Lindstads Muslimsk Manifest (forts)

I januar i år kom den tidligere AKP-ml- kommunisten, nå ekte muslim og lege, Trond Ali Lindstad, med sitt ”Muslimsk manifest” i Aftenposten, en avis som ikke makter å se islam for hva islam er og som derfor ikke ser noe av ”det som komme skal”.

I 2006 avfattet Oslo kommune et ”verdidokument” eller en ”verdiplakat” som med de beste forsetter skulle gjelde for alle hovestadens borgere - til evig tid, får man  inntrykk av,  dette til tross for at det  ble vedtatt av mennesker av kjøtt og blod og derfor ikke villet av Allah og derfor egentlig ikke gyldig for sanne muslimer, selv om sanne muslimer kan ha vært med på å forfatte den og selv om det (midlertidig) kan mottas av muslimer med åpne armer, (men lukket sinn?)

Vi har i en tidligere postering begrunnet hvorfor vi ser (ironisk) verdiplakaten som tilnærmet anti-islamsk, selvfølgelig uten at dette har vært kommunens intensjon, vi vil derfor her analysere dette dokumentet opp mot Lindstads ”Manifest” for å få frem ytterlige sider ved ”plakaten” som kan være verdt å merke seg.

Det skal imidlertid her og nå sies at vi ikke har noe imot ”plakaten” som sådan, det som er interessant er hva den forutsetter av innfallsvinkler til saken og hvilke konsekvenser de og det menneske- og verdisyn den underliggende bygger på vil ha for hvordan ikke-muslimer her i landet vil møte muslimer og islam på litt lenger sikt. Det er helt normalt for et vestligorientert menneske å se plakaten som utrykk for verdier alle vestlige umiddelbart kan skrive under på, den bruker velkjente, innarbeide begreper som likhet, rettferd osv og som påstås underforstått å være universelle osv. Men ble plakaten til for å rette en pekefinger mot muslimer? Hvilke umoral er det plakaten egentlig vil bekjempe? Noen få skumle nordmenns potensielle mørkere sider? Gammelt tankegods?

Svaret gir seg selv: Det var iallfall ikke muslimene den henvendt seg med en advarende finger mot, for muslimene forsvinner ut av plakatforfatterenes horisont, de gjøres dermed til uangripelige allerede i utgangspunktet, og til folk med en spesiell verneverdig status, en ”gruppe” som skal beskyttes fra våre egne nordmenns latente fremmedfiendlighet - og ikke bare dårlige oppdragelse eller dannelse og små uvaner eller usikkerheter i møte med fremmede. 

Plakaten har et skjult fokus eller agenda , et innebygd, men uuttalt budskap.

Muslimene  forutsettes nærmest å eksistere som apriori spesielt edle eller fra naturens side uskyldige menesker fra fødsel til grav av , og følgelig mennesker med spesielle beskyttelsesbehov og  derfor nærmest tenkt ut av bildet – i relasjon til andre populasjoner - allerede før manifestet ble avfattet, og disse  ”fremmede” eller ”det fremmede” blir da ikke tatt med i  ”beregningen”. 

Det forutsettes med andre ord at det ikke er av behov for å rettlede muslimer med plakaten, det er først og fremst nordmenn den er myntet på, det er nordmenn det skal rettes en pekefinger mot, det er nordmenn som her skal advares, det er nordmenn som skal belæres, det er nordmenn som skal advares: Dere skal ikke være slemme med muslimer, dere skal ikke kritisere islam, dere skal tvert imot være på vakt overfor hva dere selv bærer på av individuell ond natur, vi gjøres dermed selv til mistenkelige individer som tenker annerledes enn ”oss” – dvs. de høyverdige blant ”oss” - slik vi burde være og noen virrkelig er, (for et selvbilde forresten!), for det er her  de onde finnes, og alle de som (etter plakatmenneskenes egne konsepter) er uberettiget og farlig skeptiske, de som kan forventes å ha ”antidemokratiske” (les:”Ikke ”Våre”) tanker i sitt formørkede hjerte. Det er disse som skal tas, derfor dette forhåndsvarslet, derfor denne preken, - for plakaten er ikke noe annet enn et dårlig skjult forsøk på å holde det plakatskriverne tror er norsk iboende primitivitet stangen, det er er her faren ligger, faren for fremtiden, det er ”oss” det gjelder å verne ”oss” mot …

For hvordan kan det være annerledes? Hadde de som skrev plakaten kanskje sharia i tankene? Hvor godt kjente disse plakatforfatterne islam? Hadde de overhodet noen som helst innsikt i hva islam innebærer?

Nei, ingenting tyder på at de har hatt tilstrekkelig kjennskap til islam og hva islam er og innebærer. Man trodde det ville ”gå seg til av seg selv" faktisk  før det hele ennå var begynt. Derfor er det nordmenn plakaten snakker til, ikke til muslimene. Allerede her ser vi at muslimer tiltenkes enslags mental gettotilværelse hvor de kan få styre seg selv med sin egne lover, med sin egen ”gud” og med sin egen tro. For dette er et privatanliggende for muslimer, går man ut fra, et livsfelt og en livsform som egentlig ikke  angår oss selv. Det er bare ”oss” det gjelder om å holde kontroll på.

Men dette er i virkeligheten et uttrykk for en nedlatende holdning overfor islam og muslimer, forkledd i vakre for oss europeere kjente og kjære begreper. Men det er farlig strategi, en strategi basert på uvitenhet og manglende innsikt og manglende teft og evne for reell dramatisk utvikling, (ikke bare scenografisk eller koreografert kunst og kultur). 

”Vi” kan nå i ettertid se at ”vi” også manglet både evner til å se ralitetene og motet til å forholde oss til dem på en en god måte. Vi var simpelt hen for skremt til å ta alt dette inn over oss. Vi lot oss uten at vi var klar det, skremme til taushet, allerede lenge før problemene begynte for alvor.

En dag vil vi imidlertid måtte komme til å stå til ansvar for dette. Og den dagen kan kommer fortere enn noe vil like å vite av.

Hvorfor? Jo, fordi plakaten, enda så liten plass den tar og uansett hvor selvfølgelig alt innhold i den nå engang forekommer ”oss” etniske europeere, så er den radikalt sett fylt til randen av eksplosivt grunnstoff. Det den sier er - sett i det store perspektivet - ikke annet enn at den er guddommelig forankret, forankret i eviggyldige verdier og virkelighetsoppfatning og menneskesyn som ikke kan forandres og som står og vil bli stående urokkelig for alle evighet.
Plakaten forutsetter med andre ord - uten at man har vært seg dette bevisst - et gudsbilde som står i opposisjon til og er kontrært til muslimske gudsbildet. 

Det fins ingen alternativer til denne plakat, som i det ytre og fordi den er avfattet i en liten hovedstadkrok i Europa og derfor kan virke så unnseelige at den allerede før den er avfattet trygt kan neglisjeres både av gud og mennesker, fordi den nettopp virker så lokal og outlandish. Den sier ikke at den er inspirert og egentlig forfattet eller nedsendt av gud, og gir seg ikke ut for å være det, men den forutsetter likevel at den er det, det er dette som i virkeligheten er dens transcendente forutsetninger.

Det som settes opp mot muslimer er altså en annen oppfatning av hvem eller hva Gud er, et annet gudsbilde, et gudsbilde som ikke kan oppfattes på en annen måte enn som helt fremmed og fiendlig for muslimer, en avgud, en fundamentalt motsatt forståelse av hva ”gud” vil og kan gjøre og hva denne gud forlanger og byr mennesker i forhold til islams gud, som i plakaten forutsettes å være en gud av lavere rang, hvis ikke fullt og helt mindreverdig avgud. Muslimer gjøres dermed til hedninger og avgudsdyrkere., dvvs. til vantro …

På overflaten signaliserer for oss plakaten et ønske om idyllisk fordragelighet mellom innbyggerene, sett fra muslimenes side fremstår plakaten som et diktat fra en fremmed og falsk ”gud” og at Oslo kommune taler med absolutt autoritet på vegne av denne ”guden”. 

For mens muslimene ”vet” at deres ”gud” er overlegen, tror ”vi” at vår ”gud” er den eneste virkelige og sanne, fordi vi ikke bevisst  forankrer vår posisjon i at det overhodet finnes en gud å relatere seg til. For muslimene kan dette oppfattes som en dobbelt fornærmelse: Falsk misjonering i den forstand at vi ikke åpent legitimerer plakaten i vår ”gud”, eller Ene Gud, mens vi i virkeligheten vil fortrenge muslimenes Allah til fordel for vår egen under dekke av taushet om ”vår guds” egentlige identitet, dvs. vår gud kan like godt være Satan selv som et billig forsøk på å etterligne Allah med våre begreper og konsepter om hvem gud er.

Utganspunktet for reell og radikal konflikt på bakken og i det praktiske liv  foreligger dermed objektivt, men uten at ”vi” vil innse det. Og grunnen ligger i hovmod fra ”vår” side: Vi tror for alle praktiske formål at ”vi” har erstattet Gud og at ”vi” som mennesker  med rette har tatt hans plass. Dette ”vet” nå muslimene at er vår akilleshæl, for de har en ”gud” som etter egetsigende – og derfor i absolutt forstand – er den som overlister fienden og som ikke kan overlistes av noen. Vi derimot tror – med nødvendighet - at vi kan overliste Allah ved å vise til oss selv, kreaturer som er skapt, men som ikke vet det, og som derfor bygger på illusjoner iølge islam.

Ikke rart at vi stiller oss lett for hugg - og lette å ta - sett med profetens og Allah’s øyne.