… Wagma Feroz ble tildelt Stefanusprisen 2022 i Oslo 24.
mai. Stefanusprisen består av et kunstdiplom og 10.000 euro til en sak
prisvinneren bestemmer.
Vi har følgende situasjon: En pris på mange titusen korner skal
deles ut. Det skal skje på et finere hotell i Oslo.
Hvem skal ha prisen? Jo, en aktivist. Hvor kommer hun fra: Jo, fra Pakistan? Hvorfor skal hun ha prisen?: Jo, fordi hun sloss for trosfrihet og kvinners rettigheter i Pakistan og fordi hun bl a - er filmprodusent. (Dette faktum nevnes faktisk ifbm med kvinnens CV forut for prisen).
Er aktivisten muslim eller kristen eller hindu? Det får vi ikke vite.
Hvorfor skal vi ikke få vite det? Eller er hun ikke muslim?
Vi må gå teksten litt bedre etter i sømmene. Jeg kommenterer underveis.
En av filmene – til kvinnen - forteller om en muslimsk kvinne som driver en skjønnhetssalong og som i filmen She makes everything beautiful gjør alle ting vakre). Den forteller den sanne historien om Sonia, en kristen kvinne som finner både arbeid og aksept hos en muslimsk kvinne som driver en skjønnhetssalong i byen Swat. Eieren har tatt dette modige valget for å overvinne kulturelle og religiøse skillelinjer.
Kommentar: Prisvinneren ser ut til å være veldig stolt over at kvinnen som driver skjønnhetssalong er muslim, en muslim som tar hjertelig mot en kristen kvinne.
Hva forsøker prisvinneren å formidle? At det der typisk muslimsk å være hjertelig? At det er spesielt modig gjort å hjelpe en kristen? At det er farlig å hjelpe? At dette faktum at enmuslimsk kvinne i seg selv viser hvor tolerant islam er som religion?
Eller er motivet å vise hvor intolerant og fryktbasert islam er som religion? Er filmen et uttrykk for islamofobi? Eller bør kristne hylle muslimer for deres toleranse og nestekjærlighet og for at muslimer faktisk er muslimer, selv om islam forbyr det meste av enkelt kontakt med kristne?
Vi får vite at Minoritetskvinnene er ekstra utsatt for
diskriminering, ifølge nettstedet American Muslim Today som også opplyser at
Feroz mottok en pris på 3.500 dollar for filmen under Religious Freedom Film
Competition i fjor.
Årets prisvinner kommer fra et hjørne av Pakistan der samfunnet
er preget av sterkt konservative muslimske holdninger. Det innebærer at kvinner
diskrimineres, og derfor blir det ikke sett på med blide øyne at jenter tilbys
utdannelse. Jenteskoler er blitt bombet av militante muslimske grupper, og
kvinner mangler generelt grunnleggende rettigheter som er selvfølgelige i
Vesten. Dette begrunnes med områdets æreskodeks og «kulturelle tradisjoner».
– Hatet mot minoriteter blir undervist i lærebøkene, sier hun og forteller om en bok de hadde i 6. klasse.
– Der sto at hinduer og kristne var urene og at muslimer ikke burde sitte sammen med dem, ikke håndhilse på dem og ikke spise med dem.
Feroz forteller at den ene kristne jenten i klassen ble isolert bakerst i klasserommet. Ingen ville snakke med henne.
– I et samfunn der folk blir trakassert, angrepet og til og med drept på grunn av religiøse forskjeller, har jeg alltid vært inspirert til å arbeide for interreligiøs harmoni og fredelig sameksistens.
https://www.utrop.no/nyheter/nytt/297380/
Kommentar: Ovenstående er fra Utrop, og ikke fra Dagen.
Utrop nevner islam og muslimske skrifter eksplisitt. Det samme er ikke
tilfelle i det referat fra utdelingen avisen Dagen serverer. Her er man tydelig
skeptisk til å nevne islam overhodet, kan det komme av større frykt, mer
feighet, mer servilt betinget emosjonell korrekthet?
Fra Dagen: – Vi som slåss for trosfrihet og kvinners rettigheter i Pakistan er ikke vant til å bli satt pris på, sier hun.
Blant dem som roser henne er biskop Ingeborg Midttømme, som er leder for priskomiteen.
– Wagma Feroz imponerer med sitt mot og sin evne til å vise en ny vei i et samfunn der menn tradisjonelt har definisjonsmakten, uttalte biskopen da det ble kjent at Feroz skulle få Stefanusprisen 2022.
– Hun gir kvinner mot til selv å stå opp for sine
rettigheter, tilføyde biskopen.
Kommentar: Biskopen nevner «samfunn der menn … har definisjonsmakten». Hvorfor sier ikke biskopen «smfunn der islam har definisjonsmakten»?
Biskopen viser til rettigheter: Hvilke rettigheter? tenker biskopen på De muslimske mennskerettighetene? I så fall gir disse kvinner færre rettigheter enn de rettigheter biskopen tilsynealtende vil ha oss til å tro også gjelder islamske kvinner, i Vestens menneskerettserklæring. Hvorfor underslår biskopen dette faktum? Biskopen skal få oss til å tro at manglende rettigheter skyldes menn og samfunn der menn har definisjonsmakten, uten at denne knyttes til islam proper.
Igjen: Hvorfor? Islomofobi? Oikofobi? – en farlig kombinasjon
som virker lammende på alle, selvsagt.
… Feroz bekriver hjemtraktene som et stammeområde preget av konflikter. Det er et område etniske og religiøse minoriteter flykter fra, fordi det er utrygt for dem å bo der.
– Fremdeles er skole- og helsetjenester dårlig utbygd. Selv om det har kommet flere skoler, er mentaliteten den samme: Kvinner skal holde seg hjemme og jenter skal helst ikke gå på skolen.
… Situasjonen er blitt enda mer anspent etter at Taliban
tok makten i Afghanistan i august i fjor og folk flyktet i panikk til
nabolandene.
Kommentar: «Mentaliteten er den samme» … her skal vi
lokkes til å tro at alt som skal til er å bytte ut en mentalitet med en ny og bedre,
mer vestlig mentalitet. Eller hva? Islam nevnes ikke med ett ord som selve
agensen under denne mentaliteten. Nå dreier det som om psykologisering og å blende
seg selv og andre mest mulig for hva islam proper, som religion, ideologi og
parti.
– Krisen i Afghanistan har gitt radikale grupper større selvtillit. I den siste tiden har det skjedd flere målrettede drap på personer fra religiøse minoriteter, forteller Feroz.
Blant de angrepne er to prester som ble skutt i
Peshawar i februar. Den ene ble drept, den andre hardt såret.
Kommerntar: Feroz får det til å høres ut som om problemene oppstår kun i visse grupper, grupper som er radikale. Ikke et ord om hvorfor de er radikale, og ikke et ord om islam som instrument i radikaliseringen og i begrunnelsene for drapene.
Det er visst slik Stefanusalliansen og Dagen vil ha det.
Hold tyst om islam og islam vil bli som oss. Rene idyllen i forhold. Det har
ingenting med islam å gjøre … og «det vil gå seg til».
Videre: Når Wagma Feroz får spørsmål om hvor engasjementet for undertrykte kvinner startet, er hennes egen far den første hun nevner.
– Min far pleide å si at om han ikke kunne gjøre noe annet, så kunne han i alle fall sørge for at døtrene fikk utdannelse. Han sa også at vi burde engasjere oss for dem som var undertrykt og prøve å endre mentaliteten … Feroz forteller at folk kom med truende bemerkninger til faren.
– De kunne si at han som hadde så vakre døtre, ikke burde la dem gå på skolen. Han risikerte jo at de ble kidnappet på veien.
Faren sto i mot presset og lot døtrene fortsette på
skolen. … Hennes egen kusine måtte derimot gifte seg da hun var elleve.
Kommentar: Er faren veldig høyt opp i Pakistans hierarki, har han veldig stor makt? Er han veldig rik og «untouchable by tradition»? Er han høytstående muslim? Er han kristen?
Han må ha gode forbindelser i den byen familien flyttet til –
alt for å kunne gi datteren utdannelse …
Hvorfor denne fokuseringen på prisvinnerens far? Jo,
antakelig muliggjør eller sannsynliggjør dette fokuset at tilskuere eller lesere
skal oppfatte islam som et egentlig veldig large og tolerant samfunn, et
samfunn vi som ikkemuslimer kan hjelpe muslimene med å gjøre mer like våre vestlige,
tolerante samfunn. Faren er kroneksemplet på den gode muslim og at det faktisk
er naturlig for en muslim å være minst mulig muslim, ut fra hva Koranen sier og
de grupperingene som mener seg å vite hva islam er, med våpen.
… At hun selv hadde støttende foreldre, skriver Dagen, mener
hun var den store forskjellen på henne og de andre jentene hun vokste opp med.
Andre jenter hadde ikke samme støtte hjemmefra som meg. Jeg var heldig, sier
hun.
Kommentar: Dagen og prisvinneren antyder at ulikheten
skyldes klasseforskjeller. Men det har ingenting med islam å gjøre. Selvsagt.
Islam off the hook. Som alltid.
– Folk anklager dem for å ha gitt døtrene for mye frihet. De ser på meg som den verste, siden jeg har klippet håret og jobber i media.
– De kommer til min bror og sier han bør kontrollere sin
søster. Å legge press på nær familie, er en mye brukt metode, sier hun.
Kommentar: Dette viser at prisvinneren er muslim. Endelig.
Men å kontrollere sin søster har selvsagt ikke noe med islam å gjøre, forsøker
man her å få sagt.
– Hatet mot minoriteter blir undervist i lærebøkene, sier hun og forteller om en bok de hadde i 6. klasse. – Der sto at hinduer og kristne var urene og at muslimer ikke burde sitte sammen med dem, ikke håndhilse på dem og ikke spise med dem.
Feroz forteller at den ene kristne jenten i klassen
ble isolert bakerst i klasserommet. Ingen ville snakke med henne.
Kommentar: Hun må følgelig være muslim … Men fortsatt ingenting om at islam her viser klar rasistiske motiver, noe som faktisk mange mener er helt i pakt med islam selv. Rasistiske praksiser har altså ingenting med islam å gjøre. Og ikke nok med det, og her kommer rosinene i pølsevevet:
Det er kostelig at hun nevner lærebøker, som om det
skulle være like lett forandre lærebøker i Pakistan som det er Vesten. Det som
ikke nevnes er at lærebøkene holder seg til islamske læresetninger, ikke bare
løsrevne tradisjoner i underutviklede miljøer og områder.
Hvert år opplever hundrevis av jenter fra kristen og hindubakgrunn å bli kidnappet, tvangskonvertert og tvangsgiftet til muslimske menn. – Mennene har makten: Stefanusprisvinneren har studert psykologi og bruker blant annet film, teater og sosiale medier for å prøve å slåss for trosfrihet og kvinners rettigheter.
– Det er ikke nok bare å snakke om kvinner om kvinners
rettigheter. En må snakke med mennene, for det er de som har ledende
stillinger og sitter på makten. Først når en klarer å endre mennenes holdninger
til kvinner og religiøse minoriteter, kan forandring skje, sier hun.
Kommentar: Mennene igjen, her altså. Mennene er det som har skylden, skal vi tro Dagen her. Hva hvis mennene er muslimer? Og avhengige av og – virkelig, med livet som innsats - forpliktet på sharia og islam som selve religionen, den evige og uforanderlige deen’en, de illusoriske, men doxologiske konseptet om en «naturlig lov» i islam?
Men drøfter Dagen noensinne dette? Nei, her skal man henge i håpet om mulige holdningsendringer til man dør, slik at man ved flest mulige anledninger kan få feiret seg selv og sin servilt betingede emosjonelle korrekthet, fordi man jo forsøker, forsøker og forsøker … å endre holdninger, symptomer, ikke islam, årsaken.
Det man satser på er altså en form for ”kjønnsterapi» pluss forsøk på innkvotering av kvinner i styre og stell, i islam. Hele (den islamske) verden skal nå reddes på gudløse, feministiske og sosialdemokratiske premisser.
Selve prisutdelingen ser ut til å være et ledd i dette ikke
bare å peke på at det finnes lidelse, men primært at Stefanus er langt fremme blant dem
som mener det er mer fortjenestefull å peke at lidelsen påpekes av Stefanus, spesifikt,
enn å påpeke lidelsen selv og dens årsaker.
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/himmel-pa-jord-i-henhold-til-islam.html
Trusler og trakassering: Å arbeide for å endre holdninger er ikke ufarlig. …
Feroz innrømmer at hun er blitt overvåket, truet og trakassert. Hun viser en av de siste meldingene hun har fått på telefonen.
«I din alder burde du gifte deg med en god muslim og få
mange muslimske barn. En kvinne bør ikke reise hit og dit unødvendig», skriver
en mann.
Kommentar: Dette tyder på at hun er muslim … og at hun er en spesielt beskyttet muslim, i kraft av sin familie.
Hva hvis hun hadde vært kristen? Ville hun hatt de samme mulighetene? Vel, vi kan si det slik at hvis hun hadde vært kristen, så hadde ikke Stefanus kunne gi henne prisen. Hvorfor? Jo, fordi kristne kvinner jo ikke har samme beskyttelse. En kristen kvinne med samme frimodighet og samme sak som prisvinneren her, ville med stor sannsynlighet ha bitt drept eller hindret på andre måter, lenge for Stefanus hadde fått sukk for seg.
Islam lenge, lenge leve?
– Min mor er bekymret for meg. Av og til ber hun meg få et mindre risikabelt yrke, så jeg kan være tryggere, sier Feroz.
… Wagma Feroz smiler og forteller at hun stadig oftere opplever at unge jenter kommer og sier at de vil bli som henne og skaffe seg utdannelse.
– Det skjer også at menn sier at jeg er et forbilde for døtrene deres. Da svarer jeg at de som fedre bør lære av min far.
https://www.dagen.no/reportasje/vinner-av-stefanusprisen-takker-sin-modige-far/
Inn fra sidelinjen:
Julie Dahle har en uttalelse hvor hun kommentere en artikkel i VG om Taliban i Afghanistan hvor det heter :
Heller enn å te seg såpass sivilisert som å innrømme kvinner universelle menneskerettigheter, velger Taliban å trosse minst halvparten av sin egen befolkning og omtrent hele verdenssamfunnet.
Dahle skiver, med rette og med realisme:
Haha! Det er helt fabelaktig å kunne sette slikt vås på
lederplass. At «omtrent hele verdenssamfunnet» «innrømmer kvinner universelle
menneskerettigheter» er så virkelighetsfjernt at man ikke vet hvorvidt man skal
le eller gråte. Hvis VG kan peke på et eneste muslimsk land som «innrømmer
kvinner universelle menneskerettigheter», skal jeg egenhendig sette meg ned og
hekle luftige sommerhijaber til hele redaksjonen. ..
Dahle serverer disse «islamske perlene»:
Både kvinner og menn som blir funnet skyldige i utroskap vil fortsatt bli steinet i hjel i Afghanistan, men bare med små steiner, sier en afghansk dommer.
Dommer Ahamat Ullha Zarif sier at offentlige henrettelser og amputasjoner vil fortsette, i tråd med de islamske sharia-lovene, men at lovene vil bli håndhevet med mer rettferdighet og medfølelse enn under Taliban-regimet.
– Det blir en del forandringer fra Taliban-tiden. For eksempel pleide Taliban å la de henrettede henge synlig for publikum i fire dager. Vi vil bare la likene henge offentlig i kort tid, la oss si 15 minutter, sa dommer Ahamat Ullha Zarif.
Nytt rettersted
Dommeren kunne også opplyse at stadion i Kabul ikke lenger skal fungere som
rettersted, slik den gjorde under Taliban.
– Stadionet er for sport. Vi skal finne et nytt sted for
offentlige henrettelser, sa Ullha Zarif.
NB: Vi har påpekt slike forhold fler ganger tidligere her på
bloggen, søk selv, om du føler for det.
https://www.rights.no/2022/05/forskrudd-nar-vg-skal-laere-taliban-a-tolke-koranen/
Av og til blir man så oppslukt av en sak at man går litt i surr og havner i omstendeligheter. Spesielt er det lett å gå i surr eller bli litt for omstendelig når dumhet og urimeligheter blir så fortettet og så massive at fakta av den grunn blir vanskelig å velge mellom få øye på og ta stilling til, hvis man først skal kommentere.
Å trette ut en motstander kommer alltid til å bli diktatorer og diktaturers mest effektive måte å holde befolkningen i uvisse og ned på. Så også når det kommer til visse «små riker» av redaksjoner og redaktører som forsøker å fremstå som helter og helgener: De forsøker å galvanisere seg og tettpakke seg med en dumhet etter den andre, info som man som utenforstående skal forstå at det ikke vil nytte å trenge igjennom, uten at man, som utenforstående, faktisk kommer i skade for å blamere – nettopp – seg selv:
Fra mitt eget kartotek over tidligere posteringer her:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/med-redaktr-andreas-morken-i-mosul.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/redaktr-star-opp-mot-dejvelskapen-i-irak.html
Jeg låntar så en artikkel, litt komprimert, bare for ytterlige
å få et bakteppe for denne posteringen, og for å vise at prisutdelingen det her
er snakk om, over, kan gi en viss uggen smak i munnen, hvis man bare tør å
tilegne seg et litt mer nyansert bilde av litt mer av saken, for å få med seg
et større sannhetsgehalt i tingene og for bedre å kunne vite hva «dette» i en
litt større helhet faktisk dreier seg om. Det flaue i prisutdelingen, hvis man
tolker riktig, er at prisutdelerne ser ut til å feire seg selv minst like mye
som de feirer prisvinneren, som de altså selv har valgt seg ut som en beleilig «frelserinne»:
But
before they came to power, the Taliban had presented another face to the world:
With the hope of regaining power, even before the conclusion of the Doha agreement with the United States in February 2020, the Taliban were presenting their softer image by agreeing to human rights—particularly women’s rights and girls’ education. In February 2019 in Moscow, their senior negotiator and current deputy foreign minister Sher Mohammad Abbas Stanikzai promised he would guarantee women’s rights. He said, “Women should not worry if a settlement grants Taliban more influence. In the eyes of Taliban, women are highly-valued as the builders of a Muslim society.” They would be granted rights in “business and ownership, inheritance, education, work, choosing one’s husband, security, health, and the right to a good life,” he added.
But contrary to those promises … the Afghan girls aged 7 to 12, who were hoping to restart their lessons at the start of Afghan new year (Nawroz), were denied entry into schools. …
A religious scholar (who asked not to be named), familiar with the Taliban’s decision-making, suggests their supreme leader, Mullah Haibatullah Akhunzada, is surrounded by hard-line and extremely narrow-minded rural mullahs including current chief justice Sheikh Hakeem and Sheikh Muhammad Khalid Hanafi, minister of vice and virtue. They are advocating for the implementation of a stricter version of the Sharia. …
Syllabus, suicide bombers and statues
Glorification of suicide bombers and conversion of several mainstream schools into ‘madrassas’ is yet another step aimed at nourishing religious radicalism and ensuring the continued supply of a fighting force built on the Taliban’s own radical lines. … A classified document assessing the curriculum reveals the Taliban’s strong criticism of it. They have expressed their strong opposition to lessons on democracy, music, women and human rights and have termed these as ‘Western values’ and ‘against Islamic principles.’
They have also criticised lessons on Afghanistan’s ancient heritage and Buddha statues, terming these as ‘against Islamic teachings.’ … Thus, they are primarily targeting the country’s national and historical identity and promoting ‘madrassa’ culture or ‘Talibanisation,’ in other terms.
Banning
the Afghan national flag and national anthem were the immediate actions
they took after entering Kabul. …
A fight within – hard line or foreign aid
By imposing a stricter version of Sharia and medieval codes, the Taliban are moving along the same fault lines that resulted in the collapse of their previous regime in 2001. …. While rejecting the handover of Bin Laden to the US after the 9/11 attacks, Mullah Omar claimed he would sacrifice his Emirate and Afghanistan for the protection of Bin Laden since it was his moral and Islamic duty.
Nearly two decades later, under the Doha agreement, the Taliban committed they will not shelter or allow any entity or individual, including al-Qaeda, to use Afghan soil against the interests of the US and its allies. However, dominance of hardliners in the Taliban ranks and the imposition of recent extreme measures show that the Taliban can’t be trusted to abide by their international commitments either.
… Taliban gave a similar response to Pakistani authorities when they demanded the handover of Tehreek-e-Taliban Pakistan (TTP) leader Molavi Faqir Muhammad, who is believed to be hiding in Afghanistan and was released from prison after the Taliban’s take over in August 2021. …
… According to a source close to the Taliban, several senior officials are not in favour of these radical steps and fear it would further prolong their regime’s international recognition and limit or end the direly needed international financial assistance. Even the Haqqanis, known for their lethal and brutal operations and suicide attacks, have chosen a moderate stance. On 3 March, Sirajuddin Haqqani, the Taliban’s interior minister, urged tribal and religious elders from Paktia, Khost and Paktika provinces to respect women’s rights. Though, the absolute and authoritarian nature of the movement doesn’t permit any of its members to publicly criticise their leader. But in an unprecedented way, on May 22, at a gathering in Kabul, the deputy foreign minister, Sher Mohammad Abbas Stanikzai, criticised the ban on women’s education. He said, “they are deprived of the right to education. Where will women learn Sharia lessons? Women make up half of Afghanistan’s population”. …
The United Nations Security Council, in its latest report on al-Qaeda and their affiliates, said the … Ultimately, the re-emergence of al-Qaeda would be a matter of ‘when’ and not ‘if’.
It’s the responsibility of the international community, particularly the Islamic world, to pressure the Taliban into giving up their radical interpretation of Islam and pave way for the formation of an inclusive government where all Afghans can live with freedom and prosperity.
Zardasht Shams is a former Afghan diplomat. He served as Deputy Ambassador of Afghanistan in Pakistan from 2017-19. He has also served as Afghanistan’s Deputy Minister for Information and Culture
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar