Jagland, Listhaug og Sommerfelt - helt uten islam?

Jagland: – Jesu ord som opptar meg: Onsdag utgir Thorbjørn Jagland sine memoarer «Du skal eie det selv». … Han forteller også om sin egen tro. …

– Ikke fordi jeg oppfatter meg som kristen i den forstand at jeg tror på en overnaturlig kraft – Gud – eller på livet etter døden. Nei, det er Jesu ord som opptar meg. Opprøreren, han som reiste seg mot makthaverne og utbytterne, skriver Ap-veteranen i boken. Han kritiserer også kirken for å ha utnyttet arbeidere, og hevder at arbeiderne og småbrukerne levde nærmere Jesu ord, enn storbonden.

– Jeg har aldri forstått hvordan kirkene verden rundt har kunnet bli så tett sammenvevet med makthaverne … hvordan kunne kirkene ikke bare passivt se på utbyttingen av arbeiderne, men selv være med på den, undrer Jagland.  (Dagen 291020)

Kommentar: Jagland tenker nok ikke over at han tenker som profeten Muhammed tenkte om Jesus. Jagland er kanskje en objektiv skapmuslim, - jeg mener: Han er ikke klar over og vil heller ikke være en skapamuslim, men det er i den retning «utviklingen» eller avviklingen går, ser man på de generelle trender. Dagen stiller selvsagt ingen spørsmål om Jaglands syn på Muhammed. Fydda, sånt gå’kke an.

Sylvi Listhaug: SYNSPUNKT: KrFs dårlige unnskyldning for ikke å prioritere kristne på flukt

PRIORINTERING: Det interessante er at KrF mener det er helt greit å sortere flyktninger basert på legning, men de altså ikke vil prioritere kristne kvoteflyktninger, skriver Sylvi Listhaug. Bildet viser en homofil mann fra Uganda som har måttet flykte til Kenya.

Dag-Inge Ulsteins innlegg 23. oktober bærer preg av dårlige unnskyldninger for hvorfor KrF ikke støtter forslaget fra Frps Innvandrings- og integreringsutvalg om å prioritere kristne forfulgte når man skal hente kvoteflyktninger til Norge.

Ulstein skriver: «Jeg tror likevel at hennes eksempel kan si oss noe i debatten om prioritering av flyktninger- om ikke å sette grupper av nødlidende opp mot hverandre eller sortere andre mennesker på grunnlag av tro ».

Kommentar: Denne Ulstein … vet han hvor han befinner seg her i verden? Kunne han ikke lagt inn en kommentar der han sa at islam faktisk gir teologisk grunnlag for nettopp å sortere folk, spesielt sortere kristne folk fra muslimske folk? Og at dette skjer nærmest organisert og systematisk f eks i Israels omkringliggende stater. Men dette har han ikke syn for. Det legges kun fokus og vekt på at det her er noe i veien med kristendommen eller de kristne. Flere muslimske land takserer et muslimske liv høyere enn et ikke-muslimsk (senest for bare noe år siden, om dette er «korrigert» i det siste, vites ikke). Uttrykker det han sier at han er fundamentalt imot islam og islams menneskesyn?  Nei, det er neppe hverken mening eller intensjon. (Han unnslår seg, for å være i det minste emosjonelt korrekt). Han mener at det er kristendommen som ikke skal sortere mennesker; han mener kanskje til og med at det fins grunnlag i kristendommen som sorterer mennesker. I så fall er fyren fullstendig «off-side».

5. juli i år ble det kjent at den norske regjering, med KrF på laget, for første gang skal prioritere overføringsflyktninger som er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBTIQ+), både som gruppe og som individer, ved uttak av kvoteflyktninger. …

Kommentar: Se her ja, her er det nok en gang kristendommen som skal ta ansvar for hva som skjer med «spesielle legninger», legninger som ikke tåles innen islam. Det er alltid noe med kristendommen som gjør at kristentroen skal straffes og pålegges større ideelle fordringer enn alle andre troer. Det er «psyko» det hele. Men dette er en del av det tannekmessige og verdimessige tåkeparadigme som rir «hypermagikerne» og de servilt betinget emosjonelt korrekte. I seg selv er dette et samfunnsproblem. De korrekte menerr det er en dyd.

Listhaug: Vi vet at 260 millioner kristne utsettes for alvorlig forfølgelse på grunn av sin tro og vi vet at tallet er økende. …

Kommentar: De kristne kan sies å bli forfulgt for sin tro ja, men hva som er mer korrekt å si, for å nærme seg sannheten, og for ikke å fortelle noe annet enn sannheten og for ikke å skjule den hele og fulle sannhet, er at kristne forfølges på grunn av eller som en funksjon av muslimsk tro, (ikke kristen tro), i hvert fall bruker muslimer i visse områder islam selv for å begrunne diskriminerende holdninger overfor kristne, - og ikke minst: Overfor jødene. De tilbakefører dette til Allah – ikke til Gud – og til profeten. Det er ikke til å komme fra.

Jeg vet at Listhaug er klar over dette. Så hun er unnskyldt: Hun skriver jo dog her i Dagen.

 Nå sitter Ulstein med ansvaret for bistanden. Det brukes nesten 40 milliarder kroner, og kontroll med hva pengene går til, er mangelvare. Det avsløres gang på gang. Det er ikke lenge siden det kom frem at Norge sender milliardbeløp til verdens mest korrupte land uten at man har kontroll på hva pengene går til. Dette kan ikke fortsette.

KrF og Ulstein får fortsette å bortforklare hvorfor de ikke vil prioritere kristne, så skal jeg, som leder av programkomiteen i Frp, jobbe for at dette skal bli god Frp- politikk som skal gjennomføres i praksis. (Listhaug, leder i Frps programkomite).

Forhåndskommentar til Sommerfelts artikkel i Dagen samme dag som Listhaugs Synspunkt sto:

Sommerfelt nevner ikke islam med et ord, jfr det som sies over. Men få ser ut for å registrere at denne unnlatelsen virkelig eksisterer og at denne unnlatelsen faktisk er viktigere enn det han sier. Lesere får da lett det inntrykk at islam her er uskyldig og i grunnen uskyldsren, ja, til og med upartisk og fullstendig ufarlig, (hvis man bare ikke behandler islam med forfordelt respekt i forhold til jødedom og kristendom – her skimtes islamofobi proper).

Sommerfelt vil gi palestinerne preferensiell eller svært aktivt selektiv oppmerksomhet og støtte, ved tilsvarende å inkriminere andre som neppe bærer samme ansvar. Han synes å være så indoktrinert – i analog betydning - at prinsippet om omvendt diskriminering og rødstrømpefunderte innkvoteringsplikter overskygger alle andre perspektiver, i den tro at dette er kjærligheten innerste vesen og at han selv blir bedre eller «mer emosjonelt korrekt og servilt korrekt" enn andre, som ikke er så gode. Og han som snakker som om sionistenes forestillinger om en kosmisk kamp mellom de gode onde! Snakk om å ta eierskap på Kjærligheten.

Sommerfelt er i beit av en syndebukk, og han finner den, uten større mentale problemer, idet han konstruere opp en kolossal trussel fra kristensionistenes side. Han ser på hedensk vis skrømt på høylys dag. Han konstruerere konspirasjonteorier? En ufattelig stor og mektig konspirasjon?

Det synes ikke å ane ham at islam faktisk er et større problem for kirken, jødene og de kristne – og for ham selv - enn kristensionismen er. Det affiserer ham ikke at islams funksjon og rolle i Midt-Østen fort kan bli tungen på vektskålen for en kommende storkrig, og ikke Israel eller kristensionistene.

Man får det inntrykk at kristendommen i seg selv utgjør et angrep på selve personen Sommerfelt. Han forarges og skremmes over visse kristne som han mener er farlige. Han mener deres teologi faktisk er en form for frafall. Han har her funnet sine kjettere, og nå skal han «tilintetgjøre» dem, eller deres lære. Kjøre en bannbull mot dem. Han krever omvendelse. Han mener at sann kristentro forlanger det: Deus es volt! Gud vil det! Sommerfelt har gjort seg til ufeilbarlig Pave, både i åndelige og verdslige ting. Han stå ved inngangen til en ny Middelalder og vil samle troppene. Egentlig er han ute etter å få i gang et korstog mot kristne, en liten gruppe kristensionister. Han er åpenbaringen selv, den gode apokalypse inkarnert. Han synes å mene at de står for det samme som jødene i Israel nå gjør. Et korstog mot de kristne må derfor bety et korstog mot jødene og en viss form for jødedom, nemlig sionismen. Bispekollegiet taler Macron midt i mot (om Sommerfelts begrunnelse bl a).

Mener Sommerfelt at kristensionistene mener at Guds ord på en mekanistisk måte skal brukes som en applikasjon på forholdene i Midt-Østen i dag? Eller gir han slakk for at profetiene om israelslandet og grensene som er trukket opp i GT ikke skal tas altfor bokstavelig, men mer representere et ideal enn en praktisk-politisk mulighet? Tillegger han kristensionistene en altfor bokstavelig tolkning av GT og dessuten en altfor stor betydning, i «det store spillet»? Mener han at Den norske kirke skal være a-politisk eller nøytral og stå som en motsetning til kristensionistenes påståtte politiske program og forpliktelse? (Sommerfelt er langt fra nøytral når det gjelder de muslimske palestinerne og påstår at det er mye kristensosialistene sin skyld at kristne palestinere blir behandlet dårlig – av muslimene!)

Heller ikke Sommerfelt ser nødvendigheten av å si og understreke at det ikke er 

kristensioneistenes skyld at de kristne palestinerne behandles dårlig. Det er «islam» som behandler de kristne palestinerne dårlig, og i islam man kan finne hjemlene for denne behandlingen. Det er ikke på grunn av den kristne tro de blir forfulgt, men pga det man måtte finne av hjemler for det i Koranen og muslimens skrifter. Det er en grov forsømmelse av Sommerfeldt, men han durer frem …

Mener han at kristensionistene forsøker å overstyre Gud og at de parkerer og setter «Fader vår … komme Ditt Rike» i parentes og at denne bønnen og derfor situasjonen i seg selv er helt uvedkommende? At det ikke er kristensionistene selv som skal etablere riket, men Faderen? Kan han mene det? I så fall tillegger Sommerfelt kristensionistene intensjoner og muligheter de ikke har, vil jeg tro.

Sommerfelt ser ikke ut til å ha blikk for at Gud faktisk kan ha et helt spesifikt forhold til jødene og Israel i dag. (Jeg orker ikke å skrive om «erstatningsteologi» her). Er profetiene deskriptive eller indikative? Er de deklaratoriske eller preskriptive? Fins det to – helt forenlige og langt fra kontradiktoriske  - viljer i Gud, eller bare én, og fins denne ene viljen, hvis så er tilfelle, bare hos Sommerfelt?

Hvis Sommerfelt leser profetiene i GT helt bokstavelig, kan man si at han tolker dem helt på hans egne premisser. De blir for så vidt nytolkninger, hvis kristensioneistene forstår at profetiene ikke er ment å tas helt og fullstendig bokstavelig, i hver minste detalj, men at det er opp til Gud å justere for ulike kontekster, vel, da er det ikke kristensionistene som tolker Bibelen fundamentalistisk eller farlig sionistisk. Da er det Sommerfelt som er «biblisistisk». Ville apostelen Paulus i dag ha ment at Guds rike en gang for alle er kommet og alle landløfter er oppfylt i og med opprettelsen av Israel i 1948?

Vel, dette var bare noen spørsmål, som kan rettes til begge «parter» på hver side av «den røde linjen». Det synes som Sommerfelt mener at det er et faktum at Israel overhodet ikke har noe med GT’s profetier og løfter til Israel. Trumfer han da ikke troen og håpet på sine egne snevre premisser og ikke på Guds premisser? Kristensionistene kan ikke støtes ut i kulden bare for å inkludere Israel som et historisk og politisk faktum i sin tro, og arbeide for at de forestillingen de nå en gang har tro på vil tjene både Gud og mennesker. Det er kanskje ikke Bibelen som er den største fordoms- og diskriminerings-produsenten her. Slike ting kan komme fra helt andre kanter.     

Jeg gjengir i det følgende litt fra Sommerfelts artikkel i Dagen, den taler mye for seg selv:

… Bispemøtet har verken uttalt seg om sionisme eller staten Israel, men om kristensionismen som vi mener er en dypt problematisk teologi. Den er skadelig for både Israel og det jødiske folk, ødeleggende for forholdet mellom jøder, kristne og muslimer, og er med å gjøre livet til kristne palestinere svært vanskelig. …

- kristensionister … motarbeider forsøk på å skape fred, for eksempel ved å kritisere Netanyahu for ikke å gå videre med annektering av deler av Vestbredden. …

- Opprettelsen av staten Israel i 1948 forstås som starten på endetiden og er styrt av Guds plan. Staten Israel kan derfor ikke kritiseres, men kun velsignes. Basert på fortolkninger av 1Mos 12,3 er tanken at gjennom å velsigne staten Israel blir en selv velsignet, og ved å forbanne staten Israel blir en selv forbannet.

- Landet er gitt eksklusivt til jødene av Gud og etableringen av staten Israel bekrefter dette. Det jødiske hjemland må omfatte israelsk suverenitet over Jerusalem, Judea, Samaria, og for mange også Gaza. Menneskelig politikk eller internasjonale konvensjoner kan ikke endre dette. … (noen)ser frem til en krig med Iran … som et bevis på at vi lever i endetiden.

… motarbeider kristensionister fredsinitiativer som tar utgangspunkt i en tostatsløsning hvor palestinere tiltenkes suverenitet i Øst-Jerusalem, deler av Judea, Samaria og Jordandalen. Territorielle kompromisser anser man som imot Guds plan, og må derfor bekjempes.

 - Kristensionister forstår jødenes tilbakevending til området som en forutsetning for Jesu gjenkomst. Framfor å begrunne jødisk migrasjon til Israel med humanitære argumenter, vil typiske kristensionistiske begrunnelser være fundert i endetidsspekulasjoner.

 …  i noen utgaver … tilkjennes antisemittismen, inkludert Holocaust en rolle i Guds frelsesplan, … På den måten reduseres jødene til et redskap i Guds frelsesplan uten selvstendig verdi.

- Noen hevder at de fleste jøder kommer til å bli drept i de siste tider, mens andre hevder at jødene vil masseomvendes og ta imot Jesus … de vil bli reddet sammen med sanne kristne … respekten for jøder og jødedom (blir da) er i beste fall ambivalent.

- Mange arbeider aktivt for å gjenreise Tempelhøyden/Haram al-Sharif, hvor Al Aqsa-moskeen og Klippedomen ligger i dag, og tolker dette som en del av Guds plan med Israel. Krigen som vil følge av dette, vil bekrefte at beslutningen er riktig.

- Kristensionister er kritiske til…  FN og andre og disse anses å være på «feil» side i den kosmiske krigen mellom det gode og det onde, identifiseres ofte som Antikrist og har derfor ingen legitimitet.

Bispemøtet ser på dette som … farlig teologi.

Man kan selvsagt være kristen og israelsvenn, eller kristen og støtte opp om sionistiske ideer, uten å være kristensionist. …. Kristensionister har et politisk program som vil forsterke Guds plan for endetiden.

… Kirkenes Verdensråd vedtok allerede på sin første generalforsamling i 1948 støtte til etableringen av staten Israel, før mange stater. Sentralkomiteen i KV anerkjente også formelt i 1969 en palestinsk nasjonal identitet og behovet for beskyttelse av palestineres rettigheter.

KV var også blant de første internasjonale aktørene som protesterte da FNs hovedforsamling i 1975 vedtok resolusjon 3379 som sidestilte sionisme med rasisme og rasediskriminering. Både KV og Det lutherske verdensforbund (LVF) har ved flere anledninger de siste 30 årene uttalt seg til støtte for en rettferdig fred i Midtøsten som innebærer en tostatsløsning mellom Israel og Palestina, med sikkerhet og rettferdighet for begge folk, med utgangspunkt i internasjonal rett og menneskerettighetskonvensjoner.

Det er fullt legitimt å være uenig om hvordan landløftene i Bibelen skal tolkes. Men løftene i Det gamle testamente som omhandler det jødiske folk og landet, kan ikke brukes til å legitimere at palestinere fratas sine rettigheter. … . …

291020