Kjell Skartveit, en julekronikk, en ublid historie - og Hadia Tajik

Kjell Skartveit er en beundringsverdig klar skribent med stort mot, høy moral og høy intelligens. Og med en tilsvarende klar virkelighetsoppfatning. Han har utgitt flere bøker og vi har anmeldt en av dem og omtalt flere, ikledd sitater.

Siste artikkel ute er på document.no hvor han bl a skriver: -

Her i Norge har FrPs Jon Helgheim blitt provosert over de som har reagert på at vi har fått en muslim som stortingspresident. Ifølge Jon Helgheim er det bare én ting som er galt med Masud Gharahkhani,og det er at han er fra Arbeiderpartiet.

Igjen slås vi av den manglende viljen til å diskutere troen. Ingen spør Masud Gharahkhani hva han mener er Allahs vilje med sitt liv.

Moren til jentene fra Bærum som dro for å la seg verve til IS, ga i et intervju til VG et godt innblikk i hva Allahs vilje innebærer. Hun sa blant annet:

Jeg trodde aldri at de skulle dra. Jeg kjente ikke til noen som hadde dratt før. Hadde jeg visst det, ville jeg vært mer forsiktig. Men det var Allahs vilje, og Allahs skjebne kan ikke stoppes.

En av de få politikerne som har kommentert islams dogmer, er arbeiderpartipolitikeren Hadia Tajik. I 2014 skrev hun om sitt forhold til julehøytiden, og kom da inn på noen fundamentale elementer som deles av alle muslimer. Hun sa blant annet:

Det muslimer ikke tror på, er at Jesus var Guds sønn eller at han ble korsfestet. Innenfor islam finnes det heller ingen arvesynd å bli korsfestet for. Islamsk monoteisme tillater dessuten ikke en treenighet.

Disse dogmene gjør islam til den diametrale motsetningen til kristen tro, samtidig som de forklarer islamske sivilisasjoners historie. Det handler om islams relasjonsløse monoteisme og Allahs fullstendige allmektighet. 

Kommentar: 

Det gleder oss at Skartveit husker Tajiks kronikk. (Ikke mange gjør, og det man gjør, er å gå utenom, stadig mer, og i stadig videre omkrets).

En kritiker av kronikken fikk imidlertid en ganske ublid behandling og ble utestengt fra Vårt Land åpne debattforum på livstid, som følge av en saklig kritikk av krinikken. Helt forbeholdsløst og fullstendig uten mulighet for pardon. Utestengelsen kunne ikke begrunnes. Ikke en gang beklages. Hel scenarioet tegnet et dystert bilde av hvor irrasjonelt visse redaksjoner spesielt msm kan reager, forholde sg og «tenke», hvis tenke er rette ordet. Fobe reaksjonerm er kanskje et bedre uttrykk. Man går fra sans og samling kun ut fra irrasjonell frykt for islam og muslimer og ut fra servilt betingede korrekte emosjoner.

Mange vil nok spørre seg om det virkelig er mulig. Og om hvorfor det kan være mulig. Og om dette virkelig kan være moralsk forsvarlig, og om det ikke er mulig å forvente at voksne mennesker skal oppføre seg som voksne og fornuftige, forstandige og hjertegode, uredd freidige og frimodige mennesker med det moralske kompasset på rett plass.

 Det er i det hele tatt fantastisk utrolig at en redaktør og en forsker, lege og humanist kan tillate seg å bruke sin «moral» så kynisk og nådeløst som det skjedde i denne saken.

Vi har omtalt kronikken, kritikken og den begredelige historien rundt den, bl a her:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html

Og her;

http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html