begrunnelse. Han forutsetter imidlertid at moderatiet på Verdidebatt forstår hva han mener umiddelbart og at det vil treffe «de riktige og nødvendige tiltak», nemlig å slette tråden og utestenge A for godt fra forumet, noe han lykkes med, nærmest over all forventning, vil vi tro.
C måtte derfor sogar true med å nekte seg selv å
delta på forumet for fremtiden hvis ikke A ble fjernet fra forumet! Og
hvorpå da moderatiet faktisk utestengte A for godt, (med den helt utrolige
begrunnelse at det ikke var A’s innlegg og kritikk av B’s kronikk
det var noe galt med, altså, men hvordan A hadde håndtert visse
«teknikaliteter», (idet han var helt ny på forumet og ikke kjente rutiner og
vaner til punkt og prikke, min merkn).
Galt så langt? Jawohl, men det blir verre: C går ikke
unna for å forsøke å ytterligere tilsvine A med følgende meget alvorlige,
ærekrenkende og direkte ondsinnede påstand: «Sist vi hørte fra B var
da hun, ganske sterkt berørt, fortalte på Debatten med Keshvari og Solheim om
nett-sjikanen som bl.a. Frp-Leirstein hadde trykket "like" på.
Ingenting fra den sekvensen tydet på at B er usedvanlig tykkhudet ift.
at folk tillegger henne holdninger hun ikke har, bare fordi hun er muslim».
Undertegnende må her bemerke: Legg merke til at C her refererer til en youtube-snutt hvor B påstås å godkjenne drap, hvilket jo selvsagt er en uhyrlig påstand. Det C forsøker her er jo å assosiere A med youtube snuttens buskap, oppfordring og uttalelser, hvilket C ikke har noe som helst grunnlag for å påstå.
C’s påstand er dermed regelrett løgn og en løgn som altså
Vårt Land lar stå. Det alvorlige her er, som de aller fleste vil forstå, at
avisen Vårt Land «kolporterer» løgner. Noen vilje til å korrigere dette, fra
avisens moderati’s side, kan ikke spores. Og dette i seg selv kan tolkes
dithen at avisen er mer interessert i å opprettholde det bildet og de
fortegnelser C har forsøkt å skape av A enn å forholde seg til
sannheten og de faktiske forhold. Det tjener ikke til avisens ære. Snarere
tvert imot.
Dessuten: At A kommenterer B’s kronikk om Julen og hennes vinklinger på saken bare fordi hun er muslim, ifølge C, en uhyrlig påstand i seg selv, for hvor har C dette fra? (Og skjønner han konsekvensene av en slik uttalelse?)
Snuttens tema og retning har midlertid ingen verdens ting
med A‘s innlegg å gjøre og kan derfor ikke sammenlignes eller
assosieres, hvilket jo nettopp er det C gjør, helt uten forbehold. En
nærliggende tolkning av C’s påstand er at C helt vilkårlig vil kunne hevde at
enhver kritikk av tekster som er kritiske til islam er en kritikk av den
personlig troende muslim.
Alt dette smaker av å være et diktat fra C’s side til
Vårt Land, et diktat som kan minne om visse forsøk i mellomkrigstiden med stor
brutalitet forsøkte å kneble kristendommen en gang for alle.
Det virker som om C har vanskelig for å lese annet enn strengt diskursive tekster og at han derfor går glipp av nyanser, ironi, sunn retorikk og litterære teknikker som brukes overalt der det forsøkes å bringe nye vinkler til en sak eller et tema, i hvert fall på et visst plan.
En slik tilnærming synes å skremme C til de grader at
det eneste han har å forsvare seg med er å projisere motiver som
mistenkeliggjøring, sjikane og nedrighet over på debattanter som han ikke har
forutsetninger for å forstå og som han derfor – av den grunn, slik jeg ser det
– føler at han vil og tvangsmessig må angripe. (Det står seg ikke for en
akademiker).
C kommer dessuten også i skade for å undervurdere B’s
- altså julekronikkforfatterens - evne til å forstå og forholde seg til tekster
generelt på, på den groveste måte. Det synes å ligge allerede i C’s
mentale premisser et behov for å forkleine eller umyndiggjøre B’s evner
til selv å forsvare seg, hvis hun skulle ha følt behov for det og funnet det
nødvendig.
Spør dere undertegnende, så ville B
umiddelbart aldri ha funnet på å ville betegne A’s innlegg som sjikanøst
eller nedrig. Jeg tror hun snarere tvert imot ville ha satt pris på den
utfyllende variant av hennes egen disposisjon A kommer med, og utforming
ellers i eget innlegg, et innlegg som har en litterær tilnærmingsvinkel og som
derfor kunne «konfronteres» med en tilsvarende litterær tilnærming, slik A
gjorde.
Men slike tenkning er helt fremmed og utenfor rekkevidde for
C. Han har, etter in mening da utvist en klart manglende musikalitet
eller en evne eller ferdighet som skal til for å skjønne en annen tekstform enn
den han så flittig selv og sitter fast i, inntil det kjedelige, hovne og
nedlatende som de fleste tekstene han så monotont produserer - nærmest
maskinelt.
Dessuten: Det er i det helt tatt oppsiktsvekkende at C tiltar seg til «retten til» å ville beskytte B på den måten han gjør, nemlig på en høyst upassende, nedlatende, totalt a-empatiske og kyniske måte, slik han nå stiller til skue, uten å ha spurt B om tillatelse eller råd på forhånd. I virkeligheten er C’s uttalelser et uttrykk for å ville umyndiggjøre B ved slik indirekte å fremstå som «moralens overlegne vokter» og den som fortjener å bli hyllet og beundret for sin innsats.
Ved å «slakte» A – helt usaklig og uten noe som helst
faktagrunnlag - for å ha kritisert B’s kronikk, vil han selv innkassere glansen
av sin akk så fromme redningsaksjon. Han gjør med andre ord seg selv til
fullmektig for en innbilt klient eller et offer som han selv oppkonstruerer, og
så krever han attpåtil å bli beundret og tiljublet for det, - på A’s
bekostning! C ser ikke at han faktisk gjør B til et offer –
en person slettes ikke har bedt om å bli betraktet som sådant – rett og slett
ved selv å påta seg rollen som B’s skytsengel bare for å kunne fremheve
seg selv og sitt ego. (Det hele er tragikomisk og gir assosiasjoner til et
slags psykopatisk syndrom).
C ser åpenbart ikke at han på en kvalm måte forsøker
å beskytte et annet menneske som ikke trenger beskyttelse i det hele tatt. C
får vist mye av sitt sanne jeg: Han går ikke av veien for å redusere en dyktig
politiker i høy posisjon til noe mer laverestående enn ham selv, dvs at han
setter seg høyt over henne og forsøker å glimre med sin «humanitet» og
tilsynelatende hjelpekapasitet og rørende omsorg. Og alt dette altså på A’s
bekostning. Er det ikke nettopp dette gjørme er i denne sammenhengen er?
Det hele fremtrer som grovt patetisk. C konstruerer
opp svakheter og motiver som ikke eksisterer annet enn i hans egen personlighet
og behov for hevde seg og fremstille seg selv som bedre enn andre. (Men C
er her ikke alene: Slike debatteknikker er mer utbredt enn man skulle tro, se f
eks her
I praksis unner C verken B eller A den fornøyelse og det overskudd det er å kunne forholde seg til og å tolke tekster på en annen måte enn det han selv er i stand til. Han skjønner tydelig vis ikke forskjellen på å fordreie en tekst og dette å omskrive den ved å fylle en foreliggende tekststruktur med nytt innhold, en ny, supplerende og informativ vinkel, eller et innhold som utvider perspektivet i den opprinnelige teksten, alt bygget på faktakunnskaper. Han forstår ikke enkle og helt legitime metoder å omgås de mange ulike variasjoner av tekster på. Like vel premieres han så av Vært Lands moderati som en lysende ridder i toleransens tjeneste og «de svakes» store beskytter.
C tolker det på sin snevre måte som om A med
nødvendighet må tillegge B «skumle» motiver ved kort og godt bruke en annen
form eller retoriske tilnærming enn den B selv behersker og forstår. Og
dette er for å si det mildt: Barnslig, inkompetent og på alle måter kognitivt
veikt.
C forutsetter oven i kjøpet at B ikke kan
forsvare seg selv og det faller ham ikke inn at B muligens ville ha seg
frabedt hans støtte, hvis han hadde kontaktet henne på forhånd og spurt henne
om hun trengte hjelp. Han forutsetter med andre ord at B er like grønn,
rigid og inkreativ som han selv i omgang med tekster – og mennesker - generelt.
Han forutsetter ganske enkelt - eller primitivt - at B selvsagt trenger
hjelp. (Hvilken fornærmelse. Ville noen forresten ha turt å oppsøke C
som lege, alt dette tatt i betraktning, for hvordan kan man forvente at C
kan klare å tolke en som menneske når C ikke engang er i stand til å
tolke tekster og ord?).
C skjønner kort sagt ikke at det først og fremst er
seg selv han har inkriminerer og stiller ut til spott og spe med sine utspill
og hatske utfall i det nevnte innlegg som ble slettet. Nå tror han at han
ytterligere kan renvaske seg ved å gjenta sine ufine og umodne utspill og
formuleringer mot A i et innlegg om en tråd som er gjort utilgjengelig
for aktører og publikum på denne tråden. Det er ikke bare ufint. Det er i
tillegg infamt. At C – en kjent lege og forsker - ikke eier skammevett,
går frem av hans egen oppførsel.
Et viktig moment i alt dette er at man kan spørre seg om C virkelig forstår hva begrepet toleranse innebærer og hvordan dette relaterer til distinksjonen mellom sak og person. Det ser for meg ikke ut til at C makter å se dette i et større perspektiv og at han derfor tvangspreget setter personen i sentrum og som grunnpremiss for enhver tilnærming. Han kritiserer A for personangrep på B, men ser ikke at dette ikke er A’s anliggende, snarere tvert imot. A’s anliggende er saken selv, dvs islam og den måten islam blir fremstilt på i møte med kristentroen og de kristentroende i jula, og ikke et generelt angrep på personen B.
C ville ha kunne spart seg mye bry og unødvendig kvalme- og gjørmespredning ved å ha forsøkt å forstå dette skillet mellom sak og person og hvorfor det er viktig å skille og skjelne her, når det kommer til hva toleranse innebærer både teoretisk og i praksis.
At C ikke evner å ta dette perspektivet inn over seg,
gjør ham, slik jeg ser det, til et menneske med svært narcissitiske og
svært totalitære tilbøyeligheter og en person som er villig til å gå
svært langt for å fremheve seg egen innbilte moralske «overlegenhet» på
bekostning av andre med divergerende meninger. Den eneste objektive standard C
forholder seg til er hans egen standard, dvs en høyst subjektiv og delvis
solipsistisk og svært innsnevret følelsesbegrunnet standard.
For å si det med Dallas Willard, som skriver om toleranse:
«Vi har en lang tradisjon med politisk og religiøs toleranse i landet vårt. Det er nok sant at vi ikke alltid har klart å leve opp til idealet … basert på ideen om at det finnes noe som heter moralsk sannhet og det finnes måter som enten er riktige eller gale når det gjelder å forholde oss til mennesker. Der disse sannhetene ikke eksisterer, foreligger intet fundament for toleranse.
… sannhet er blitt separert fra toleranse …. Toleranse betyr
ikke lenger at man sier at jeg er uenig med deg og tror at du tar feil, men at
jeg likevel aksepterer deg og innrømmer deg retten til å ta feil. For dette er
ikke lenger nok. Vi befinner oss nå i en situasjon der alle forventes å ha like
mye rett og hvor du ikke lenger kan si at folk tar feil og fortsatt hevde at du
er glad i dem. Før pleide vi å si, litt humoristisk: Elsk meg og elsk hunden
min. Nå sier vi i stedet, og uten humor:» Elsk meg og elsk meningene mine,
måten jeg ser verden på». Og dette er en ulykke for mennesker». (Truth about
tolerance s 139)
Og for å supplere med Daniel Taylor: «Det finnes bare
en alvorlig synd igjen. Mord har sine formildende omstendigheter, men ikke
denne alvorlige, siste synd. Den er en paria-synd, og å bli anklaget for den,
gjør deg til en man ikke må berøre, uten at det er behov for nærmere
begrunnelse. Denne synden er intoleranse og de største synderne i så måte, i
det 21. århundres Amerika, er evangeliske eller fundamentalistiske kristne.
Amerika er syk av intolerante mennesker og vil ikke tolerere dem lenger», (ibid
s 98).
Kommentar: Men hva var et som da vekket C’s store vrede og behov for å spre sitt personangrep mot A, samtidig som han ingen hemninger legger for dagen når det gjelder å opphøye seg selv? Faktum er jo at han ikke på noe tidspunkt kan fremlegge noe bevis eller begrunnelse for at B skulle føle seg støtt, fornærmet eller på noen måte «nedriget» eller ærekrenket. Ikke et eneste faktagrunnlag kan C fremlegge som bevis for dette, heller ingen uttalelser fra andre enn ham selv. Forklaringen på spørsmålet må derfor være at grunnlaget for C’s vrede kun finnes i ham selv - og hans tilnærmede solipsisme - ikke i noe annet.
For å forsøke å belyse dette spørsmålet, og for at
eventuelle lesere kan gjøre seg opp sin egen mening om A’s kommentar til B’s
kronikk, legges her ut A’s innlegg, et innlegg som altså ble slettet etter
intenst og selvhevdende påtrykk fra C:
«Er dette en farse? En harselas? Snikislamisering? Vi har
Hadjaia Tajiks kronikk i dagens Vårt land i tankene. Vi har nettopp lest den.
Og vi er ikke forferdet. Dette var ventet.
Men kronikken er i skrivende stund ikke lagt ut på Verdidebatt. Vi vet ikke om den blir lagt ut, heller. Vi tar derfor sjansen på å forskuttere med et innlegg, etter å ha lest papirutgaven og der Tajik beskriver og analyserer et møte hun har hatt med en norsk kvinne nå i førjula.
Den norske kvinnen tar initiativet og spør om det er galt å ønske Tajik «god jul». Kvinnen lurer på om hun kan gå fra å si «hei, hei» til naboen sin, til å si «god jul» til vedkommende?
Tajik bedyrer at hun kjenner muslimer som «feirer jul» fordi de ikke vil at barna deres skal føle seg utenfor når andre barn kommer og forteller om hva de har fått til jul. Det hele fremstilles som om hovedsaken for islam er å være moderat, tolerant og tradisjonen i grunnen helt likegyldige med tanke på «convivenzia», fredelig sameksistens.
Man kan spørre: Vet Tajik at noen muslimer på det sterkeste fordømmer julefeiring for muslimer og kommer med trusler mot dem som gjør det? Og at disse muslimene kalles lærde og som påberoper seg å vite hva sann islam er, og dermed også hvem som er kaffir blant muslimene, apostater som fortjener å bli drept?
Kronikkens tone er ikke hatsk. Men den er i hvert fall et aldri så lite og yndig misjoneringsforsøk.
Hun setter vennlig og tilsynelatende saklig opp islam mot kristendommen og sier litt ute i kronikken: -- Se her, dette er islam og dette er hvorfor islam er overlegen kristendommen.
Hun sier det indirekte. Hun er ikke ute etter å støte noen eller støte noen fra seg.
Implisitt: Islam er nemlig bedre fordi islam ikke overtroisk. Muslimer tror selvsagt ikke på eventyret om og det helt irrasjonelle i dette at Jesus skulle være Guds sønn. For det er jo en umulig tanke, at Gud skulle ha hatt sex, og det attpåtil sannsynligvis bare en gang, siden kristne påstår at Jesus er Guds eneste eller unike sønn. (Tajik formulerer det riktignok på en litt annen og mer indirekte og derfor mer «korrekt» måte).
Tajik raljerer ikke over kristne som tror at Jesus sto opp fra de døde etter tre dager på korset. Hun konstaterer at dette selvsagt ikke er tilfelle. Skulle Gud la en profet lide og dø en så forsmedelig død som kristne påstår at Jesus led – i virkeligheten?
Nei, dette blir for mye for en sann muslim og bør være for mye det for enhver kristen. Det får da være måte på overtro. Best å forkaste hele kristentroen og det jo før jo heller.
Nei, dette står seg ikke for en opphøyd Gud. Han kunne ha forhindret det. Allah er ikke en ondskapsfull sadist med sine profeter. For Jesus var en profet og dermed også Guds talerør, eller var det Allah’s talerør og budbringer?
Tajik presiserer ikke. Hun lar spørsmålene henge i luften. Og dette i seg selv skal holde som benektende svar, bekreftet av islam selv. Jesus var selvsagt en av Allah’s mange profeter. Ikke den kristne, treenige guds profet. For Allah kan ikke være 3. (Hun vet ikke at Koranen forveksler triteisme med treenighet og at Koranen da faktisk ikke er noe angrep på treenighetslæren).
Hva om det fremgår i Koranen selv at Jesus Kristus var Gud? Hva om det fremgår i samme bok at Jesus kunne vekke folk opp fra de døde?
Hun – den norske, uvitende kvinnen hun snakker med i kronikken – snakker om tradisjoner, ikke om religion, skriver Tajik.
Men skriver Tajik om religion selv? Å, ja, Vær ikke i tvil om det. Hun «kan» sin Koran, sin islam, men hun har tydeligvis ikke gått i dybden, tatt for seg de virkelig harde spørsmålene.
Hun nøyer seg tydelig med å ha et overflatisk forhold til dypere dogmatiske spørsmål.
Og hun som anbefaler at mulige muslimer terrorister bør studere mer i Koranen?? Hun burde kanskje ta seg et dypdykk selv. Kanskje finner hun mer interessant litteratur om islam i et norsk nonnekloster enn i en norsk moske.
Hun burde selv følge sitt eget råd og begynne på fordypningsstudiet. Men det tør hun vel ikke. Noen kan ha visket henne i øret at det bør og må hun da heller ikke gjøre, for Allah og profetens skyld. Det kan nemlig dukke opp spørsmål ut fra Koranen selv som ville ha forbløffet henne og kanskje fylt henne med hoderysting og kvalme. Alt annet enn klare svar, som hun kanskje forventer - annet enn på et helt overflatisk nivå.
Nei, da er det er bedre å holde seg til tradisjonen og islam som et kulturuttrykk blant mange, og hverken bedre eller verre enn noe annet utrykk, rett og slett. Det er i hvert fall det man får inntrykk av, det inntrykk hun kanskje forsøker å spre. Islam fremstilles som ufarlig, islam er bare en serie helt ufarlige seremonier man ikke skal stille spørsmålstegn ved eller forsøke å finne ut av på et dypere plan.
Islam er ritualer eller vakre og sunne praktiske leveregler og gjerninger som kan sikre den troende for evigheten i Allah’s paradis.
And that’s it! Enjoy. Du kan risikere å bli «frelst»! Ta skrittet fullt ut! Overgi deg! Underkast deg og bli født på ny av en annen og fremmed gud du ikke visste eksisterte, men som nå kommer deg til unnsetning, i dette tilfelle via Hadjia Tajik selv, arbeiderpartist og formann eller leder i Stortingets justiskomite.
Er det ikke smart? Den norske kvinnen reduseres til et uvitende fjols, et foraktelig menneske, underforstått, men av tonen i kronikken fremgår det at dette fremfor alt er mer en koseprat enn et møte der alvorlige og fundamentale ting tas opp. Møtet skjer på overflaten og kan ikke bevege seg under, inn i den virkelig farlige materie, islams essens, islams iboende mørkesider. Til det er den norske kvinnen for – la oss si – uinteressant.
Det er tydelig at Tajik – og islam – vet best. Det lyser klart frem av hele kronikken. Derfor denne overbærende og nedlatende tonen overfor den norske kvinnen.
Kanskje denne kvinnen er redd for å fornærme noen? spør Tajik. Men Tajik vet ikke, men hun vet hvordan slike kvinner skal behandles. Hun forsikrer leserne om at kvinnen bare jo var hyggelig. Spørsmålene var fine. Men hun sier ikke at hun finner kvinnes spørsmål virkelig interessante. Hun «vet» at islam har de korrekte svar på forhånd. Hun sier ikke at kvinnen ikke forstår at Tajik driver misjon overfor henne. (Sååå dum vil hun ikke fremstille henne).
Kvinnen skal derimot oppfatte at islam har sjarm, er ufarlig, er tiltrekkende, er fornuftig, ja, kort og godt bedre, og helt ufarlig: Bedre enn kristendommen og mye, mye mer å foretrekke. Som om det skulle dreie seg om et livssyn man ikke vet man har, men som man nå med Tajiks lille, hjelpende ånd – unnskyld: hånd - skal finne frem til er islam og ikke noe annet.
Islam will prevail.
Antakelig er imidlertid denne kvinnen for dum, redd og overflatisk til å ha en seriøs samtale med. Hun avskrives som hyggelig. Hun har «fine» spørsmål. Men noen seriøs dialogpartner er hun ikke. Tajiks kronikk oser av falsk medlidenhet med sitt offer. Hun fremstilles som en helt vanlig kristen dame, uvitende, naiv og potensielt farlig, og som islamofob, en diagnose Tajik riktig nok ikke setter der og da, men som man kan ane spiller med som en avgjørende faktor i bakgrunnen. Tajik beskriver klokelig sykdommen konkret, men uten å nevne den ved dens rette navn.
Tajik har sannelig gjort det lett for seg.
Oppskrift: Finn en uvitende norsk litt eldre og litt usikker, men nysgjerrig kvinne, eller et «håpløst» mannfolk og gjør narr av dem ved å fremstille møtene med Tajik som en beleilig koseprat, - og vips, så har ikke bare Tajik lykkes, men islam har vunnet på kjøpet».
https://spikerscorner.blogspot.com/2016/05/vart-land-et-gjrmebad.html?m=1
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html
Se om hvordan Morken selvforherliger seg selv, litt ned på siden:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/vet-du-at-de-hater-deg-vet-du-at-du-br.html
Se både Tajks kronikk og kritikerens bemerkninger til den her:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar