Jeg har skrevet litt om Sigve Bø og hans bok Kristen-dommen før; her følge jeg opp litt, før jeg legger ut nok en artikkel om litt, til fortsettelse, men først altså, for om mulig å rettferdiggjøre Bø, slik han fortjener, fordi mange finner hele «komplekset» svært interessant:
Aller først og svært nødvendig, (fortsette i neste postering):
https://neitilislam.blogspot.com/2026/05/b-og-sengsvoll-om-kristen-dommen.html
AI: Surdeig har to hovedbetydninger i Bibelen: et negativt symbol på synd og hykleri, og et positivt bilde på Guds rikes vekst. [1, 2]
Bibelen omtaler surdeig (seor på hebraisk, zymê på gresk) i følgende sammenhenger:
- Synd og forderv: I Det gamle testamente og i brevene i Det nye testamente symboliserer surdeig ofte moralsk forfall og falsk lære. Apostelen Paulus bruker uttrykket «litt surdeig syrer hele deigen» for å advare mot hvordan synd sprer seg og påvirker et helt fellesskap. Derfor måtte israelittene fjerne all surdeig under Påske og feire høytiden med usyret brød (2. Mosebok 12,15; 1. Korinter 5,6-8). [1, 2, 3]
- Falsk lære: Jesus advarte disiplene sine mot «fariseernes og saddukeernes surdeig», som han forklarte var deres hykleri og vranglære (Matteus 16,6-12).
- Guds rike: I Lukas 13,20-21 bruker Jesus surdeigen i en positiv lignelse. Han sammenligner Guds rike med en kvinne som baker surdeig inn i tre mål mel, inntil alt
bruker Jesus surdeigen i en positiv lignelse. Han sammenligner Guds rike med en kvinne som baker surdeig inn i tre mål mel, inntil alt blir gjennomsyret. Dette illustrerer hvordan evangeliets budskap starter i det små, men vokser og forvandler alt rundt seg …
Sigve Bø, (i boken Kristen-dommen); s 47: … Midt i alt dette romerske scenariet av vold og makt hadde en surdeig begynt å virke i det første århundret. Surdeigens representanter hadde ikke gjort en eneste romer fortred. likevel skulle de få skylden for t Roma brant … folk og budskap ble spredd, evangeliet og budenes forståelse av menneskeverd nådde stadig lenger ut.
Slik hadde israelittenes ti tapt stemmer blitt spredd ut i verden under det føniske handelsimperiet i årene mellom 1200 og 722 f Kr. En gang hadde Jakob lagt armene i kors og velsignet sine to barnebarn i Egypt, og gitt den yngste Israels førstefødselrett: 1 Mos 48, 13-20:
Siden tok Josef begge to og leide dem bort til ham, Efraim i den høyre hånden, til venstre for Israel, og Manasse i den venstre hånden, til høyre for Israel. 14 Men Israel strakte ut den høyre hånden sin og la den på hodet til Efraim, enda han var yngst, og den venstre hånden la han på hodet til Manasse. Han krysset altså armene. Men Manasse var den eldste. 15 Så velsignet han Josef og sa:
«Mine fedre, Abraham og Isak, levde for Guds ansikt. Gud har vært min hyrde fra første stund til denne dag,16 engelen som har løst meg ut fra alt ondt. Måtte han velsigne guttene! Gjennom dem skal navnet mitt leve, og navnet til Abraham og Isak, mine fedre. Måtte de vokse og bli tallrike i landet!» 17 Josef så at faren la den høyre hånden sin på hodet til Efraim, og han mislikte det. Han tok farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses. 18 «Ikke slik, far!» sa Josef til faren. «For dette er den førstefødte, legg den høyre hånden på hodet hans!» 19 Men faren nektet. Han sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det! Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor, men broren hans, som er yngre, skal bli større. Ætten hans skal bli til mange folkeslag.» 20 Så velsignet han dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Måtte Gud gjøre deg som Efraim og Manasse!» Han satte altså Efraim foran Manasse. …
Fra da av var det Efraim som var odelsgutten. Farfaren profeterte over ham at han skulle bli til en mengede folkeslag, goijim, ikke israelitter. Profeten Jesaja formilder at de med egypternes korn som eksportvare legger ut på lange handelsreiser: Jesaja 23. 3:
Klag, dere Tarsis-skip! Alt utslettet, husene borte! Da de kom fra kitterlandet (?), fikk de se det.
2 Vær stille, dere som bor ved kysten, dere kjøpmenn fra Sidon! Dine sendebud dro over havet,
3 over de veldige vann. Sjihors såkorn og Nilens kornhøst ga byen inntekt, den var folkenes markedsplass. 4 Skam deg, Sidon, du festning ved havet. For havet sier: «Jeg har ikke rier og føder ikke, jeg fostrer ikke gutter og oppdrar ikke jenter.»
5 Når egypterne får høre det, skal de skjelve som da de hørte om Tyros. 6 Dra over til Tarsis,
klag, dere som bor ved kysten! 7 Er dette den jublende byen deres, den som ble til i eldgammel tid, som førte sitt folk på raske føtter til fjerne steder der de kunne bo? 8 Hvem har planlagt dette
mot kroningsbyen Tyros, der kjøpmennene var fyrster, der kremmerne var de fornemste på jorden? 9 Herren over hærskarene har planlagt det for å ydmyke alt som er stort og stolt,
og vanære alle de fornemme på jorden. 10 Dyrk jorden din slik de gjør langs Nilen,
du Tarsis-datter! Her er ikke lenger noen havn. 11 Herren har rakt ut sin hånd over havet
og fått kongeriker til å skjelve. Han har befalt at Kanaans festninger skal utslettes. …
Kommentar: Profeten Hosea bruker termen Efraim nesten 40 ganger som et synonym for Israel. Navnet Hosea betyr også det samme som Josva. Hosea virket de det assyriske rikt var på vei oppover, rundt 745-727. Han avviste alle forsøk på å skape allianse med assyrerne.
Ang. Paulus: Poenget for ham er en ny skapning hvor omskjærelse ikke betyr noe. Med «Israel of God» refererer han til alle troende uten hensyn til etnisitet. «Det åndelig Israel», i Gal 6. 16 f eks, betraktes som en syntese av de andre beskrivelsen av Israel. Kristne er barn av løftene, noe som indikerer at Paulus opererer med et åndelig Israel (Spiritual Israel). Det himmelske Jerusalem er fritt, og vår mor …
1. kongebok 10. 22 forteller om reiser som tok 3 år. De ti bud hadde engang vært deres identitet. De ti tapte stammene var som jødene injisert med en iboende demokratisk forståelse. De var blitt Jissreel. De var blitt Lo-Ruhama. Nå var de Lo-Ammi. Vi kan gjenkjenne profetien over dem fr føste kapitlet av Profeten Hosea. De skulle slås ut. De skulle ikke lenger få miskunn. Til sist skulle de haller ikke være Jahves folk. Men en gang skal dette bild reverseres, og disse tistammene skal også bli velsignet for verden. … s 47.
Fra 1 Kongebok: … 10 Så ga hun kongen ett hundre og tjue talenter gull, balsamoljer i store mengder og edelstener. Det har aldri siden kommet en slik mengde med balsamoljer til landet som det dronningen av Saba ga kong Salomo. 11 Hirams flåte som hentet gull fra Ofir, hadde også med seg store mengder sandeltre og edelstener derfra. 12 Av sandeltreet fikk kongen laget utsmykninger til Herrens hus og kongeborgen, og lyrer og harper til sangerne. Så mye sandeltre har det aldri tidligere kommet til landet, og så mye har ikke vært å se til denne dag. 13 Kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på og ba om, i tillegg til det som sømmet seg en mektig konge som Salomo. Så brøt hun opp og dro hjem til sitt land sammen med tjenerne sine. Salomos rikdom: 14 Det gullet som Salomo fikk inn på ett år, veide 666 talenter. 15 I tillegg kom avgiftene fra de handelsreisende og fra karavanehandlerne, fra alle araberkongene og fra stattholderne i landet. 16 Kong Salomo fikk laget to hundre store skjold av hamret gull; til hvert skjold gikk det med seks hundre sjekel gull. 17 Han fikk også laget tre hundre små skjold av hamret gull; til hvert av dem gikk det med tre miner gull. Alle disse skjoldene satte kongen i Libanon-skoghuset. 18 Kongen fikk også laget en stor trone av elfenben og kledde den med rent gull. 19 Seks trinn førte opp til tronen, og stolryggen var rundet øverst. Det var armlener på begge sider av setet, og ved hvert av dem sto det en løve. 20 På de seks trinnene sto det tolv løver, seks på hver side. Maken til trone har aldri vært laget i noe annet kongerike. 21 Alle drikkekarene til kong Salomo var av gull, og alt utstyret i Libanon-skoghuset var av rent gull. Ingen ting var av sølv; sølvet ble ikke regnet for noe i Salomos dager. 22 For kongen hadde Tarsis-skip på havet sammen med Hirams skip. En gang hvert tredje år kom Tarsis-skipene hjem lastet med gull og sølv, elfenben, apekatter og påfugler. 23 Kong Salomo overgikk alle jordens konger i rikdom og visdom. 24 Og fra hele verden søkte de Salomo for å lytte til visdommen som Gud hadde lagt ned i hans hjerte. 25 Hvert år kom de med gaver til ham, gjenstander av sølv og gull, kapper, våpen, balsamoljer, hester og muldyr. 26 Salomo samlet vogner og hester. Han hadde fjorten hundre vogner og tolv tusen hester. Han plasserte dem i vognbyene og hos seg selv i Jerusalem.
…
s 144: Ti av de tolv stammene var blitt bortført av det Assyriske verdensriket i 722. Disse omtale i dag som de ti tapte stammene.
Se 2. Kongebok: … fra Jerusalem skal det utgå en levning, og en rest som slipper unna fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette … jeg vil verne byen så jeg frelser den for Min egen skyld … og Davids skyld … Herrens engel dro ut og drepte 180 000 assyrere … de lå de døde kroppene …
Etter at deler av folket forlot Babylon, for å vende hjem i 538. I perioden fra 622 til 538 fores den jødiske identiteten … den som bygges opp av jødene … Kyros gjeninnsetter jødene i Jerusalem …
Hva var hensikten? Spørsmålet forutsetter en metafysisk dimensjon … en del av vår kristne tro å tenke at det er Gud selv som forbereder sin Sønns komme til verden … s 145. Tekstene er blitt til i en tid da folket nesten hadde mistet sin identitet.
2 Kongebok om Josijia: … han avsatte avgudsprestene som kongen av Juda hadde innsatt til å brenne røkelse på offerhaugene i byene i Juda … så rev han ned hyttene til dem som drev tempelutukt i Herrens hus … Når Josia dør i 609, fortsetter Jeremias forkynnelse om omvendelse og dom … men det var allerede for sent … de blir bortført til Babylon … de hadde fått høre at lammets blod hjalp deres fedre ut av trellehuset i Egypt. Daniels venner hadde i guttedagene inntatt en tro som senere berger dem fra ildovnen … Daniel selv har en tro som gir løvene metthetsfølelse … Jeremia ble værende tilbake i Jerusalem og sitter på ruinene og skiver Klagesangene … s 147
Vi vet at det var Josef som overtok Jakobs førstefødselrett og denne ble overført til Efraim som i navnet ble leder for de ti stammene … det naturlige ville kanskje være om de skrev at de ble forkastet på grunn av sitt valg om å tilbe kalvene, men jødene gjør ikke det. De tillegger fradelingen av å være motivert fra Jahves tanke … alle disse tre profetbøkene omtale Efraim, Israels ti tapte stemmer, som Jahves hustru, men at hun har forlatt sin mann … skal bli mot til flere barn enn hun som ha mann; den som fortsatt har mann, Juda/jødene som de to resterende stammene, er å forstå som hun som er tilbake i Jerusalem … Josef utvikler Egypt til å bli en stor korneksportør … en handelsflåte etableres i Tyrus og Sidon … en kyststripe tildelt de israelittiske stammene, sa de vender tilbake fra Egypt, … på Davids tid omtales de som handelspartnere og fønikere. Slik var de også kommet til Midnattssolen land, for tre tusen år siden satt de langs våre kyster og ventet på de årlige handelsskipene, og lot dem hugge inn i fjellet. For tusen år siden, satt noen av dem enda i vårt land og ventet på evangeliet. Etter bibelteksten var Abrahams etterkommere folk fra de ti stammer utsendt, og for en tid skulle de være adskilt for en tid … dette er hva jeg velger å omtale som Bibelens tredje basisfortelling og Bibelens innebygde misjonsstrategi, det er når koloniene av israelfolkets ti tapte stammer i nord-vest Europa forstår evangeliet og bringer det videre at verden begynner sin store forandring, som vi i dag er en del av, s 148ff.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar