Lindstads Muslimsk Manifest

-->

Lindstads ”Muslimsk Manifest” – en nedtoning av islams farlighet  i Norge.

- en analyse til å få frysninger av.

Jeg har i det følgende av praktiske grunner forkortet Lindstads manifest for bedre å få frem det vesentlige i hans poenger, uten å forandre selve ordlyden.

1. Norske muslimer trenger å vite hvordan de skal forholde seg til det dagligdagse og
til større spørsmål.

Muslimene selv skal med andre ord ha krav på spesialundervinsning av ett eller annet slag og bedre vilkår for dette enn andre minoriteter idet muslimer krever å bli betraktet eller vurdert på annen måte enn andre. Dette ikke akurat tilpasset eller fullt integrert i Verdiplakaten:

Oslo er en by hvor alle innbyggere har lik verdi.

Linstad forklarer ikke at muslimer ikke skal ta f eks jøder og kristne til venner og at dette er forordnet av ”gud”. Hvis han hadde gjort det, ville plakaten plutselig fremstå i et nytt lys og Lindstad intensjoner skinne gjennom på en tydeligere måte. Men slik er islam: På overflaten lik ”oss” til forveksling, inad så ulik ”oss” at muligheten for forsoning i felleskap er umulig.

2. Dårlig jord gir skrantne vekster». (Koranen 7,58). 

Muslimer skal være god jord, og det skal merkes ved handlingene deres.

Muslimene sammenlignes her med planter, som er laverstående enn mennesker, ikke som individer og først og fremst som personer. Koranen likeså. Det u-menneskelig aspekt i islam fremheves og fremhever den kollektive forpliktelse som gjør det lettere for imamer og andre lærde å holde mer vestliggjorte muslimer på avstand og de resterende eller de renere – stadig mer islamiserte - trygt i folden. Dette vil på sikt styrke islam proper her i landet, ikke de verdslige eller seuklære som de også kalles, for disse vil bli mer og mer foraktet sett ut fra kjernen av islamtro Lindstad tydeligvis er ute for å ”fremdyrke”. De ”renes” stilling skal tydeliggjøres og inngjerdes i sitt eget så langt det lar seg gjøre.Dette er på kollisjonskurs med Verdiplakaten:

Innbyggerne i Oslo er byens fremtid og viktigste ressurs. Vi er borgere med ulik etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn, og har alle de samme grunnleggende rettigheter, plikter og ansvar.

Lindstads manifest tier om den muslimske plikten til bruk av vold i misjoneringsøyemed - under visse forhold og når tiden er moden - , en plikt osloborgerne ellers ikke (automatisk med guddommelig hjemmel) har, verken som sekulær eller religiøs plikt, verken her og nå eller senere.

3. Gud er den høyeste autoritet. Han er faktisk den eneste autoritet. Ingen muslim bøyer seg for andre enn Ham.

Den gud Allah Lindstad her promoterer kalles Allah og er en gud som ”nok ikke er den samme Gud” som Den norske kirke preker og forkynner, (se kirkens eget nettsted hvor det svares på innkomne spørsmål om dette). 

Likestilling av gudsbegrepene er her tenkt kun for å forvirre naive ikke-muslimer til å tro at frelse, forsoning og forløsning også er å finne innen islam på nøyaktig samme eller tilnærmet lik måte som i kristendommen, men ingenting kan være mer feilaktig å si og mene enn akkurat dette.  

Så detter er også et ”slag i trynet” på Verdiplakaten som sier:

Forskjellighet og mangfold er berikende og en styrke for byen.

Lindstad tier her om at islams ideologiske karakter og vesen, dvs. han oppfordrer visse muslimer til ikke å drive politikk, begrunnelsen er antakelig at dette er mest politisk lønnsomt for muslimer på det nåværende stadium av en reelle konfliktsoppbygging.

4. Muslimer skal ikke ta til seg tanker og normer, fra stat eller andre, som ikke er forenlig med islam.

Dette strider f eks med Oslo Verdiplakat som ikke er tuftet på noe annet enn ubevisst og derfor ubearbeidet frykt for det ukjente og fordi forfatterene av denn plakaten ikke skjønner og er totalt uvitende om at den i realiteten ikke annet er enn en preemptiv dhimmikontrakt:   

Oslo skal være en trygg by, der alle barn og unge kan utvikle sin egen identitet og fremtid.

Linstad fortsetter sitt forsøk på å beskrive islam som uskyldig ved å være mer åndelig og isolert enn omgivelsene, dvs. fredelig opptatt med sin egen isolerte gudsdyrkelse til individeulle frelse, et helt ufarlig og spesielt beskyttelsesverdig og livslangt og eksklusivt internt prosjekt.

5. Den norske staten forsøker å gi sosial og økonomisk trygghet til innbyggerne. 

Det er en god ting, og ingen må misbruke det.

Det er en god ting for muslimer (spesielt) i den forstand at muslimer hjelpes til å styrke sitt indre samhold i og med at denne økonomiske og sosiale tryggheten landet gir dem fakktisk gjør muslimene bedre og bedre i stand til å utbre islam som ideologi – dvs. som politisk maktfaktor – en faktor som er uforbeholdet forpliktet på den islamske konstitusjon (Koranen med mer) - helt uavhengig av og klart i motstrid mot de menneskeskapte lovene som er selve fundamentet det norske demokratiet må arbeide ut fra. 

Verdiplakaten er selvdestruktiv i og med at myndighetene forutsetter at noen har krav på å bli sett og hørt mer og tydeligere enn andre innflyttere og derfor blir følgende patetisk, slik det står i plakaten:

Alle Oslos innbyggere har rett til å bli sett, hørt, inkludert og behandlet som enkeltindivider.

Lindstad underslår at muslimene nærmest er forpliktet til å føle det som en selvfølge at omgivelsene bidrar til deres forsørgelse.

6. Muslimer kan komme i opposisjon til staten. Det er ikke urimelig. Den forventer føyelighet av muslimene.

Her sies det i relatiteten at den norske stat er rasistisk i forhold til islam. Den forventer underkastelse av muslimene, noe som er uhørt og helt uakseptabelt for enhver muslim som ifølge Allah selv er ”de beste folka” og folk som da forventes og påbys av Allah å rettlede (instruere) annerledestroende om hva som er galt og hva som er sant og rett og påbudt av ”gud”. Det er Allah som befaler, ikke Gud.

Det den norske stat imidlertid krever er lovlydighet - og det er noe ganske annet. Det er svært urimelig, lite modent og lite voksent å kreve at muslimer skal forberedes på å være i opposisjon til den staten som i prinsipp (og, ja, mer i praksis) likebehandler dem, men som likevel gir dem større andel av kaka i form av positiv diskriminering enn andre grupper, dette ofte på bekostning av fellesskapet ellers, hvilket igjen strider mot grunntanken i Verdiplakaten:  

Samhandling og kunnskap gir toleranse, gjensidig respekt og forståelse.

Lindstad forteller ikke noe om at muslimene kun må samhandle hvis det er til fordel for religionen, dvs islam for muslimer, og at kompromisser for islam i prinsippet og på lang sikt er umulig.

7. Norge deltar i kriger og det pågår i dag en stilltiende krig rettet mot folk i Gaza og deltar i å sulte ut Gazas befolkning.

Dette er et forvarsel om hva som skal komme. Muslimer kommanderes til ikke å tenke selv eller gjøre seg opp en personlig og uhildet mening om konflikten i Midtøsten. 

Dette er en påminnelse om at konflikten mellom arabere og israelitter og jøder før eller senere vil måtte føres mer og mer konkret på norsk jord i tillegg til i Midtøsten som følge av at muslimer anser å være forhåndsprogramert for hvilket standpunkt de skal ta. 

Dette vil sammenfalle med at det vil bli stadig færre jøder i landet mens muslimenes antall vil bare øke. De fleste av oss - muslimer som ikke-muslim - innser nå at jo lenger tid som går, jo mindre blir sjansen for at Israel skal kunne opprettholde seg selv som stat i nåværende form og at de stadige nålestikksangrepene på Israel vil utmatte landet over sikt samtidig som den demografiske utvikling både i Israel og i Vesten generelt taler for at islam med stadig større tyngde skal kunne intensivere kampen for islam i Midtøsten på norsk og vestlig territorium. 

Midtøsten- konflikten vil slik sett brukes av muslimer for alt den er verdt for å få gjennomført stadig mer islamsk jurisdiksjon (sharia) her i landet, - samtidig som Israel skal bekjempes både på kort og på lengre sikt - men dette tror ikke politikerne folk forstår og derfor soper de bare det virkelig voksende problemet lenger under teppet jo nærmere de virkelig store konfrontasjonene kommer. 

Verdiplakatens ord gjøres til skamme og følgende blir bare mer og mer umulig å handheve i praksis, slik (verdi) plakaten intenderer:

Alle har et ansvar for å gjøre Oslo til en trygg og åpen by. Trusler, mobbing og vold aksepteres ikke.

8. Den amerikanske dominansen må møte motstand.

Dette sies ikke bare som en oppfordring om å ta politisk standpunkt mot USA’s eller Vestens politikk (og kultur) overfor den muslimske verden, men er en direkte påminnelse om at islam i sin uforanderlige essens Må være en fiende av alt Vestlig og at Vesten bør bekjempes med alle midler tillatt i islam, hvilket lett kan bety jihad med våpen i hånd.  

Verdiplakaten blekner:

Oslo skal motarbeide alle former for tilsiktet eller utilsiktet rasisme og diskriminering.

Lindstad overser her islams innebygde- og eksplisitte guddommelige hjemmel for diskriminering av f eks kvinner.

9. Heis islamske flagg! Bygg islamske skoler, styrk islamske barnehager og start islamske ungdomsklubber. Rop ikke ut islam. 

Husk at anstrengelsene vi gjør er for Gud.

Appellen til muslimer er at de skal fortsette å fremsi sine bønner under mantraet insha Allah (hvis ”gud” vil) - er et uttrykk som forhøyer følelsen av å være særlig utvalgt og spesielt  mer from, gudfryktig  og høymoralsk enn andre mennesker. 

Muslimer skal opplæres til å tro at de er de eneste som kan operere med høyeste autoritet. 

Lindstad vil ikke innse at slike illusjoner og mantraer kun bidrar til å holde muslimer nede i uvitenhet, selvgodhet og falsk trygghet og tro på endelig seier. 

Lindstad  vil heller ikke erkjenne at å holde folk nede i sin egen illusoriske overopphøyethet kun bidrar til å skjerpe motsetningene i befolkningen fordi slik holdninger forsterker skillene i den forvissning for muslimer at de kan ty til guddommelige virkemidler – på et visst stadium av utviklingen - som resten av befolkning forbys å ty til av demokratisk valgte institusjoner, lover, normer og regler.  

Verdiplakten rakner:

Norsk lov forbyr rasistiske ytringer og handlinger. Overtredelse av dette skal medføre reaksjoner.

10. Ikke provoser flertallet i samfunnet! Muslimer skal ikke breie seg ut med sine virksomheter, det er uislamsk.

11. Vær positiv til ikke-muslimer! Diskuter med dem «på beste vis», slik Koranen skriver.

12. Det finnes negative trender. Enkelte muslimer vil være «viktige personer» og samarbeide med dem som har makt. De skal bli stående alene, ved kompromissene de må inngå. Andre går til politiske partier, til venstre eller høyre, men spiller også på myndighetenes lag.

Noen velger en innadrettet holdning i forhold til samfunnet rundt. Andre igjen avfinner seg med den vestlige kulturen og blir en del av den. Væremåten deres er sekulær De må bevisstgjøres for et valg.

13. Muslimer tror ikke på det liberale demokratiet det fremmer ikke en bærende moral, men krever dominans i politiske og verdimessige spørsmål. 

Det utfordrer ikke bare muslimene.

Verdiplaktaen er verdiløs allerede i utgangspunktet og skulle aldri ha blitt forfattet og vedtatt:

Arbeid mot nazisme, rasisme og intoleranse handler om å verne våre mest sentrale verdier: Demokrati, frihet, trygghet og sikkerhet.

Lindstad tenker helt motsatt verdigrunnlaget for verdiplakaten og dessuten oppfordrer han faktisk til aktiv innsat på tvers av den, helt riktig sett i forhold til hva islam egentlig påbyr og innebærer, hvilket Oslo kummune neppe kan ha vært klar over. 

Det er ikke akkurat smigrende for Oslo som hovedstad og ha så grundig lurte ingnoranter om islam i sin selvformulerende midte.

14. Islam er en offensiv tro. Den er sanksjonert av Gud. Og troen gjelder for alle. Den er revolusjonær, og sikter mot en bedre verden. Vi må ha strategier for det.

15. Islam er den ultimate tro. Muslimer er tålmodige. Og bare Gud vet. Men det ligger utfordringer på oss, og de skal vi svare for.