Olufsen-Mehus, kjønn, identitet og et moribund KrF

I dag opplever vi at en fjong, heterofil kvinne, som har figurert som en frontfigur for at Kirken, den norske, skulle få vigsle homofile par, har fått en medalje i gull fra Kongen. NRK viser frem et nå litt eldre, mannlig ektepar, som stråler av lykke – etter å ha levd sammen «happily ever after». De var i sin tid de første som ble viet, i Kirken. Mye takket være «den fjonge». Vi opplevde også, for bare noen dager siden, at Truls Olufsen-Mehus har brutt med KrF? På tide?

Er det ikke søtt? Fins ingen sur etterkløe?

Vel, hvem bryr seg?  

Noen utklipp fra tidsbildet: KrF-leder Olaug Bollestad sier at hun blir lei seg når hun tenker på hvordan homofile har blitt behandlet av partiet. Hun tror Gud har ristet på hodet over bakkemannskapet sitt.

Bollestad sier at hun blir opprørt av å tenke på KrFU-ere «som nesten ble vist veien ut av partiet». Hun sier at det opp igjennom har blitt gjort mange feil.

Hva sier du unnskyld for?

– Det at folk ikke opplevde at det var plass til dem, sier Bollestad til VG.

Bollestad sier at hun ønsker et åpent KrF hvor alle er velkommen - uavhengig av legning.

– Jeg hører deg tydelig si at det skal være rom for meg som homofil, sier Stisen (?) i podkast-intervjuet.

– Ja, selvfølgelig! Det mener jeg av hele mitt hjerte. Hadde jeg kunne tatt tiden tilbake for de som opplevde at de måtte gå ut, så hadde jeg gjort det. Det er utrolig viktig at vi klarer å møte folk for den de er, ikke noe annet. Jeg blir skikkelig lei meg, svarer Bollestad.

For meg i 2024 er det viktig å si unnskyld og si at homofile er varmt velkomne i partiet, både som medlemmer og aktive politikere. Både trosfrihet og ytringsfrihet er viktige, men menneskeverdet er konstant, sier Bollestad til VG.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3EWQm0/olaug-bollestad-tar-homo-oppgjoer-med-eget-parti-unnskyld

– Menneskeverd er ein av dei vesentlege verdiane som KrF byggjer politikken sin på. Programmet vårt har gode formuleringar og er klar på at ein ikkje skal diskriminere også ut frå seksuell legning, seier Brosvik. (Til NRK).

Kommentar: Måtte Gud forby at Bollestad bruker «menneskeverdet», som ikke kan «bevises at eksisterer», som en fetisj, som en dydsposering, som et godord å smykke seg med, som en kode – som tegn på servilitet, for å kunne oppnå større og mer langvarig anseelse og respekt, eller som et mystisk adgangstegn for de utvalgte, eller som talisman eller en eller annen form sinnet eller hennes psyke og «mind-set», kan beskytte seg med eller påvirke andre med, i sin reneste form, som magi, for egen tilfredsstillelses og instruments skyld.  

For hva er menneskeverdet? Mange vil mene at det har gått i feil retning: Fra alles verd, til deres verd, til hans verd, til han’s og hennes verd, til hens kollektive verdi, til vårt verd, til mitt verd, altså – og her strander det, i hvert fall til en viss grad (flores para les moertes).  Det foreligger alltid en objektiv, kollektiv og allmenn mulighet for en tragisk fristelse her: Menneskverdet havner i den siste kategori: Meg’ets eller jeg’ets menneskeverd, den absolutt subjektivt absolutte emosjon, en følelse – og et krav om å få tilfredsstilt et tvers igjennom individuelt følelsesstyrt liv, som alle andre har å rette seg etter, det liv som nå er blitt den absolutte verdi alt skal måles etter. Du skal føle riktig – kjønn! Det er blitt det Første Bud. Og du skal gjøre noe med det, med allmenhetens både økonomiske og mentale støtte, ellers … er du snipp snapp snute …

Cliffhanger og Pater Noster: Vi nærmer oss ensomhetens optimalpunkt og intethetens alltid seierssikre triumf!

Kan det gå annet enn galt? Vi er midt inne i det hedenske: Mennesket er alle tings mål og mening, dvs emosjonene er alle tings og alle menneskers mål og middel. Det legges opp til et maktbasert samfunn verden aldri tidligere har sett, bortsett fra i tidligere tiders mest begredelige keiserkretser, hvor guddommene var Legion og alt var – normativt - tillatt. Ekstremt normativt ikke bare tillatt, men også påbudt (man skulle jo imitere hoffet, må vite, en uhyrlig form for guddommelig sanksjonert servilitisme, hvilket ikke innebar annet enn legitimering av forakt og terror og tyranni, den hedenske totalitarianisme).   

I så fall blir det ren hypermagi, for Bollestand et alia, se ellers her på bloggen om dette. 

I sist helg sendte TV Visjon Norge en tale av Truls Olufsen-Mehus, som nå alle bør vite hvem er, han er en modig og ærlig mann som beveger seg i et uhyrlig betent diskursivt område. Han har vært en ihuga Krf’er, men har nå trukket seg fra partiet. Han ble etter talen, som ikke kom inn på partitilhørigheten, møtt med stående applaus i det lokalet TV Visjon sendte fra.

Vi sakser her brorparten av talen hans, i håp om at Trul’s bli forstått på riktig og best mulig måte. Han snakker både om sannhet og sannheten selv. Jeg finner ikke noe spor av magi eller patologisk higen etter aksept og politisk eller kulturell anerkjennelse for anerkjennelsens skyld, for hans egen personlige vinnings skyld, i talen hans; men han belyser i hvor stor grad de omtale personer og miljøer nettopp lar seg forme av magi, dvs her gruppepress og servilitet under emosjonelt begrunnede paradigmer, og derfor en servilt betinget emosjonell korrekthet som får til og med ordførere til å reagere med tårer og «kinnrødt» sinne, på sannheten selv, en sannhet de sannsynlig vis er for feige både til å gjennomskue og rette seg etter, på normalt anstendig vis. 

… Nå driver staten, sammen med interesseorganisasjoner og store tunge organisasjoner med høy tillit, driver nå med en nye type forkynnelse av en ny virkelighetsoppfatning, til det norske folk og egentlig til hele Vesten, i verden, og det er ingen som har spurt: Kan dere gjøre det? Det er ingen som har invitert denne nye forkynnelsen inn, den blir bare rullet ut, nå er det i statelige handlingsplaner så skal befolkningen gjennom læreplaner, som går over til handlingsplanet på fylkesnivå og kommunenivå, en ny måte å se på mennesket på, mennesket er først og fremst sin selvopplevde identitet, og frihet er å lære barna at de kan velge hvilken identitet de vil; det er gått så langt, at det står nå i alle lærebøker fra forlagene Cappelen Dam, Gyldendal og Aschehaug, fra 4 klasse i naturfag så står det at kjønnsidentitet er følelsen av å være gutt eller jente, noe i midten, begge deler eller noe helt annet. Og du kan velge hva du vil.

Hver eneste naturfagbok i Norge etter 2021. Står dette i.

Og folk vet det ikke. Foreldre vet det ikke, selv stortingspolitikere og regjeringen vet det ikke.

«Politisk kvarter» … og uka før jul så var det en debatt der foreldreorganisasjonen Foreldre.net … sa at vi ønsker ikke dette med kjønnsidentitet i lærebøkene til våre barn, vi ønsker ikke seksualisert innhold, og da sitter lederen far Kulturkomiteen fra Venstre og statssekretæren … og vet du hva de sa? Ingen barn har tatt skade av å lære om kjønnsidentitet, … vi ser ikke problemet, sa de … barn setter ikke folk i bås, de er åpen for ting, det er foreldre som er problemet …

Og dessuten sa dem, … det står ikke i lærebøkene at barn skal kjenne etter hvilket kjønn de er, men det gjør det jo! … Det står i lærebøkene, … De vet ikke hva som står der, for det står at barn kan være gutt eller jente eller begge deler, og de er fri til å velge. Det er en rettighet å velge kjønn, men politikerne våre tror ikke at det er så ille, eller så tør de ikke å si det de mener;  uansett så er de i utakt med foreldre og folket. … Når vi kan påpeke faktafeil … vi skriver et leserinnlegg hvor vi påpeker feilen, vi henviser til lærebøkene osv, og sender det til VG: Beklager detter er ikke relevant… så sender vi det til Aftenposten osv: Ikke relevant, til Dagsavisen, Dagbladet, NRK: Ikke relevant, …. ingen av dem vil ta inn innlegg som forteller dem hva som er fakta … men folk må jo få vite det … men media, … selv leserinnlegg vil de ikke ta frem …  og de skriver jo heller ikke om det, dette er en form for sensur, … politikerne tror ikke at lærebøkene oppfordrer eleven til å kjenne etter om hvilke kjønn de kan være, …

Det samme skjer i Porsanger kommune i Finnmark, i Norge, så har vi en lov som sier at innbyggerinitiativ, dvs hvs 2% skriver til kommunen og signerer, så må en sak behandlers i kommunestyret, … i Porsanger har det ligget en sak og venta i flere måneder, og den kom opp før jul, og den saken sa de: Vi foreldre ønsker ikke at bøker med kjønnsidentitet (som tilsidesetter biologisk kjønn) skal brukes i våre skoler, … det som skjer er at ordføreren nesten begynner å gråte, i sinne, hvordan kan vi ha så intolerante innbyggere i Porsanger? … det er dere foreldre som er problemet; han holdt opp en eldre bok og sa at «jeg finner ikke noe om dette i denne boka», … «det er en konspirasjonsteori», sier en representant fra Høyre, …

Men det er jo ikke det, det står jo i bøkene! … alle politikerne der sa at «vi skal ta avstand fra forslaget, dette forslaget, skal vi avvise med forakt», … de er ikke et greit politisk språk, … at foreldrene sier det de sier var så forferdelig at ordføreren sa: Nå skal vi feire Pride i Porsanger, for dette kan vi ikke ha noe av!

De er akkurat som de ikke skjønner, at de ikke ser … det kan jo liksom ikke være så ille som det er, … vi slipper ikke til og slik har det vært i årevis nå, de slippet til de som er veldig emosjonell og bare setter seg til å hamre på tastaturet, … (han trekker frem konkrete tilfeller).

De skriver f eks at det er uttrykk for utdaterte holdning, det religiøse er bare tull osv. … Hvis su sier at det fins bare to kjønn, så vil du sannsynlig vi oppleve at de sier at du har en dårlig holdning, eller du mangler kunnskap.

… media løfter opp enkelte synspunkter og trykker ned andre … du få en skjeivfordeling … vi ønsker at alt skal være hyggelig og greit, det er konsensusen, i Tønsberg blad i Romjula nå så var det en sexolog som fikk 4 avvissider til å fortelle at alle mennesker bør virkelig gå inn i seg selv og tenke, er det hensiktsmessig med bare en partner? For livet ditt kan bli så mye bedre hvis dere inviterer inn en til, eller flere, … ingen kritiske kilder, kun en sexolog som fikk lov å tømme alt han hadde på hjertet, som han hadde lært på «sexualskolen» … media er blitt formidlere av våre innerste ønsker, den menneskelige natur søker etter nytelse, at jeg kan gjøre hva jeg vil uten konsekvenser, det er det budskapet som klær i øret, det er blitt normalt, alle tenker det, men nå skal vi lære å ta steget ut og praktisere det også, ikke bare tenke og føle det … fokuset tilsidesetter Bibelens forståelse av seksualitet, og av kjønn og av kjærlighet. Det gode budskapet er blitt en krenkelse å si høyt, … å si at det bare finnes to kjønn, … det går ikke an å skifte kjønn … de kan kreve av noen hvilket pronomen du skal bruke av dem … men det gå rikke an å skifte kjønn. Det er en realitet, men det er hatefull å si! Det er hatefullt å si, og det er straffbart, 6 år, det samme som uforsettlig drap … hvis du forsøker å hjelpe et barn som sier at det sliter med sin identitet, så er det forsøk på konverteringsterapi, … synd i dag, det skal etterstrebes og feire, … ungdommer vet hva som er sant, de søker etter sannhet, og hvor skal de finne den hvis de voksne ikke tør å si det? De er blitt vant til at voksne ikke tør å si hva de mener … ungdommer i dag er vant til å bli sviktet når vi taler om sannhet , derfor søker de på egenhånd, etter andre sannhetskilder og ikke alle disse er gode … sannhet er sjelden vare, når vi vet at det kan koste noe …

Rogaland har flest fødsler pr kvinne: 1. 57, vi trenger 2. 1, for at befolkningen skal være stabil, … det er uholdbart at vi ikke vil sette barn til verden … det er det tydeligste tegnet på at vi lever i et sykt samfunn … kulturen vår har ikke verdi, fordi de ikke vil videreføre den … vi har psykisk helsekrise i Norge og I Vesten, … de lærer at de kal frykte fremtiden, og det er vår feil … det er foreldrene og vår kulturs feil, de hater det de kommer fra, kulturforakt og forvirring … du har sett av alt av porno og prøvd mye av det selv, … det er ikke mer glede og nytelse å hente … det betyr at de er på søken, og renhet, - de har aldri hørt om det, hvordan kan du da modellere ditt liv? … De lærer at de kan gjøre alt for å omgå konsekvenser … det finnes ikke lenger mykporno, den er blitt mainstream … 

Kommentar: Politikerne i Porsanger makter tydelig vis ikke å se eller reflektere over  hvor intransigente og urokkelig selvgode de kan oppfattes som, (- eller de i virkeligheten er). Dette er personer som ikke tåler å høre noe nytt eller som ikke tåler å bli motsagt. De ikke bare flykter fra den demokratiske frihet og mulighet til å se tingene under andre perspektiver som Olufsen-Mehus gir dem; de fornekter til og med seg selv og befolkningen å åpne for muligheten for at deres påstander og reaksjon bygger på objektive, faktiske feil. Sånt skjer som oftest bare i svært totalitære regimer. Det viser at disse folka er livredde for å avvike fra «sentralkomiteens» jernlov, og at de er redde for å miste den anseelse de forventer de skal få «ovenfra», (hvor lite selvstendig tenkende de er). De utviser med andre ord dårlig, udemokratisk sinnelag og sunn dømmekraft og hvor ordføreren jo gråter i sinne – et «eksemplarisk» uttrykk for en servilitet grovt mye mer skammelig, enn den respekt for sannhet som man burde kunne forvente av folk som lissom påtar seg samfunnsansvar.

Disse folka makter ikke å se hvor «overstyrte» de er og hvor fort villig til å servilisere seg de er. Ordføreren bruker sinne, røde kinn og tårer som magiske besvergelser, for å kunne forgude sine ideologiske førere i den hensikt å få opphøyd seg selv, på magisk vis, (helt uten argumenter).

De forstår heller ikke at de er mer platt moteavhengige enn konsensusvillige eller reelt konsensuskonforme (om kjønnsidentitet her) de er og spiller på.

Slik jeg ser det, er det dette også Bollestad nå forsøker å begrunne seg med. Hun snakker kjært om toleranse og menneskeverd, men kan mistenkes for egentlig å begrunne sitt eget behov for anerkjennelse (hos de mektige), ved å forsøke å skjule det, selvsagt ved å tie om det.

Hun fremstiller seg selv som inderlig og «hengiven» saken og det politisk mulige og umulige i landskapet, slik det nå foreligger og som krever objektive etiske standarder heller enn subjektivt dikterte «korrekte emosjoner». Slik risikerer hun at hennes tro lett kan oppfattes som «forgudning» av det menneskelige og da alt annet enn av Gud selv.

--

Vi vil bare minne om denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/islamsk-folkeparti-eller-kristelig.html

«Islamsk folkeparti» vil ikke ha noe med politikk å gjøre. Sant eller usant?

Nei, selvsagt ikke. Det er ikke behov for et slikt parti, vil mange, spesielt sekulære mennesker, tenke. Og spesielt ikketroende på venstresiden, en side som nå dominerer hele bildet og gjør det umulig å se to sider. Man ser heller en-sidig på det, ja, man blir pent nødt for å se det slik.

Muslimer kan sikre sine interesser i allerede eksisterende partier og bidra i alle partier for å fremme demokrati, toleranse og rettferdig fordeling etc. Tenker «de ensidige».

Det er omkvedet nå. Men poenget er at «Islamsk folkeparti» har alt med politikk å gjøre. Ja, «de» sier det selv. Og det er så å si nødt for å være slik, - ifølge islam.

Kristelig Folkeparti, et politisk parti, derimot, vil ikke ha noe med religion å gjøre. De vil ikke ha noe av at kristendommen blandes inn i politikken, de vil holde den kristne tro utenfor politikken.

Det viser seg så at «Islamsk Folkeparti» har alt med politikk å gjøre. Islamsk Allah-tro har altså med politikk å gjøre, men så har prinsipielt altså ikke Gud noe i politikken å gjøre, iflg KrF.

Vi har altså med to partier å gjøre: Det ene vet at alt er politikk, til og med troen, mens det andre ikke vil vite av at politikk har noe med religion eller tro å gjøre i det hele tatt. Det første vil ha både politisk og religiøs makt, det andre partiet vil kun har politisk makt. KrF ser ut til å være i tvil om hvem Gud er, til forskjell fra Allah og profeten. Det kan man ikke si om «islamsk folkeparti». Dette siste partiet viser konsekvent til hva Allah har sagt, hva han har forbudt og hva han forordnet og de troende tviler ikke. De vet at de begår synder, men også at de ikke er frelst. KrF er både og, uten å være noen av delene, kan man få inntrykk av.

Så hvem lurer hvem? Eller hvem lurer seg selv?

Forsøker man å danne seg et oversiktsbildet, vitner alt dette om: Ikke bare forvirring, men forvirring bygget på servilitet og den unnskyldning det er at man ikke vil eller bør stikke hånden sin inn i et vepsebol, hvor «islamofobi-humla» suser.

Med et slikt generelt utgangspunkt i befolkingen, synes det å ha gått uår i mange kretser, klikker og andre populasjoner som ønsker å påta seg en leder- eller førerrolle og hvor man lar seg drive frem av noe de kaller dyder som ellers heller kan kalles destruktive lidenskaper og grove laster. Pluss uvitenhet og manglende handlekraft og mot til å se hva det dreier seg om, vegring for å fra.

I flere europeiske land har muslimer opprettet egne politiske partier. De fleste av dem sliter med å få gjennomslag. her  Paradoksalt nok er det innvandringsfiendtlige partier som gjør at muslimske partier kan oppstå i Europa, mener Knut Vikør, som er professor ved Universitetet i Bergen (UiB) Vikør ser partidannelsene som uttrykk for en protestbevegelse. … Minst ni politiske partier med mål om å fremme muslimers interesser har de seneste ti årene blitt etablert i Europa. Det belgiske partiet Islam partijvil blant annet holde menn og kvinner adskilt på offentlig transport … .

Den kjente forskeren Aslo Toje gjør seg denne observasjon: «Som i de fleste europeiske land, stemmer franske muslimer overveiende på venstresiden. Men venstresiden har et svært liberalt verdisyn, f.eks. på homofile og seksuelle minoriteter. Det er problematisk for konservative mennesker. Samtidig har de tradisjonelle, konservative partiene vært skeptiske til islam …. BT her

I 2004 sa Carl I Hagen til Nettavisen at han tror det bare er et tidsspørsmål før vi får et islamsk parti som vil søke politisk innflytelse i Norge. her

Hege Storhaug i 2018: Så hva vil dette partiet? Jo, de vil kjøre «saudi-style»: menn og kvinner skal separeres på bussen. Målet er en 100 prosent shariastat – i Belgia. Så kommer løgnen: – Vi ønsker en islamsk stat uten å røre ved den belgiske forfatningen. Vi er opptatt av verdiene i religionen vår, sier byrådsmedlem i Anderlecth, Redouane AhrouchFranchen fortsetter slik:

Nylig ble det stiftet er nytt islamsk parti i Sverige: Saken omtales på HRS slik: «Så konverterer du til islam, eller om du har innvandret fra Somalia, Pakistan eller Senegal, da får du altså særstatus – hvis nystiftede Nyans skulle få de som de vil».

Offerkortet dras om mulig enda lenger: – Sveriges muslimer upplever dagligen både fysiska och verbala personangrepp av rasistisk karaktär. Skadegörelse och vandalisering av egendom är bara några exempel på detta fasansfulla fenomen, skriver Mikail Yüksel i Aftonbladet.

Det er heller ingen tilfeldighet at et kjerneområde for det nye partiet er Växjo, som er rammet av betydelig islamisering, ikke minst gjennom den ekstreme stormoskeen der.

Ledorsidornas Johan Westerholm, som i lengre tid har gransket Det muslimske brorskapets økende grep om deler av Sverige, ikke minst gjennom infiltrasjon i allerede eksisterende partier, organisasjoner og islamske trossamfunn, sier at Nyans «er å anse som å være en politisk gren av Det muslimske brorskapet». her

La ta en kikk på KrF og hvordan partiet definerer seg – fullstendig - negativt i forhold kristendommen. Vi stiller noen enkle spørsmål til partiet, (det er gjort før, se under):

1. Tror KrF, og avisene Vårt Land og Dagen, at Koranen er Guds sanne Ord? (Hvis det fins ord fra Allah i Koranen som kan sies å være identiske med Guds ord i Bibelen, kan da Krf og disse avisene eventuelt dokumentere dette med eksempler?

2. Tror KrF, og avisene Vårt Land og Dagen at den guden som muslimene tilber, Allah, er den eneste sanne Gud? (Kan de forresten svare på om det fins flere sanne guder?).

3. Tror KrF, og avisene Vårt Land og Dagen at Yahweh og Allah er samme Gud, eller vet de ikke noe om det, eller kanskje viktigere: Tør de ikke si noe om det? Eller bare vil de bare – av en eller annen for dem vektig grunn - ikke svare på spørsmålet? (I så fall: Hvorfor? Finnes det helt andre grunner til eller forklaringer på at de eventuelt ikke vil svare? Vil de f eks si og svare at det f eks er upassende eller usømmelig å svare på slike spørsmål og at det ikke tjener noens sak og posisjon?).

4. Tror KrF, og avisene Vårt Land og Dagen at gode, fromt troende muslimer kommer inn i Guds rike, eller inn i den himmel som forespeiles de frelste i den judeokristne Bibel? Tror KrF, og avisene Vårt Land og Dagen med andre ord at kristne kommer til himmelen sammen med sant muslimske Allah- troende, hvis begge «fyller vilkårene»?

Så vidt jeg vet, er disse eller tilsvarende spørsmålene blitt spurt tidligere til KrF’s styre eller partiledelse uten at partiet den gang ville eller svare konkret. KrF svarte noe sånt som at KrF er et politisk parti og ingen instans for teologisk analyse. I svaret ble den som stilte spørsmålet henvist til andre «instanser», uten å presisere hvilke.

KrF tenkte kanskje på Den norske kirke? Eller et av de teologiske fakulteter? Eller kanskje på redaksjonen i Vårt Land? Eller må KrF krype over til «Islamsk folkeparti» for å få greie på hvem Gud virkelig er?

Hvor om allting er: Her for nylig var en av KrF’s sjefsideologer ute og sa at religionen må aldri få styre politikken (Erik Lunde til Vårt Land). Han bedyret at religiøse dogmer aldri måtte få overstyre demokratiet.

Til samme avis sa Rødt’s Mimir Kristjansson – en moderne marxist-sofist, jeg vil kalle ham - at vi ikke måtte ta forestillingen om en sannhet med oss inn i politikken. Kristjansson minnet på hva de hadde lært i Sovjetunionen, da kommunistene hadde gjort det samme. (Stalin og kommunistene drepte over 200 000 prester under den verste forfølgelsen av kristne der).

Kan man mot denne bakgrunn med fornuften i behold og ut fra og godt folkevett og ut fra hele konteksten her si og virkelig mene at KrF er et kristent parti?

Jeg tviler ikke, og mitt svare er Nei. KrF er bare et kristent parti i navnet. Det har andre guder enn «Meg», dvs Jesus Kristus, Herren. Partiet har underlagt seg tidens tann og moteretninger og lar seg styre av andre guder. Partiet befatter seg med saker på samme nivå og ut fra de samme moralske standarder som alle de andre sekulære partiene gjør og forsikrer folk om slik skal det være, fordi KrF vil det. Og fordi religion ikke noe i KrF’s image utad å gjøre. Det legges med andre opp til å snakke med to tunger. Det kalles også hykleri. KrF ser ut til å tatt full konsekvens av hva Luther sier om mennesket, at det er «synder og samtidig frelst». KrF ser ut til å ha tatt Luther på ordet og handler deretter: Utad som frelst, innad som synder. Og skillet er totalt og ugjennomtrengelig! Det gir partiet en mulighet for å spille på to hester samtidig, eller bli ridd av to hester samtidig, i den alvorsame tro at det er mulig, både moralsk og politisk. Så hva blir det til?

Jesus var ingen politiker, hevdes det med stor introvert overbevisning. Jeg spør: Kan Jesus ha noe med selve grunnlaget for politikken, ja, for all politikk? Kan Jesus og kristentroen unnværes, forbises eller utelukkes når det gjelder å forklare Vestens underliggende demokratiske konstitusjoner og Vestens metafysiske forankring, i de lange linjers løp?

Kan man så si at avisene Vårt Land og Dagen er kristne aviser? Jeg er her sikker på at jeg tviler og at jeg ikke tviler på at jeg ikke vet. Men å si at Jesus ikke har noe med politikk å gjøre, er det samme som å si og påstå i all offentlighet og i de viktigste kulturpolitiske fora at « islam ikke har noe med noe å gjøre», enn si at Allah heller ikke har noe med noe å gjøre, (jeg forutsetter at man forstår).

I seg selv er denne tendensen og dette faktum vi nå ser utfolde seg, like besynderlig som det er urovekkende. Partiet frasier seg ikke mindre enn det kristne grunnparadigme. Det kan likeså godt skaffe seg en gud som faktisk kan bestemme at godt er ondt og ond er godt. (Noe de vil benekte, men noe faktisk generell logikk vil tvinge dem til å måtte innrømme).

De fleste vil si at dette er galskap å hevde, men spør islam: På autoritativt hold innen islam selv, ser man ingen logisk brist i slik påstand. Siden Allah har all makt, - han er en monolitt eller en upersonlig og i prinsippet helt upåvirkelig autokrat - kan han bestemme at det skal gjelde helt nye regler og normer for hva som er godt og hva som er galt. Fordi alt som Allah sier er sant. Det fremgår av Koranen selv at Allah kan overstyre alt og at han faktisk ikke – i kraft av sin egen selvtilstrekkelighet - kan la seg begrenses av noe eller noen.

Og det er akkurat det kristne i KrF nå gjør. For så vidt følger de Allah, ja, de føler seg som en liten Allah. Og i tillegg: De har satt seg opp til gud, nei, de vil overgå Gud selv ved å utelukke ham fra det politiske bildet, hvor han angivelig – og forutsetningsvis - da ingen plass skal ha, i politikken. Ifølge partiets egen korporativt hjemlede og hjemmesnekrede grunnlag.

Og derfor er partiet moribund.

Noe må være galt. Jeg har kanskje misforstått det hele, men jeg er ikke bare kanskje usikker. Jeg ser og opplever disse to avisene på samme måte som jeg opplever KrF: Kristentroen er trengt tilbake og må nå i beste fall føre en lunken tilværelse på kammersene, i de enkeltes private hjerter, hvis mulig, og i de virkelig trofastes stille sinn og deres oppriktig tjenende hjerter. En slik ny pietisme har dobbeltsidig lungebetennelse, i mangel av andre ord.

Kristendommen har – altså - ikke noe med politikk å gjøre og Jesus bør ikke ha noe med politikk å gjøre. Kan det ha noe med at politikere, mediefolk og fagforeninger ikke vil se at islam i sin grunnvoll er politikk? For hvis man sier at islam er politikk, må man samtidig si at kristendommen og Jesus også er politikk. Ingenting synes imidlertid å stå fjernere fra mainstreams-aktører i diskursen enn å hevde at kristendom og islam faktisk har alt med politikk å gjøre.

Lufter man disse tanken, blir politikere og andre kulturpersonager og profilerte idoler «fysisk kvalme» når de hører det. I seg selv er dette er symptom på at noen er på feil vei, at vi er i ferd med å undergrave oss selv.

Bare ¼ av medlemmer i Statskirken tror nå på Gud, ifølge de siste galluptall. Ikke rart da at vi kan se politikere som går ut med håpløse og forslag helt frakoblet virkeligheten og det realpolitiske. Jeg kan ta et par eksempel på hvor langt den herværende hårreisende emosjonelt betinget den politisk korrekte servilisering har kommet:

«… KrF-politiker Ida Lindtveit-Røse diskuterte jobb-adgang for papirløse immigranter i Norge. Det ble en suppe av «sårbarhets-floskler» fra KrF, og en nokså enkel dag på jobben for Helgheim. Det gjorde nesten vondt å se på», NRK og document her. Og se her. Hareide vil ikke svare på om han er imot ekteskapsloven, KrF sier ja til fri abort, Toskedal vil gi "ulovelige" rett til arbeid

Når det gjelder Toskedals utspill om å gi «de ulovlige arbeid» ble det påpekt: «Ingen av regjeringene som har styrt siden 2011, har igjen gjort det mulig for ureturnerbare asylsøkere å jobbe. 

Men denne påpekningn stopper ikke Toskedal: – Papirløse lever kanskje de hardeste livene i Norge. Uten rett til arbeid, skolegang, helsetjenester og økonomiske velferdsytelser, sier han.

Men hva ville Jesus ha sagt? Kan vi gå ut fra at Toskedal har konferert med Herren?

De kristne i KrF vil altså være som Jesus, men kristentroen i seg selv skal ikke ha noe med KrF å gjøre, etter følgende logikk: Fordi KrF ikke har noe med politikk å gjøre, har KrF ikke noe med Gud å gjøre. Snarer tvert imot. Politikken skal trumfe troen på Jesus Kristus og Jesus Kristus selv.

Hvordan er dette mulig å leve med, i mental eller indre spenning, rent faktisk? Og hvordan kan dette være mulig i og for tanken? Begrunnelsen kan kanskje for noe være at det ingen i dag som kan vite hva Jesus ville ha gjort og hvilke politiske meninger han ville ha hatt og stått for i dag. Alt slikt er nå med andre ord overlatt fullt og helt til politikerne i KrF å bestemme, og siden disse ikke vet hva Jesus vill ha visst og gått inn for, står de faktisk tilbake uten Jesu-tro i det hele tatt. Eller?

Partiet har dermed mistet sitt trosgrunnlag og sin eksistensberettigelse både i det kulturell og det politiske miljøet. Enhver KrF-politiker må snakke i Jesus sted uten å kunne bygge på hva Jesus vill ha gjort og hva Jesus ville ha sagt. KrF – som «agent» - står da faktisk igjen uten gudstro i det hele tatt. Alt overlates til den som sier han tror på Jesus Kristus å bestemme hva Jesus ville ha tenkt, sagt og gjort. Det er sannelig ikke lite av et ansvar de påtar seg selv.

De KrF-troende’s holdninger vil da ikke ha noe annet enn en korporativ begrunnelse, partiet bli da en organisasjon som overlater konsensusen innad til det som partiet til enhver tid blir enige om. Dette er skadelig korporativisme. her, her og Om treenigheten og korporatisme. De kan ikke hevde gudstro som fundament, de må da med nødvendighet foregi at det er partiet i seg selv - som en korporasjon - som danner det egentlige og eksistensielle grunnlaget for alle avgjørelser, all tro, alle verdier, alle holdninger som partiet investerer og server i det generelle politiske teater.

I denne tralten mot sin egen utslettelse blir det forståelig at slike som f eks Hareide søker seg mot venstresiden i politikken. Disse stavrer seg videre i det politiske minefeltet og de enste politiske skyts de da kan operere med – eller overbevise seg selv og andre med – er stadig flere ad-hoc- emosjonelt- betingede- følelsesmessige - utpresninger som de føler de må de komme med, for i det hele tatt å ha håp om få spille med de store på banen.

For en korporasjon skal og må jo nettopp være selvtilstrekkelig. Den produserer selv sine absolutte hjemler. Alle verdier og hele verdisynet og virkelighetsoppfatning tilbakefører til korporasjonen. (Det minner litt om ett folk, én fører-prinsippet). Og jo mindre kristentro, jo større behov for emosjonelt- korrekte- ad-hoc-hjemler» og jo mer inngrodd blir korporatismen: Hjemlene må – og kan bare - stadig bekreftes ved å forsterke seg selv og egne preferanser, (under press av å fremstå med blyg fromhet, selvsagt).

(Man kan her med rette snakke om pur populisme under dekke av de evige verdier KrF sverger til, verdier de egentlig har mistet for lenge siden, siden partiet ble ikke vil definere seg opp mot Allah og islam, fordi de simpelt hen ikke tør å gjøre det).

Grunnen til eller hovedmotivasjonen for at Hareide søker å få med seg partiet over mot venstre er, at han der finner et mer langsiktig ideologisk perspektiv, et perspektiv som fremstår som nettopp uavhengig av situasjonsbestemte gråtekor med en innbakt ad-hoc-emosjonalisme som stadig må utvikle seg selv ved å bekrefte seg selv og sine egne emosjoner og lite annet.

Venstresiden bygger imidlertid på et naturalistisk grunnlag som blankt avviser enhver supranaturalisme, i praksis ingen reell gudstro. For sosialismen er alt immanent rettet og verdslig, og forkaster uten forbehold Gud og Guds forsyn og forsoningsverk. Tilværelsen for KrF - og da et KrF uten Gud i politikken - , blir dermed ikke stort bedre. Det er utrolig hvis det er dette KrF ser som sitt hovedmål. Men tendensen synes klar: KrF ønsker å stå i «Det verdslige regimentet» med begge beina helt på jordet. «Det åndelige regimente» overlater partiet glatt til de enkelte sjeler. Eller til Den norske kirke. Men hva hvis også denne kirken er politisert? Hvor blir det da av ånden?

Under sosialismen, derimot, vil KrF’ere i det minste ha et fast, dialektisk grunnlag å bygge på, nettopp basert på at alt egentlig er politikk – en helt naturlig «løsning» for partier som ikke vil ha noe med Gud å gjøre og som tvert og uten vegring utelukker ham fra all politikk. Hvilket nå ser ut til å ha blitt KrF’s egendefinisjon på hva både gudstro og politikk er for noe. Det er som om KrF sier: Jo mindre Gud, jo bedre politikk, eller – paradoksalt nok - jo større rom for en KrF politikk tømt for sitt opprinnelige fundament og trosinnhold.

Blindvinkelen ligger i at jo fastere overbevist KrF blir om dette, jo mer islam får vi, ikke mindre, samtidig som vi får mindre kristendom og ikke mer.  

 

Se også denne litt vågale:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html