Johanness Morken, redaktør i Stefanusstiftelsen, her begått en
kronikk i Dagen mandag d u. Det er flott: Han røper en ufattelig naivitet og en
unnfallenhet i forhold til islam som er like slående som bekymringsverdig.
Han tror han er modig nå, nå som han trygt kan kritisere
Erdogan og Tyrkia for «Armenia».
Den kristne Morken begrunner imidlertid sin kritikk i
ateisme. Han viser ingen forståelse for at Tyrkia i kristne kretser – og i
Israel – er blitt kritisert i alle de år for Armenia, helt frem til nå. Dette
ofrer ikke Morken en tanke. Han synes å være stolt over endelig nå å kunne
forfekte den rette mening på et komplett sekulært grunnlag.
Morken er enten så snever at han ikke ser det selv, eller så
er han så forvirret at han ser poenget, men velger å la det passere, fordi han
faktisk stortrives veldig bra i en
slags tilstand av «splendid cognitiv dissonnans».
Morken ser ikke at Erdogan smiler av den overordnende strategien
Morken og hans ge liker har valgt
frem til nå, «spesielt generelt» i forhold til islam.
Erdogan vet at Morkens fundament ikke holder. At Vesten er
svak, at Vesten har mistet sitt fundament, se linkene under. Det er det Erdogan
hevder, med fundament i islam.
Erdogan kan derfor strekke seg langt og gå stadig enda
lenger for å oppfylle sin funksjon som misjonær for islam, om så med vold, og
som kalif, en posisjon som ifølge tradisjonen forplikter ham til å føre jihad
mot de vantro minst en gang i året, frem til dommedag. (se samling av linker under, en samling som illustrer
til overmål at det er islam proper som driver Erdogan, uten at noen i sin
ateistiske servilitet våger å si dette høyt, aller minst av Morken).
Men først: Hva vil Morken si til motsvar? Jo, han vil gjøre
seg til offer i den falske tro at han er blitt gjenstand for en agenda, en
paranoid strategi, spør du meg, (en strategi som selvsagt primært bygger på «islamofobi»
og manglende kristen-begrunnelse, vil jeg påstå).
Tror du meg ikke? Vel, se denne uttalelsen:
«Eg vert referert til svært upresist,
openbart er sitatpraksisen styrt av ein agenda. Eg er svært tydeleg på at det
ber det brutale sjia-muslimske regimet i Iran som trakasserer og forfølgjer
konvertittar og ser på dei som ein trussel mot seg. «Når kristen vekst gjer makta
redd», er overskrifta. Så har eg lagt til at vestleg militærmakt eller truslar
om bruk av militærmakt gjer dei iranske kristne ekstra utsette, fordi
sjia-regimet yndar å framstilla konvertittane som agentar for alt vestleg».
Se
her
Johannes Morken mangler i vikreligheten argumenter og argumentskraft.
(Han undergraver det han selv må ha forestilt seg tidligere å ha, nemlig
autoritet). Han er «den fødte» politiske kommisær. Han tror han kan begrunne
sin kristentro på alt annet enn et kristent fundament. Han er en aggressiv
sekulær promoter og misjonær for ateistiske holdninger og tilnærminger. Han
risikerer ikke noe med denne strategien. Han har alle partier helt fra Høyre
til Rødt i ryggen. Ikke rart at han kan fremstå som modig og en som taler «sanninga»,
liksom. I tillegg har han Senatet i USA som ryggdekning, - et faktum som i og
for seg ikke kan betviles. Et Senat – akkurat som partiene nevnt ovenfor – som dog
aldri i ærlighetens og oppriktighetens navn gir kristendommen og kristentroen
æren. (Ikke engang implisitt og ikke engang eksplisitt «by default»).
«Flaut å ikkje
anerkjenna folkemord. Er det av omsyn til NATO og vår allierte Tyrkia, eller av
omsyn til oljeverksemda vår i Aserbajdsjan, … at Noreg ikkje vågar å godta at
det var folkemord? Det er det all grunn til å spørja», skriver Johannes Morken.
Morken mener at «Noreg
må slutta med bortforklaringar og offisielt slå fast at armenarane og andre
kristne blei utsette for folkemord i det som i dag er Tyrkia». Morken viser
til det nylig vedtaket i USA’s Senat som bekrefter at «armenarane blei utsette for folkemord».
Informativt? Ikke sant. Sent, men spesielt godt for Morken,
altså. Men han nevner ikke islam som en forklaringsfaktor for misæren og
brutaliteten med ett eneste ord. Han synes å være svært konsekvent i så måte,
han omgår strategisk selve spørsmålet. Han må han en dypereliggende motivasjon
for å unnlate dette. Jeg tror det bunner i Morkens fryktbaserte mentale
konstitusjon og den underkastelse denne mentale eller «indre mekanisme» fremkaller, ikke bare underkastelse under
islam, men også under ateismen. Han viser tydelig at han lar seg presse av ateister
og humanister og at han fryser ut kristne som kritiserer islam, på en
aktverdig, sømmelig, grundig, saklig og informativ måte. Det er ikke til å tro,
men se følgende artikler på Spikers Corner : her
, og ikke
minst her
Videre: «President Erdogan rasar sjølvsagt mot
kongressvedtaket og har kalla den amerikanske ambassadøren inn på teppet.
Erdogan hevdar at eit land med så grove synder på samvitet som USA, ikkje har
nokon rett til å fortelja Tyrkia korleis landet skal handtera fortida. … Vi må
ikkje la oss skremma av Erdogans sinne».
Kommentar:
Morken synes å bortse fra et par grunnleggende fakta, først
og fremst at vedtaket i Senatet faktisk er et ateistisk begrunnet forslag. Folkemord er med andre ord ikke delegitimert
og fordømt ut fra kristent ståsted, i Senatet, altså, men er basert på et rent
sekulært eller ateistisk/humanistisk eller human-etisk grunnlag.
Forklaringen er at mens den amerikanske konstitusjon
forutsetter å bygge på et fundamentalt, gudegitt og uavhendelige kristent livssyn
og et menneskesyn som funderes i den kristne tro, så må – ifølge den
amerikanske konstitusjonen – dette fundamentet ikke brukes i noen forhold hvor
staten er involvert.
De kristne fundament for alle erklæringer om menneskeretter
og menneskerettigheter skinner like vel gjennom i Senates vedtak, men dette
innrømmes ikke åpent. De særegne islamske menneskerettighetene av 1981, (OICD),
har – for øvrig - et helt annet fundament, nemlig Sharia, og i Sharia skal
mennesker ikke betraktes som like for «loven», dvs i de kristenfundamenterte
rettene og rettigheten som er etablert i den vestlige verden.
Det settes nesten hysterisk strenge begrensninger på f eks
hva skoler i USA kan informere om om kristendommen, og f eks intelligent design,
ID. Staten er blitt paranoid eller allergisk for alt kristent. Alt som kan
smake av «misjonering» er forbudt og disse reguleringen håndteres detaljert og
fundamentalistisk strengt. Det innebære i prinsippet et totalforbud mot enhver
form for misjonering for de kristne grunnverdiene i alt som tenkes kan på noen
måte vil angå eller dra inn USA som stat, både på det holdningsmessige planet
og det økonomiske planet.
Senatet – som nå altså har fordømt Tyrkia – kan derfor ikke
begrunne vedtaket i den kristne tro og de kristne grunnverdiene. Vedtaket er et
tvers igjennom ateistisk begrunnet vedtak. Akkurat slik Morken begrunner sin
sannhet. Det er dette grunnlaget Morken nå har mot nok til å bygge på og
fremme. Han nevner ikke kristentroen med ett ord, på samme måte som han ikke
nevner islam. Morken kan derfor sies å være mer politisk kommisær enn kristen
misjonær. Når han så skriver:
«Folkemordkonvensjonen
blei dessutan til for å setja folkerettslege ord på bestialitet som alt hadde
hendt, og for å vera budd på framtida i lys av den mørke fortida», så
nevner han selvsagt ikke at konvensjonen i utgangspunktet er en funksjon av
kristentroen og ikke av ateismen eller sosialismen og «det sekulære», et paradigme
som Morken selv tilhører «tooth and nail», vil jeg si.
Morken: Tyrkia har i fleire tiår truga sine allierte
til å vera tause om at det var folkemord. Armenarane og andre kristne grupper
var utsette for grove overgrep lenge før 1915.
Dei kristne
minoritetane måtte vekk. Dei stod i vegen for eit muslimsk Tyrkia. … Tyrkia
hevdar at det var krig der folk på alle sider døydde. Men nesten alle folkemord
blir gjennomførte nettopp under dekke av krig. … … Vi i Stefanusalliansen
prøver i dag å støtta dei 2-3000 syrisk-ortodokse kristne som har klort seg
fast i det som var eit kristent kjerneområde. For 100 år sidan var det fleire
hundre tusen kristne i området Tur Abdin. Minnet er sterkt hos desse om
folkemordet og andre overgrep både før og etter. Desse få kristne veit alt om
korleis det er å vera i hjelpelaus klemme mellom tyrkiske og kurdiske styrkar. …
På gjesting i Mardin i Tyrkia er det rett ut sagt flaut å tenkja på at Noreg
ikkje vågar å tala sant om brotsverka for 100 år sidan.
Kommentar: Morken
konstaterer: «Kristne måtte bort», men uten å forklare hvorfor, bortsett fra at
det var krig. Han nevner fortsatt ikke islam med et ord. Han frykter til og med
at spørsmålet skal komme på bane, vil vi tro. (Hvordan ellers forklare unnlatelsen,
stoler han ikke på at lesere av Dagen kan tenke selv, at de har genuin innsikt
og sunne moralske kompass i orden, - ønsker han total «hjerne og
emosjonskontroll?).
Morken frykter å blir rammet av Erdogans forslag om å gjøre
islamofobi – dvs islamkritkk - forbudt i Europa, ved lov. Erdogan krever som nevnt
i linksamlingen under at Europas land tar inn i sine grunnlover og konstitusjoner
at islam som diskusjonstema skal være forbudt og kunne straffes.
Morken kan trygt omtale dette folkemordet her og nå. Men
kommer han inn på islam i den forbindelse? Nei. Det sier om ikke alt, men
altfor mye – om Morkens grunnlag og retning: Den ateistiske og
venstresosialistiske tilnærmingen til islam generelt og hvor islam
bagatelliseres, nettopp fordi Gud ikke skal ha noe med politikk å gjøre, og
derfor heller ikke islam. Man kan knapt tro at Morken tror på Den ene sanne og
levende Gud. Hvilket loddent moralsk kompass er det her som er «ute og går»?
… Noreg må slutta med
det som i praksis er ei hjelp til Tyrkia med å dekkja til alvoret, skriver
Morken, uten å nevne islam med et ord og uten å nevne at den islamske
imperialismen nettopp springer ut av ganske lettfattelige hjemler for å drive
misjon med voldelige midler i stor skala og på et systematisk nivå, - alt
hjemlet hos Allah og profeten. Men dette nevner ikke Morken med et ord, altså.
Er han islamofil eller islamofob? Det virker nærmest syklig islamofobt, spør du
meg. (Se linker til andre artikler om Morken, hans unnfallenhet, ullenhet og
selektive blindhet, se over).
Morken begår så et
argument som viser at han er helt emosjonelt betinget servil og korrekt
emosjonell: «Er det av omsyn til NATO
og vår allierte Tyrkia, eller av omsyn til oljeverksemda vår i Aserbajdsjan, Armenias
nabo og hovudfiende, Noreg ikkje vågar å godta at det var folkemord?» ..
Kommentar: Dette
spørsmålet er et propagandafremstøt av billigste sort, alt til inntekt for
sosialisme og alt som følger med: Ateisme og antikapitalisme – i Morkens sinn
ser spørsmålet ut til å danne hans eneste sikre mentale fundament og selve grunnlaget
for hans sanne «misjoneringsvirksomhet».
Dette er virkelig pauvert og lett gjennomskuelig retorikk
fra Morkens side. Han minner mistenkelig om en vaskekte sofist, en «en
filosofisk retning som ble avslørt så tidlig som av Aristoteles for snart 2500
år siden i Athen.
Det Morken bedriver er politisk emisær-virksomhet, han
inntar enfoldig og frivillig helt servilt og uten forbehold glatt rollen som politisk
kommisær.
At han så våger seg til å si noe ufordelaktig om kalif
Erdogan, er bare et skalkeskjul og et stort hykleri. At han får med seg Dagen
på denne ferden, er like uforståelig. Hvem konkret i Dagens redaksjon er det
som inviterer Morken til å skrive så til de grade svakt begrunnede og nifst naive
og i grunnen ikke-kristelig-orienterte kronikker i avisen?
Det Morken ikke tør er å se, er at islam har funnet seg er
et signifikant korrelat i Erdogan. (Få vil betvile – bortsett fra slike som
Morken - at det til og med foreligger et direkte og utvilsom årsaksforhold
her).
Morken tør med andre ord ikke nevne islamisering i
tilknytning til Erdogan. Han bortser fra islam som drivfaktor i Erdogans liv og
hele livsprosjekt som tydelig nok jo skinne gjennom i alt hva han sier og gjør,
men altså uten at Morken får det med seg, av en eller annen grunn han burde
redegjøre for, offentlig og helst i flere artikler i Dagen – som for øvrig allerede
i dag er blitt et gissel i de verdensvide islamske forsøk på å gjøre islam like
stor som Allah, dvs som «større enn», «større enn» - både
Gode dagers venner, jeg heter Kristin Rønning Antonsen fra Trondheim, Norge, jeg er lege lege av yrke, 47 år gammel. Les mitt sanne livs vitnesbyrd. Jeg har en positiv intensjon om at denne informasjonen vil hjelpe noen som leser denne artikkelen akkurat nå til å gjenopprette ødelagte ekteskap og gjenopprette tapt kjærlighetsforhold i løpet av to dager. Etter å ha vært i forhold til Grønseth i årevis, brøt han opp med meg, jeg gjorde alt for å få ham tilbake til å elske meg, men alt jeg gjorde var forgjeves, jeg ville ha ham tilbake så mye på grunn av kjærligheten jeg har til ham, jeg spurte ham med alt jeg har, jeg ga løfter, men han nektet. Jeg forklarte problemet mitt for kollegaen på jobben, og hun foreslo at jeg heller ville kontakte en kjærlighets spellcaster som kunne hjelpe meg med å stave det tilbake, men jeg er den typen personer som aldri trodde at kjærlighetsspioneringsdelen eksisterte eller fungerte, jeg hadde ikke noe valg men for å prøve det, sendte jeg e-post til spellcaster-kanalen, og han fortalte meg at det ikke var noe problem at alt skulle gå bra før tre dager, at eksen min vil komme tilbake til meg før tre dager, han kastet Love spell-delen i luften og overraskende den andre dagen var det rundt kl. Min eks-kjærestepartner ringte meg på mobiltelefonen min, jeg var så overrasket over at jeg svarte på telefonsamtalen, og alt han sa var at han var så lei for alt som skjedde at han ville at jeg skulle komme tilbake til ham, at han elsker meg så mye . Jeg var så lykkelig og det var slik vi begynte å bo sammen lykkelig. Slik kan du nå ham hvis du trenger hjelp doctorigbinovia93@gmail.com eller whatsapp på +2349014523836 ta ting for gitt og det vil ta fra deg ......
SvarSlett