Mr Dhimmi, Johannes Morken, med norske briller på ...

 Redaktør i Stefanusalliansen, Johannes Morken, må være den mest eklatante og mest eksemplariske dhimmi som fins her I landet. Det skulle forundre meg mye om noen når ham til knærne. Han gjør alt helt korrekt. Han viser seg å være den av alle Allah’s budbærere her i landet som anstrenger seg mest for å bøye kne for islam, ikke bare for norsk islam, men for islam verden over, (ww). Han viser seg å være den flinkeste i klassen til å vise hvor langt det går an å forstille seg og innta den mest servile holdningen som tenkes kan.

(Jeg ber om forståelse for det appendixet jeg legger ved under; her vil man finne et perspektiv som nok aldri vil demre for Morken, men et perspektiv fler enn Morken kunne ha nytte av å studere litt nærmere, i tilfelle man sulle tro at man allerede er «utdannet» på området).

Han viser ses å være en som frykter Allah mer enn Gud. Han viser seg å være den mest islamofobe bladmann blant alle andre bladfyker i alle media. Han utgjør en hel lærebok i seg selv for hvordan man skal underordne seg og tekkes verdens mest intolerante religion og dens «gud».

Det eneste som er litt uklart er i hvor stor grad Morkens irrasjonelle frykt (islamofobi) stikker. Er han bare halvt ærlig eller halvt uærlig, og derfor hyklersk? Er han halvfull eller halvtom av kjærlighet eller av hat og forakt overfor islam?  Skjønner han at han gjør seg til latter overfor de fleste muslimer det er verdt å kjenne her i landet? Forstår han at de de ser på ham som en dårlig skjult egoist som forsøker å lukrere på andres lidelser ved å foregi fromhet og ved indirekte å fordømme eller snu ryggen til sin egen tro, sin egen tradisjon og kultur - på islam og imamenes premisser?

Morken synes helt fremmed for å stille seg spørsmålet: Hva er islam per seg, islam i seg selv, islam proper. Samtidig synes han å ville beskytte hver enkelt muslim, ikke mot islam, men mot Vesten og alle de slemme menneskene i Vesten som våger å kritisere islam, på dens egne, unike premisser. Det er grunn til å stille seg spørsmålene: Er Morken kristen? Er Morken halvt kristen? Er morken en halv muslim? Er Morken kort og godt muslim? Fungerer han som en muslim i praksis? Gjør han seg til et viktig talerør for islam i Norge – og resten av verden?

I Morkens person har islam en av sine mest fremragende forsvarere, ikke fordi Morken er spesielt flink, skarpt, innsiktsrik, faglig kompetent og beundringsverdig selvstendig, nei, så absolutt ikke, men fordi han er «den flinkeste gutten i den norske madrassaen». Han er en skam for kristenheten og et skrekkeksempel for den kristne tro og de kristne martyrene.  Og det samme gjelder for den «alliansen» han nå arbeider for, etter å ha vært redaktør i den beryktede avisen Vårt Land.

Morken er en type som mange muslimer vil kjenne igjen, ikke kjenne igjen på seg selv, men på de som kryper for noen, rent generelt. Det avføder selvsagt en berettiget forakt, - en vinkel Morken er helt blind for, til forkleinelse for absolutt alle andre. Morken ydmyker seg på en måte som best kan forklares – slik jeg ser det – som logrende og servil og på en måte som er så langt fra forbilledlig som mulig, i dagens situasjon ww.

Jeg ber leseren svare på et spørsmål etter å ha lest følgende: Hvilket ord mangler i denne artikkelen? (Svar under). Jeg forkorter for å få frem poengene:

Johannes Morken: Å sjå verda med norske religionsbriller, (i Dagen den 19. november 2020):

Utfordringa står framleis ved lag til Ap som har ambisjon om å styra både land og utanrikspolitikk etter valet. Vi veit at fleire lokale krefter har sendt inn forslag om å ta inn trusfridomen i programmet. Utfordringa ligg hos Jonas Gahr Støre … Gledeleg nok har Sp teke trusfridommen inn i programutkastet sitt. SV ser ut til å sjå på verda med progressive norske religionsbriller.

Stefanusalliansen har utfordra dei politiske partia til å bli tydelege i kampen for trusfridom og religiøse minoritetar i dei nye partiprogramma. Vi har bede dei som er tause … til å ta trusfridomen inn, og dei i dag som er generelle, til å bli tydelegare. Når alle partia, unnateke KrF, no har lagt fram førsteutkast, har vi kunna gjera oss interessant og overraskande observasjonar.

Kommentar: «Gråt mitt elskede land”. Det er vi som skal ha skylda for det meste. Vi skal beskyldes for at muslimer flest ikke nyter trosfrihet i muslimske land! Vi truer dessuten muslimens trosfrihet i frie land! Her skinner Morkens irrasjonelle frykt igjennom. Man kunne nesten si at Morken er en ekstrem islamofob. I hvert fall islam-tekker. Videre:

 Senterpartiet … har teke utfordringa…. : «Menneskerettigheter som ytrings- og trosfrihet trues på flere fronter, også innenfor mange nasjonalstater. Menneskerettigheter for alle uansett religion, må forsvares.» Det er gledeleg at eit stort og veksande parti skaffar seg nye og viktige utanrikspolitiske ambisjonar.

 Kommentar: Her får Morken virkelig komme til sin rett. Tenk – han lykkes med å formulere landets utenrikspolitikk. Little big man er plutselig blitt større. Med egne briller på.

 Morken holker videre: Det mest oppsiktsvekkjande er at internasjonal trusfridom vart borte i førsteutkasta både til Ap og Høgre. … Ine Marie Eriksen Søreide har dessutan sagt at «trosfrihet er den glemte menneskerett». Litt rart då at trusfridomen vart borte i førsteutkastet til partiprogram. …

… Utfordringa står framleis ved lag til Ap som har ambisjon om å styra både land og utanrikspolitikk etter valet. … Utfordringa ligg hos Jonas Gahr Støre.

Kommentar: Her slår Morken nok en gang fast at han «slår inn åpne dører». Han mistenker noen for å være mindre gira og ivrig etter å beskytte islams trosfrihet enn ham selv! Og slikt vil han ikke ha noe av! Her får Morken virkelig vist for all verden hvor tolerant han er, hvor mermoralsk han er, i forhold til det som er en selvfølge, nemlig: At alle partier i Norge, uten unntak, er for trosfriheten og for å beskytte alle som forfølges for sin tros skyld, bortsett fra kristne …

Faktarute: se f eks her om Sylvi Listhaugs forsvar av hva som burde være kristne holdninger: Listhaug: Trist at KrF ikke reagerer på at kristne verdier er under press: «For bare fem år siden var for eksempel kvinner i nikab et uvanlig syn i Oslo, mens det nå ikke er like uvanlig i enkelte deler av byen. Det er trist at KrF ikke reagerer på dette».

Og Listhaug videre: – Når vi har full kontroll på grensene, vil vi være med på å ta imot et begrenset antall kvoteflyktninger, og vi ønsker å prioritere forfulgte kristne. Det er en gruppe som blir veldig lite snakket om, men de er mange og har veldig vanskelige liv. Vi bør gå foran og vise at vi vil ta et ansvar for å hjelpe dem, sier Sylvi Listhaug til Dagen. Dagen - her

Men Morken «hakker videre»: MDG som ikkje seier noko i dagens program, slår fast at «trosfrihet er grunnleggende i et mangfoldig og liberalt demokrati». Men NB: Det gjeld berre i Noreg. …

Kommentar: Gjelder bare i Norge? Dette er vranglesing på det mest stinkende av nivå. Hva i alle dager skal dette bety? Her konstruer Morken opp en stråmann for riktig å vise at han står på den riktige siden, dvs på den islamske side, dvs den islam han selv ser som forbilledlig, og som han faktisk tror han kan skape i sitt bilde, ut fra hans egne formål.

Videre: I programutkastet sitt slår SV i innanrikspolitikken fast at «alle over 15 år skal stå fritt til å velge sitt livssyn og sine religiøse praksiser». SV kritiserer kontroll og tvang og vil støtta «feministiske, kvinnefrigjørende og skeive initiativer i trossamfunnene».

Kommentar: Morken vil nok snart ta seg en tur til et hvilket som helst land og ta med seg SV’s programerklæring og si til landenes ledere og lovgivende forsamlinger, deres utøvende myndigheter og domstoler at  det er slik vi vil ha det, hos dere, for slik har vi det i Norge, med SV’s velsignelse.

Morken: … Det viktigaste problemet, sett frå SV si side, er ekstreme eller i alle fall sosialt kontrollerande religiøse aktørar og den påverknaden dei har på sine eigne. Det er eit problem for trusfridomen. Men ute i verda ser vi eit også eit anna dystert mønster: I store land som Kina og India går det gal veg for trusfridomen og situasjonen for religiøse minoritetar. … Men SV nemner ikkje trusfridomen som ein truga menneskerett. … Som i Irak etter IS.

Kommentar: Lest litt vrangvillig, synes det som om IS var en bedre beskytter av «trusfridomen» enn både de myndigheter som i dag styrer, og de som styrte før IS.

At Morken legger sine egne feller og går i dem, med liv og lyst, så å si, blir bare mer og mer klart. Når skal han innse sine begrensinger både hva journalistikk, forståelse og kunnskaper angår?

Morken: I Kina vert …. vert gudshus (min mrk) overvaka med statsmonterte kamera. I India har den hindunasjonalistiske regjeringa i ei rad saker ramma muslimar. Ekstremistar vert inspirerte – og slepp ofte unna både med hatprat og vald mot muslimar og kristne.I programutkastet påpeikar SV – altså som sant er – at «religiøse bevegelsar» er blant dei som trugar ytringsfridommen. …

Kommentar: Se hvor flink Morken er når han bruker gudshus uten spesifikasjon. Leserne skal tro at et gudshus er like godt som et annet. Dvs: en moské er et gudshus på samme måte som en kirke og en kirke kan være like godt som en moské. Det må bety at Morken her går ut fra som en selvfølge at her dyrkes den samme gud. Morken må tro at Allah er et generisk navn, (slik Lars Gule gjør), et samnavn for alle guder. Han vet og forstår ikke at Allah er en betegnelse og et særnavn på Allah. Se: Allah-hu achbar, virkelig? Morken misjonerer her for en gud som er alt annet den kristne Gud. I seg selv kan dette oppfattes som et eklatant og utvetydig angrep på islam. Alle religioner like tolerante eller intolerante? Og Å spille på andres følelser - emosjoner livsfarlige? (Se linker til «hypermagi», «juridico-religico» etc).

Morken er synkretistisk. Det var også makteliten i Romerriket før det gikk i oppløsning. Romerne kunne på den tiden sole seg i glansen av hvor tolerante de var. På noen lunde samme måte som Stalin ble oppfattet som, da han forsvarte ytringsfriheten og gikk mot ærekrenkende hatprat etc, dvs kritikk av ham selv og kommunismen. Morken vil ha oss til å tilbe en ny, stor, overgripende gud, en gud som ser ut som og agerer akkurat som han selv, og da sett gjennom hans briller … !  

Og dessuten: Morken bruker betegnelsen «bevegelser». Dette er lokkemat og intet annet og viser at han har slukt islam sluk, stang og snøre. (En bevelse assosieres med populisme, nok et buzzword for Morken og hans ge liker).

Morken vil – og har et stort behov for - at folk og lesere ikke skal assosiere selve islam med «bevegelser» som ikke representerer islam per se, islam i sin kjerne. Han vil at leseren skal beroliges ved at han bruker «bevegelse» som et kriterium på islamske grupper som drive med overgrep som ikke kan forsvares ut fra islam proper. Han vil at islam ikke skal være islam. Islam skal, som alltid, spares for å være noe annet enn hva islam er – i hele sin utfoldelse og i hele sitt fundament. Og selvsagt: Slik får han satt seg selv i sentrum for «diskursen» og det paradigmeskiftet som pågår, enten han vil det eller ikke. Han forestiller seg at ettertiden vil berømme ham for å ha vært mest mulig liberal, tolerant og inkluderende. Derfor roper han i dag på bifall; ja, han krever bifall.

Morken videre: SV framhevar … også internasjonalt støtta «progressive lokale aktører, både kvinneorganisasjoner og religiøse aktører». Partiet forsvarar dessutan retten til å krenka tru.

Kommentar: «Partiet forsvarar» – som om de andre partiene ikke forsvarer dette prinsippet. Morken forsøker seg med nok en tilsnikelse, på andres vegne, med andre ord. Men han er ikke tydelig på om han forsvarer dette prinsippet selv. Antakelig er han svært så «atterhalden» her. Han kunne jo risikere å havne på feil side og miste sin definisjonsmakt eller makt til å fremme forslag i debatten uten å dumme seg loddrett ut og bli til latter, i alles påsyn.

 Videre: Det eg saknar hos SV – og i fleire parti – er ein tydeleg vilje til å programfesta kampen for trusfridomen som grunnleggjande menneskerett i alle land …  Lagnaden til Asif Pervaiz, den pakistanske kristne firebarnsfaren som nyleg blei dødsdømt for blasfemi, er eit godt døme. Dersom SV kjem i regjering og kanskje får utviklingsministeren, er Pakistan eitt av landa båe statsrådane i utanriksdepartementet må bry seg om. Kor mange norske parti vil helsa Asif Pervaiz og seia at dei står opp for at han skal bli fri?

Kommentar: Dette er en grov fornærmelse og en sterkt usaklig undervurdering mot «utanriksdepartementet». Morken forutsetter som en selvfølgelighet at departementet ikke bryr deg. Han forstiller seg ikke den mulighet at en slik en slik oppmerksomhet overfor Pakistan han nevner, skal oppfattes som en innblanding i landets både generelle politikk og innenrikspolitikk. Han ser ikke hvor ynkelig det ville ha tatt seg ut om departementet kom med et slikt generelt krav mot myndighetene i Pakistan. Han ser ikke hvor latterlig dette ville ha sett ut. Morken mangler helt proporsjoner og forståelse for hva utenrikspolitikk og diplomati på høyt plan er for noe og hva «storpolitikk» innebærer av farer og fristelser, og reelle problemer, ikke bare utfordringer, som Morken nevner.  Morken viser hvor umodent han tenker, og hvor naiv han er – to egenskaper som ofte forsterker hverandre og som gjør «little men bigger». Han er ikke lenger bare en «little big man», han har utviklet seg å bli «a little more little big man». Gjennom sine egne briller! For en komiker han er denne Morken, nei, forresten, det er bedre å si: Så altfor komisk denne Morken er. Her utvises megalomane krefter i stadig større grad og intensitet og alt dette med redaktør Giljes velsignelse i Dagen. Vi ser en farlig utvikling på gang, hvis ikke «faren» går over av seg selv, fordi Morken rett og slett snart nok vil måtte ta sin redaktørstol å gå ut i morgenkulden, forkastet av alle, og helst glemt av alle, eller flest mulig. En mann som Morken er ikke dimensjonert for religionskritikk, trosfrihet eller internasjonal politikk. Dagen - bak betalingsmur

Svar på spørsmål innfelt over, foran mine kommentarer til Morken: Svaret er at islam ikke nevnes med et ord i Morkens begredelige utlegninger og "fromme øsnker". Han nevner Irak, riktig nok, som om landet egentlig ikke var styrt av islam, men av en forvrengt utgaver av islam. I seg selv er dette er flau, men høyst avslørende metonymi, spør man meg.

Se appendix under, men først noen informative og urfyllende kommentarer og analyser her:

Morken og Horn revisited

Er alle religioner like tolerante - eller intolerante?

Massiv bruk av hersketeknikker mot muslimer

Om media og media-totalitariansisme

islamske angrep mot dar el harb, krigens hus - eller Vesten

Paty's drap for gjeves?

Morken i Vietnam (mange linker) – forholdet til Israel og jødene

Stefanusalliansen - for de feilfritt emosjonelt korrekte

Litt mer om Gilje i Dagen og litt mindre om Morken

Om redkagtør Morken nok en gang - her med mange linker til mer om Morken

 

 APPENDIX:

One day, millions of men will leave the Southern Hemisphere to go to the Northern Hemisphere. And they will not go there as friends. Because they will go there to conquer it. And they will conquer it with their sons. The wombs of our women will give us victory. (Former Algerian President Houari Boumedienne, Warning Europe in a speech at the U.N. General Assembly, 1974.)

År 630 e Kr: Muhammed samler 30 000 soldater for en kampanje mot den bysantiske grense i Syria.

Mulig rasistiske vers i Koranen: 39.60, 3.106 - 7, 10.26 - 27. På oppstandelsens dag vil du se dem som løp mot Allah med mørke ansikter. Er det ikke i helvete husly for de hovmodige? Vær ikke som dem som kommer i splittelse og uenighet, etter at de har mottatt klar beskjed. Disse er hjemfalne til stor straff, på den dag da ansiktene vil lyse, eller formørkes. De hvis ansikter formørkes: «Falt dere fra etter at dere var kommet til troen? Så ta straffen for deres vantro!» De har ingen som kan beskytte dem mot Allah, det er som om deres åsyn var dekket med stykker av nattmørket. Dette er Ildens folk, og der skal de være og bli.

Sure 9.33: Islam er den beste religionen

Sure 3.17: Islam er Allah’s sanne religion

Sure 34.27: Islam skal herske over hele menneskeheten

Sure 3.106 Umma er Allah’s perfekte parti

Sure 35.37: Umma er utvalgt av Allah blant alle folkeslag og er det eneste partiet som kan rettlede verden

Sure 8.40 Jihad er en plikt inntil målet om fullt herredømme er nådd

Som Bat Ye`or så glitrende uttrykker det:

" The civilization of dhimmitude does not develop all at once. It is a long process that involves many elements and a specific mental conditioning. It happens when people replace history by myths, when they fight to uphold these destructive myths more than their own values, because they are confused by having transformed lies into truth. They hold to those myths as if they were the only guarantee for their survival, when, in fact, they are the path to destruction. Terrorized by the evidence and teaching of history, those people prefer to destroy it rather than to face it. They replace history with childish tales, thus living in amnesia, inventing moral justification for their own self-destruction".

En vinkel på islam sett fra det ytterst naive venstre: 

-Muhammed så ikke noe problem i å samarbeide med jøder og kristne

-Han forlangte ikke omvendelse, selv ikke av nære venner og medarbeidere

-Han insisterte på at døtre og koner skulle engasjere seg i det poliske og økonomiske

-Han ble trukket inn i blodige konflikter med flergudsdyrkere i Mekka

-Han forbød tortur, gjengjeldelse og drap på sivile

-Hans personlige rettesnor for utøvelse av den religionen han konstruerte, bygget på medfølelse, nåde og tilgivelse. (Påstandene er et sammendrag fra en bok av til Tariq Ramadan, ”Den muslimske Luther” anmeldt i Klassekampen av Torgrim Eggen).

Som en betimelig kontrast og et nødvendig supplement: En ex-muslim intervjues av Reason:

“Reason”: Should we acknowledge that organized religion has sometimes sparked precisely the kinds of emancipation movements that could lift Islam into modern times? Slavery in the United States ended in part because of opposition by prominent church members and the communities they galvanized. The Polish Catholic Church helped defeat the Jaruzelski puppet regime. Do you think Islam could bring about similar social and political changes? Hirsi Ali: Only if Islam is defeated. Because right now, the political side of Islam, the power-hungry expansionist side of Islam, has become superior to the Sufis and the Ismailis and the peace-seeking Muslims. Reason: Don’t you mean defeating radical Islam? Hirsi Ali: No. Islam, period. Once it’s defeated, it can mutate into something peaceful. It’s very difficult to even talk about peace now. They’re not interested in peace. Reason: We have to crush the world’s 1.5 billion Muslims under our boot? In concrete terms, what does that mean, “defeat Islam”? Hirsi Ali: I think that we are at war with Islam. And there’s no middle ground in wars. Islam can be defeated in many ways. For starters, you stop the spread of the ideology itself; at present, there are native Westerners converting to Islam, and they’re the most fanatical sometimes. There is infiltration of Islam in the schools and universities of the West. You stop that. You stop the symbol burning and the effigy burning, and you look them in the eye and flex your muscles and you say, “This is a warning. We won’t accept this anymore.” There comes a moment when you crush your enemy. Reason: Militarily? Hirsi Ali: In all forms, and if you don’t do that, then you have to live with the consequence of being crushed.