The Great Theft av K A Fadl

Av og til må man lide seg gjennom «det». Her er en slags omtale av boken The Great Theft, 2005, av K A Fadl, en uhyre mektig belest muslim, som angriper – salafisme, av slags, fordi han mener at muslimer har stjålet – det viktigste – i islam. Det store tyveriet, med andre ord:  

s 15 Fitna, frafall, eller oppsplitting er synd. Konflikten er intet mindre enn en kamp om islams sjel. Det er en større synd å stille seg likegyldig eller apatisk.

Holder sufismen utenfor drøftingen og fokuserer på skillet mellom shia- og sunni islam. «Moderat» er normativt for det store flertallet, (det forutsettes i islam).

s 17 Liberale ideer er ikke alltid å bevege seg fremover, men bakover.

s 18 «Islamsk fundamentalisme» er en misforståelse i og ed at forutsetningen er at bare fundamentalister baserer seg på Koranen og profeten.

s 20 Å tvinge på muslimer en dikotomi mellom «kirke» og stat er arrogant og imperialistisk.

2 26 Muslimer i den moderne verden er blitt konfrontert med en autoritetskrise som har ført den islamske verden ut i fullt kaos.

2 29 Selv om alle fatwaer reflekterer en lærd persons rettslige vurderinger, opinion, om hva Gud (ikke Allah) ønsker eller vil, så er det opp til «mottakeren» om han vil følge den blindt eller uten refleksjon. Enhver muslim kan enten akseptere eller forkaste (enhver?) fatwa.

s 38 Allerede i 1933 advarte juristen Yusuf al-Dijjaw, d 1946, mot at nesten enhver muslim nå, uten den minste innføring i Koranen og tradisjonen plutselig ble ansett som kvalifisert nok til å tale på islam- og sharias vegne. (se s 40 mm guddommeliggjøringen av sharia; den ble sendt til Allah’s apostel; den er selve livets grunnpillar og nøkkelen til suksess både i denne verden og den neste; den er et symbol, som trass i sin motsetningsfylte mangfoldighet og pluralisme, representerer den samlede muslimske identitet).

s 41 Politiske undertrykkelse lyktes bare i å radikalisere den puritanske bevegelse.

s 44 abd al-Wahab, d 1790, sin største bekymring var at muslimene hadde forlatt den strake veien, islam. Wahabistene var ekstremt fiendtlige til alle former for intellektualisme, mystisime og sektdannelse. De henrett et stort antall jurister, som de kalte «the spawn of Satan». Fahkre al-Din al Razi, d 1210, ble regnet som kuffar – og dette kan sammenlignes med at kristne skulle dømme Maimonides til å være frafallen jøde og Thomas Aquinas en frafallen kristen eller en vantro fordi de anvendte rasjonalistiske kriteria som grunnlag for å tenke om Guds lov!

s 48 Shiamuslimene mente at man måtte drepe vranglærere og forbød musikk, kunst og religiøs poesi. Wa al’bara betyr lojalitet og disassosiasjon, … at man ikke skal bli venn med jøder f eks.

Fadl: Wahab sto for en proarabisk etnosentrisme som er helt imot islams universelle budskap. Tyrkerne er – ifølge Wahab? - islams første fiende, de er en heretisk nasjon; al dawlat al kufriyya.

Rettslige presendenser ble rett og slett oversett. Ab al Wahab var særlig glad i en presedens mot Abu Bakrs tilhengere som ga dem rett til å torturere dem. Denne presedensen er apokryfisk og de fleste lærde anser den som en nyoppfinnelse. Likedan dette med å brenne motstandere, noe som ble oppdiktet av Bakrs fiender. bin Laden tok disse presedensene feilaktig for å være gyldige. Abu al Wahab fullførte ikke sin studier av sharia. Han holdt Ibn Tymiyya for å være guddommelig og inspirert, men «droppet» det han ikke likte. Taqlid – dette å imitere «de gamle» - ble ifølge Wahab despotisme. Taymiyya forbød takfir – å erklære noen for vantro - som synd, ifølge tradisjonene. Dette er det forbudt å mene i Saudiarabia, (dette ifølge Wahabs bror Sulayman).

s 64 I 802 dreper Wahbiene shiar i Karbala, også i 1803-6, og i Mekka og Median. Antall drepte er aldri talt opp. Under Ibn Sa’d ble det utført 40 000 offentlige henrettelser og 350 amputasjoner.

s 65 I 1914 underskriver Ab al Azis en freds- og samarbeidsavtale med britene. Han ble adlet i England i 1935.

s 71 Itjihad blir tolket som å gå tilbake til de fire riktig rettlede kalifene, - ikke bortforklare dem, slik mange tror. Saudierne begynner «å finne opp seg selv» på nytt. Vi får proxy-organisasjoner som f eks Rabitat al-Alam al Islami, som ble spredt under betegnelsen salafisme. Enhver som leser Koranen og bøker som inneholder profetens og hans følgesvenners tradisjon, kan utferdige legale vurderinger, (issue legal judgments).

s 72 Salafi-lærde synkroniserte talfiq som går ut på  harmonisere de ulike lovskolene i islam. Talfiq er ikke nødvendig vis antivestlig. Denne juridisk tilnærmingsmåten førte imidlertid til opprør og fundamentalisme.

s 76 «Alle vestlige, moderne og verdifulle institusjoner ble først oppfunnet av muslimer!»

 

Vel, dette for være nok. Jeg får Fadl opp i halsen og jeg sier ikke mer.

En nordmann som imidlertid har uttalt seg positivt til Fadl og hans mange bøker, er Ole Jørgen Anfindsen. Han begår et forsøk på synkretisme; her en bokomtale: omtalt her på bloggen

Jeg fant en del henvisninger til koranvers bak i boken til Fadl. Det viste seg å være referanser til rene, nærmest «infantile svisker» av en så allmenn karakter at man ikke med nødvendighet vil kunne tilskrive dem en spesifikk islamsk lære. Eller? Se selv: Her er noen av dem, hentet inn av meg fra Berg’s oversettelse av Koranen til norsk:

29. 46 46 Diskuter ikke med skriftfolket annet enn på beste måte, unntatt med de urettferdige blant dem, og si: «Vi tror på det som er åpenbart for oss, og det som er åpenbart for dere. Vår Gud og deres Gud er én, og til Ham har vi gitt oss hen.»

2. 285 Sendebudet tror på det som er ham åpenbart fra Herren, så også de troende. Hver og en tror på Gud, Hans engler, Hans skrifter og Hans sendebud: «Vi gjør ingen forskjell på noen av Hans sendebud.» De sier: «Vi hører, og vi adlyder. Din tilgivelse, Herre! Til Deg fører vandringen hen!»

3. 84 84 Si: «Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss, for Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene, og på det som ble gitt Moses, Jesus og profetene fra Herren. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem! Og til Ham har vi hengitt oss.»

42. 13 12 Han har himlenes og jordens nøkler. Han gir sitt underhold rikelig eller tilmålt til den Han vil. Han vet om alle ting! 12Han har himlenes og jordens nøkler. Han gir sitt underhold rikelig eller tilmålt til den Han vil. Han vet om alle ting!

13Han har fastsatt for dere som religion det Han bestemte for Noa, det Vi har åpenbart for deg, og det Vi bestemte for Abraham og Moses, og Jesus: «Overhold religionen! Unngå splittelser deri!» Det er hardt for avgudsdyrkerne, det du kaller dem til. Gud utvelger for dette dem Han vil, og leder dit de botferdige.

--

2. 27slike som bryter forpliktelsene overfor Gud etter at de er inngått, som skjærer over det Gud har befalt skal høre sammen, og skaper ufred på jorden. Disse vil bli tapere.

2.  204Det finnes noen som taler om livet på jorden på en måte som behager deg, og han tar Gud til vitne på det som bor i hans hjerte. Allikevel er han den argeste kverulant.

205Så snart han har vendt ryggen til, iler han omkring for å stifte ufred og ødelegge avlinger og fruktbarhet. Gud liker ikke ufred og fordervelse.

5. 32Derfor har vi pålagt Israels barn: Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten. Våre sendebud kom til dem med klar beskjed, men etter dette har mange av dem vist lettsindighet.

33Deres lønn som bekjemper Gud og Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne verden. I det hinsidige venter en svær straff.

2. 27slike som bryter forpliktelsene overfor Gud etter at de er inngått, som skjærer over det Gud har befalt skal høre sammen, og skaper ufred på jorden. Disse vil bli tapere.

2. 195Gi av det dere har for Guds sak. Styrt dere ikke i undergangen med egne hender, men gjør det gode. Gud holder av dem som gjør godt.

2. 222 De spør deg om menstruasjonen, si: «Den er en ulempe, så hold dere borte fra kvinner under menstruasjonen og søk ikke hen til dem før de er rene. Men når de er rene, så gå til dem slik Gud har anordnet det. Gud elsker de botferdige og dem som holder seg rene!»

(Tas ikke med: 223: Deres kvinner er en åker for dere, så gå til deres åker slik dere ønsker, alt på beste måte. Frykt Gud og vit at dere skal møte Ham. Bring det glade budskap til de troende.

224 Gjør ikke Gud til gjenstand for deres eder når det gjelder å være fromme og gudfryktige og skape forståelse mellom folk. Gud hører, og vet.

225 Gud tar dere ikke fatt for uoverlagte ord i deres eder. Men Han tar dere fatt for det deres hjerter fortjener. Gud er tilgivende, mild).

3. 76 Men den som oppfyller sin forpliktelse og frykter Gud, se, Gud elsker de gudfryktige.

3. 134 de som gir i velstand og nød, som holder sitt sinne i tømme og tilgir sin neste. Gud elsker dem som gjør godt, (Tas ikke med: 135og dem som når de har gjort noe skammelig, og har gjort urett som slår tilbake på dem selv, kommer Gud i hu og ber om tilgivelse for sine synder, og hvem kan vel tilgi synder uten Gud, og ikke turer frem i det de har bedrevet, med vitende og vilje).

3. 146 Hvor mange profeter har vel ikke ikke kjempet, og med tallrike hjelpere? Og de mistet ikke motet av det som rammet dem for Guds sak, de ble ikke grepet av svakhet og overgav seg ikke. Gud elsker de standhaftige.

3. 159 Ved en nåde fra Gud var du overbærende mot dem. Hadde du vært streng og hardhjertet, ville de skilt lag med deg. Så tilgi dem, be om tilgivelse for dem, rådfør deg med dem i saker. Og når du har bestemt deg, sett din lit til Gud. Gud elsker dem som setter sin lit til Ham.

5. 13Fordi de brøt sin pakt, har Vi forbannet dem og forherdet deres hjerter, så de forvrir ordene ut av sin sammenheng, og har glemt en del av sin formaning. Du vil stadig oppdage falskhet fra dem, unntatt noen få. Men forlat dem og tilgi. Gud elsker dem som gjør vel!

5. 42De som lytter til løgn, og tilegner seg det urettmessige, hvis de henvender seg til deg, så sitt til doms for dem eller avslå. Om du avslår, vil de aldri kunne skade deg det ringeste. Men hvis du dømmer, så døm med rettferd! Gud elsker dem som iakttar rettferd!

9. 108 Stå aldri frem i den. En moské som er grunnlagt på gudsfrykt fra første dag, er det rettere at du står frem i. I den finnes folk som ønsker å rense deg. Gud liker dem som renser seg.

49. 9 Vi sender fra oven velsignet vann og frembringer derved haver og korn til å høste,

60. 8 Gud forbyr dere ikke å vise respekt og rimelighet mot dem som ikke bekjemper dere for religionens sak, og ikke drev dere bort fra deres hjem. Gud liker dem som viser rimelighet.

2. 195 Gi av det dere har for Guds sak. Styrt dere ikke i undergangen med egne hender, men gjør det gode. Gud holder av dem som gjør godt.

3. 76 Men den som oppfyller sin forpliktelse og frykter Gud, se, Gud elsker de gudfryktige

3. 134 de som gir i velstand og nød, som holder sitt sinne i tømme og tilgir sin neste. Gud elsker dem som gjør godt,

3. 146 Hvor mange profeter har vel ikke kjempet, og med tallrike hjelpere? Og de mistet ikke motet av det som rammet dem for Guds sak, de ble ikke grepet av svakhet og overgav seg ikke. Gud elsker de standhaftige.

3. 159 Ved en nåde fra Gud var du overbærende mot dem. Hadde du vært streng og hardhjertet, ville de skilt lag med deg. Så tilgi dem, be om tilgivelse for dem, rådfør deg med dem i saker. Og når du har bestemt deg, sett din lit til Gud. Gud elsker dem som setter sin lit til Ham.

5. 13 Fordi de brøt sin pakt, har Vi forbannet dem og forherdet deres hjerter, så de forvrir ordene ut av sin sammenheng, og har glemt en del av sin formaning. Du vil stadig oppdage falskhet fra dem, unntatt noen få. Men forlat dem og tilgi. Gud elsker dem som gjør vel!

5. 42 De som lytter til løgn, og tilegner seg det urettmessige, hvis de henvender seg til deg, så sitt til doms for dem eller avslå. Om du avslår, vil de aldri kunne skade deg det ringeste. Men hvis du dømmer, så døm med rettferd! Gud elsker dem som iakttar rettferd!

2. 190 Kjemp for Guds sak mot dem som bekjemper dere, men gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Gud liker ikke de aggressive.

2. 205 Så snart han har vendt ryggen til, iler han omkring for å stifte ufred og ødelegge avlinger og fruktbarhet. Gud liker ikke ufred og fordervelse.

2. 152 Så kom Meg i hu, og Jeg vil komme dere i hu. Vis Meg takknemlighet, og vær ikke vantro.

2. 165 Allikevel er det mennesker som setter likestilte ved Guds side, og som elsker dem slik man elsker Gud. Men de som tror, elsker Gud enda mer. Måtte illgjerningsmennene innse, når de står overfor straffen, at all makt tilhører Gud og at Gud er streng med straffen.

9. 24 Si: «Om deres fedre, sønner, brødre, hustruer, nærmeste slekt, eiendom dere har ervervet, handel som står på spill, boliger dere er glad i, om dette er dere kjærere enn Gud og Hans sendebud og å kjempe for Hans sak, så bare vent til Gud iverksetter sin beslutning! Gud rettleder ikke urettferdige folk.»

2. 272 Det påligger ikke deg å lede dem, men Gud leder dem Han vil. Om dere gir bort gaver, så er det til deres eget beste, så fremt dere gir bort for å vinne velbehag for Guds åsyn. Og hva dere gir bort, får dere fullt ut igjen. Det blir ikke gjort urett mot dere.

22. 40 som uforskyldt er drevet bort fra sine hjem bare fordi de sier: «Vår herre er Gud.» Om Gud ikke hadde holdt folk i sjakk, noen av dem ved hjelp av andre, så ville klostre og kirker, bedehus og moskeer, hvor Guds navn stadig påkalles, vært ødelagt. Gud vil hjelpe dem som hjelper Ham, og Gud er sterk og mektig,

5.64 Jødene sier: «Guds hånd er lukket.» Nei, deres hender er lukkede, og forbannelse hviler over dem for det de sier. For Hans hender er vidåpne, og Han gir slik Han vil! Det Herren har åpenbart deg, vil øke oppsetsighet og vantro hos mange. Og vi har satt fiendskap og hat mellom dem til oppstandelsens dag. Men så ofte de tenner krigens flamme, så slukker Gud den. De tilstreber vold og ufred på jorden, men Gud liker ikke urostiftere.

16. 41 (De som utvandret for Guds sak, etter at de hadde lidd urett, vil Vi visselig gi et godt sted å være i denne verden. Men lønnen i den hinsidige er større, om de bare visste,

42de som viser standhaftighet og forlater seg på Herren.

43Før deg har Vi sendt menn som Vi inspirerte, spør bare formaningens folk, om dere ikke vet,) 44 med klar beskjed og med bøkene. For deg har Vi åpenbart formaningen, slik at du kan gjøre klart for menneskene hva som er blitt dem åpenbart, så de måtte tenke over det.