Et lite kosmos eller avbilde for i dag av "de fire årsaker" iflg Aristoteles

Jeg foregrep i forrige postering at jeg i denne posteringen ville legge ut en tolkning, tilnærming eller versjon av Aristoteles skarpe iaktakelse av «de fire årsakene». Jeg skrev i forrige postering med hovedvekt på «de finale årsaker», et tema som noen helst vil skrive lange og mest mulig omstendelige bøker om, men som jeg der tok for meg i et litt smalere perspektiv, i håp om at perspektivet nærmest skulle åpne seg litt mer og helst så mye som mulig av seg selv, for eventuelle lesere.

Jeg forsøker her å personliggjøre Aristoteles skjema, anvende det på dagens forhold, så å si, og dagens mennesker, og da i relasjon til det som for stadig flere fremstår som en umulighet, nemlig den religiøse gudstro, i seg selv, - her nærmere bestemt som den kristne tro, som ikke ensidig og snevert trenger å være utslag av en blindt ufortrøden «herlighetsforkynnelse» eller usunnere «gospel of miracles, health and wealth».

Her følger en applikasjon som jeg vet mange vil synes er noe søkt, noe litt for cerebralt eller linjært eller noe i den duren. Aristoteles har i visse kretser ikke vært særlig populær de siste 40-50 årene, særlig ikke etter at postmodernismen slo rot og ble et slags enerådende og populært eleksir for alvor rundt slutten av 1960-tallet.

Leseren får ta det for det det er og mene hva han vil om det. For meg selv har dette vært en fruktbar meditasjon, og en refleksjon som har gjort «det» litt lysere og lettere. Jeg ser at denne «øvelsen» faktisk toucher inn på det jeg her på bloggen har skrevet om «hypermagi», SAP og nødvendigheten av å tenke juridico-religico, se linker i forrige postering, for den som er interessert:

 

1:

Å kjenne en ting er å kjenne dens årsaker. Å kjenne en person er å kjenne dens skaper.

Jeg kjenner deg som et menneske skapt av Gud. Jeg kjenner din causa efficiens.

Jeg kjenner deg som et vesen av kjøtt og blod og med ånd, sjel og legeme skapt til og for Gud. Jeg kjenner din causa finalis

Jeg kjenner deg som idé, som en avbilding og en likhet med Gud, både som individ og person; jeg kjenner din causa formalis

Jeg kjenner deg som materie og stoff, som stemme, som syn og hørsel, som sulten, tørst, mett og tilfreds, som glad og mismodig, som lykkelig og ulykkelig, som syndig og som syndfri; jeg kjenner din causa materialis

Jeg kjenner Skriftens opphavsmann som Guds tanke, fornuft myndighet og selve kjærligheten, - Logos-,  og som en bok som i hele sitt innhold både i seg selv er uskapt og samtidig skapt av Gud, og som ex-spirert av Gud, in-spirert i mennesker, i kjøds skikkelse og funksjon. Jeg kjenner dens causa efficiens.

Jeg kjenner den som verktøy eller nådemiddel for vår frelse villet av og for Gud. Jeg kjenner den både som sekundær årsak og i dens causa finalis, dens arche og telos.

Jeg kjenner den som idé, som en avbildning og en likhet med Gud, som mening og signatum; jeg kjenner dens causa formalis.

Jeg kjenner den som materie og stoff, som signa, som autentisk stemme, som syn og hørsel, som sulten og tørst, som glad og mismodig, som lykkelig og ulykkelig, som syndig og som syndfri.

Jeg kjenner Jesus Kristus som min opphavsmann og skaper og som Guds tanke, materie eller Logos, og samtidig som både menneske og Gud, en person som er både født og uskap, evig, timelig og like vel allmektig og uforanderlig. Jeg kjenner Hans causa efficiens, hans egen essens, som er å eksistere.

Jeg kjenner Ham som Frelser hvis frelse er villet av og for Gud. Jeg kjenner Ham som sekundær vilje og sekundære årsaker og relasjon og Han selv som causa finalis, og Han selv som samtidig Hans egen og vår egen telos.

Jeg kjenner Ham som idé og som en avbildning og som en likhet – like sinnet - med Gud, dvs Ham, som selve Meningen, og som et menneske, og som selv signatum; jeg kjenner Hans causa formalis, Hans Ånd som både er substans, person og entelechy, dvs dens autopistos. Og Jesus Kristus som Gud, Menneske og Hellig Ånd, alle fritt i Faderens aseitet.

Jeg kjenner Ham som materie og stoff, som signa, med autentisk stemme, med syn og hørsel, med sult og tørst, som glad og mismodig, som lykkelig og ulykkelig, dog ikke som syndig, men som Gud selv hellig, nidkjær og syndfri. Altopprettholdende og allmektig.

Skaper. Veldig. Altseende. Althørende. Tilstede før, over, under, ved siden av og med, i og etter et hvert øyeblikk, i hvert åndedrett, overalt, i enhver tanke, ethvert syn, enhver smerte, enhver glede, ethvert mål og enhver vei: Veien, Sannheten og Livet.

2:

Å kjenne en ting er å kjenne dens årsaker. Å kjenne en person er å kjenne dens gener, dens sosiale miljø og klassetilhørighet, dens historie, spisevaner, høyde, vekt og intelligens etc.

Jeg kjenner deg som et menneske kort og godt. Kjenner jeg din causa efficiens?

Jeg kjenner deg som et vesen av kjøtt og blod og med ånd, sjel og legeme skapt for andre mennesker, din familie, de du elsker etc. Kjenner jeg din causa finalis?

Jeg kjenner deg som en variasjon av flere utgaver av det vi ser som idealbilde av et menneske; jeg kjenner deg som individ og person; Kjenner jeg din causa formalis? 

Jeg kjenner deg som materie og stoff, som stemme, som syn og hørsel, som sulten, tørst, mett og tilfreds, som glad og mismodig, som lykkelig og ulykkelig; kjenner jeg din causa materialis?

Jeg føler at jeg vet hva kjærlighet er og hva Fornuft er for noe. Kjenner jeg deres causa efficiens?

Jeg kjenner dem som verktøy alle kan bruke for den gode sak.  Kjenner jeg dem som sekundær årsak og kjenner jeg dem som causa finalis, arche og telos?

Jeg kjenner dem som idé, som en avbildning og en likhet med Gud, som mening og signatum; jeg kjenner deres causa formalis.

Jeg kjenner dem som materie og stoff, som signa, som autentisk stemme, som syn og hørsel, som sulten og tørst, som glad og mismodig, som lykkelig og ulykkelig, som syndig og som syndfri.

Jeg kjenner Jesus Kristus som min «opphavsmann» og skaper og som «Guds tanke,» materie eller Logos, og samtidig som både menneske og Gud, en person som er både født og uskap, evig, timelig og like vel allmektig og uforanderlig. Jeg kjenner Hans causa efficiens, hans egen essens, som er å eksistere.

Jeg kjenner Ham som Frelser hvis frelse er villet av og for Gud. Jeg kjenner Ham som sekundær vilje og sekundære årsaker og relasjon og Han selv som causa finalis, og Han selv som samtidig Hans egen og vår egen telos.

Jeg kjenner Ham som idé og som en avbildning og som en likhet – like sinnet - med Gud, dvs Ham, som selve Meningen, og som et menneske, og som selv signatum; jeg kjenner Hans causa formalis, Hans Ånd som både er substans, person og entelechy, dvs dens autopistos. Og Jesus Kristus som Gud, Menneske og Hellig Ånd, alle fritt i Faderens aseitet.

Jeg kjenner Ham som materie og stoff, som signa, med autentisk stemme, med syn og hørsel, med sult og tørst, som glad og mismodig, som lykkelig og ulykkelig, dog ikke som syndig, men som Gud selv: Hellig, nidkjær og syndfri. Altopprettholdende og allmektig.

Skaper. Veldig. Altseende. Althørende. Tilstede før, over, under, ved siden av og med, i og etter et hvert øyeblikk, i hvert åndedrett, i og med enhver tanke, i og med ethvert syn, i og med enhver smerte, i og med enhver glede, ethvert mål og enhver vei: Veien, Sannheten og Livet.