Hva Dr. Mads Gilbert egentlig sa på CNN

(Se oppdatering av denne posteringen her: https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/opdatering-om-gilbert-og-grusomhetene.html ).

I natt Nt dukker plutselig anestesilegen Dr. Mads Gilbert opp på CNN med en svært dirkete og høyst emosjonelt ladet appell til mr Biden og mr Blinken. Hører dere, hører der, hører dere skrikene … sier han, med all den alvorstyngde han kan mobilisere. I det håp at verden ikke skal bedras, men rette seg etter hans imperativ, hans emosjoner, hans ulastelige moral og moralske overlegenhet.

Dette er retorikk på det laveste plan, en appell til de laveste av menneskelige instinkter, behovet for å ha en syndebukk og pleie sin egen edelhet, (om aldri så vill).

 Og hvem er det? Jo, Israel, og Biden og Blinken som bare gjør så altfor lite for å bøye seg for denne legens og Hans moralske kompass, som bare peker i en retning: Inn i mer mørke, inn i mer kulde, inn i flere massakre og mer lidelse. Spør Hamas.

Han gjør USA medskyldig, og dermed alle vestlige, all vestlig empati, all vestlig medfølelse. Gilberg forstår ikke i hvilke krefter han lar seg innrulle i. Han tror han er på historien side, på den riktige siden. Han fordeler skyld og uskyld, som om han var Gud selv, en straffende gud, en gud som vil gi oss etter hva vi fortjener, sett i lys av hans egne mest høyverdige korrekte emosjoners. Hvor har vel denne legen kastet anker? Hvem er det han støtter, i et større perspektiv, - i krigens, håpets og frihetens perspektiv? Hvor har denne mannen og i dette tilfelle, denne anledningen, CNN sin autoritet fra? Skal en ny verden en ny orden, nå oppstå på det minst trygge og minst rasjonelle fundament som finnes, og til sist: Mads Gilberts og hans romantikeres emosjonsliv eller følelsesliv og behov for å fremstå med enerett på guddommelig og uangripelig hjemmel?

Eier ikke CNN skammevett? Tror CNN og Gilbert at de virkelig hjelper «palestinere» å bygge sin fremtid på deres sentimentalitet? Hvor blir det av deres rasjonalitet, hvor blir det av deres kognisjon? Estetisk sans – og talent - som forutsetning for etikken?

Ser de ikke hvilke etiske høyst uakseptable og psykopatiske premisser de underlegger seg? Ser de ikke hvilke interesser – for å si det mildt – de fremmer, og forguder, i sine villfarelser?

Imamer kan fort komme til å vektlegge Gilberts ateisme – en grov synd, en synder uten håp om martyriets gleder.

I egne øyne kanskje et bravureksemplar av «den noble ville» - Roussea? Eller en trillebårssosialist, med tunge ute for de på gølvet. Han kommer visst fra en slags overklassemiljø, snobber nedover?

Vel, det er mange måter å føle seg bedre på, bedre enn, altså. Se nedover og bli glad, og nyt det. Gud vet. Jeg har så vidt truffet ham, en gang, for lenge siden. Jeg satt med noen kvinner med tilknytning til helsevesenet. Ikke noen typisk pigenes jens, men klart litt for mye sunt narsissistisk, for alderen, på utseende og måten å prate på, overbevisende, klar og litt nedlatende, riktig nok. Kvinner var liksom noe man skulle respektere inntil det møy-sømmelige. Så det ut som. Omsvermet, dog. Virket for så vidt litt saklig narsissistisk. Men ikke hysterisk hjelpetrengende. Nå lever han av å hjelpe der han kan, spesielt monde cane, blant verdens elendige, de som lider – under åket fra kapitalismen, og kolonialismen fortsatt i etterdønnningene. Hjelpetrangen – som alltid higer etter mer støtte og pleie - er påfallende. Glimrende. Ser han overhodet islam som en faktor og en forklaring på elendigheten?

Gilbert er nøytral overfor pasienter; han behandler jøder på samme måter som han vil behandle palestinere, selvsagt. Det burde være unødvendig å si, men for sikkerhets skyld, så, ja. For å unngå mistanke, for ikke å skape frykt og for ikke å gå foran med et svært dårlig eksempel.

Men han henvender seg til vestlige systemer og vestlige personer og mennesker, ja, anklager dem - for ikke å stille opp mer på hans egne premisser, hans egen horisont. Palestinerne fredes for oppfordring til selvkritikk. Hvorfor ikke henvende seg til de arabiske lederne, som man må anta har stor makt over palestinske strategier?

-Blinken and Biden, can you hear me? Can you hear the screams from … hospital? From … hospital, can you hear the screams from people, refugees, sheltering, trying to find a safe place, … the Israelies attack hospitals, israeli attackforces, hospitals thar are temples of humanity, and protection, …

Lyder det ut over verden med CNN’s hjelp. Man skal jo vise ytringsansvar. Alla skal med. Det vil gå seg til. Islamofobi oppfattes nå som en svært smittsom og dødelig substans som oppildner reptilhjernen. Den må bekjempes, sier de nå. Fins det høyere nivåer i beslutningsprosessene, Gilbert? Eller er alt som kommer «ovenfra» mindre edelt, mindre eksemplarisk, mindre – eh, emosjonelt korrekt? Det kan ikke alltid være lett å komme ovenfra og ned i den tro at man er en bedre arbeider enn en annen. Nedoversnobbing har sin pris, målt i litt av hvert.

Lyden I bakgrunnen en skremmende, her ropes det i nød, ingen tvil. Vi hører fly i luften. Bombene faller litt i bakgrunnen, dett er et sant helvete på jord. Noen må gjøre noe. Hvorfor ikke legge ansvaret på – amerikanerne? På kapitalismen? Og på Norge? På nordmenn flest, som må antas å være følelseskalde, lite empatiske, og som støtter Israel? Hører ikke disse til blant Satans barn? Sett med Muhammeds og f eks Irans øyne. Må de ikke omvendes, omskoleres? Må de ikke nå begynne å se sannhetens grusomhet i øynene? Makabert.

Gilbert har i hvert fall tidligere befunnet seg langt uten på venstresiden i norsk politikk. Jeg tror ikke SV kunne romme ham. Men kommunist? Kommunismen forsvant visst i 1989 – eller? Plutselig var det umulig å være totalt selvoppofrende til fordel for Stalin, Lenin, Mao, Polt Pot, Albania. Hvor skulle man ofre seg for selvutslettelsen offer nå? Hvem kunne man nå forvente alt av, forbeholdsløst i ideologienes strenge favn, for den gode, målbare, sak?

Gilbert toer sine hender. Det er de andres ansvar, det storpolitiske. Selv bidrar han kjærlig i det konkrete, der han kan. Det frikjenne ham fra de ideologisk spekulasjoner. Det er som om ideologiene, religionene, selve gudstroen er døde, for Gilbert. Allah er kun en illusjon som muslimene egentlig har tatt avstand fra.

Allah er bare et spøkelse fra fortiden som imamene kan bruke – legitimt, fordi de helligere målet - i den større kampen mot kapitalismen. I den kampen Gildret fremdeles står i og sverger til? Ville Kristus gjort som han selv, i dag? Jesuskompleks, som flere enn vi aner virkelig har og kanskje lider under eller vil at andre skal lide under, også i dag?

Jeg undres om ikke Gilberts frelsesbudskap kan virke kontraproduktivt, og leder folket inn i fristelse til ren kvietisme – vi overlater alt til de andre, selv orker vi ikke mer, vi når ikke opp, uansett, i den tro at dette er det eneste adekvat etiske vi kan foreta oss? Hvem er mer «holy than you»?

Er Gilbert mer demagog enn retoriker? En retorikk fra det mørkeste av all ateismes helvete? Illustrerer ikke selve grunnholdningen – vi gode mot de onde - en form for sinnrik eller kosmisk puerilsime? Bli ikke her de korrekte emosjoner anlagt som grunnprinsipp, som det overordnede og overstyrende principium par exellence, selve meningen med livet? For her må verden underlegge seg Gilbert høyverdige, men akk så like fullt like utilstrekkelige, mentale horisonter og moralske standarder. Gilbert er sin egen lovgiver. Ingen skal kunne unnslippe Gilberts imperativ, ja, ordre. Gilbert ser deg rett inn i hjertet, kan han tilgi den rike, som er svak? CNN kan si: Vi istemmer. Se hvor gode vi er. Gilbert skal ikke få komme oss i forkjøpet. Det er best å befinne seg på den riktige siden. Men hvem er det CNN underlegger seg? Ikke Hamas’s behov? Inntas et rasjonelt forhold til folkeretten? Skal Hamas forhold til folkeretten legger stil grunn, universelt?

Gilbert behov for anerkjennelse, kan ikke betviles. Hvor skal han hente den fra? Fra partiet, fra universitetene, bedehusfolkene, lystkarismatikerne, fagforeningene? Fra seg selv? Vel, neppe fra Gud, hvis vi ikke tar feil. Et behov utviklet som besettelse, en trang for kronisk forførende demoni? Lysets engel? Redd barna. La afghanerne få bli. Homofili skal holdes hellig. Han smykker i realiteten hver enste rakett som skytes inn over Israel med hans egen sympati. Han heiser flagg, på menneskehetens vegne. Det er ikke småtteri. Han overprøver enhver styrende politikk, setter seg opp til overdommer, på fritt grunnlag, helt isolert fra Gud, men idet han indirekte velsigner Allah og Allah’s politikk, slik mange palestinere ser det. Å kjempe mot Hamas er å kjempe mot Allah, hører vi. Emosjoner blir det eneste ikkereduserbare mål og middel. Selve meningen. Det krever tro og lojalitet, enorme mengder tro og lojalitet. (Ble Stalin paranoid?)

Hvem våger å svikte? Omskolering? Deportasjoner? Syndserkjennelse som syndsfraskrivelse integrert eller assimilert inn i – evig - ansvarsfraskrivelse?

Skremmende?  Kompliserer jeg for mye? Vel. Ta en Occham, - razor! Jeg liker ballett på plank og is. Jeg lytter til opera, nyter klassikerne.

Han ber oss, nei, kommanderer oss til å gråte over tingenes mare, til å vise ansvar, et typisk vestlig prosjekt, vil mange mene. Det sparker en ikke aldri så liten puritaner i oss alle, vel, fortsatt.