Når ikke å hate blir en synd mot Allah

Vi har tidligere postert «om hat» her på bloggen, men det er først nå for ikke mange dager siden at vi oppdaget noe vi liksom har hatt i tankene eller har kunnet forestille oss, selv om vi ikke helt har klart å formulere det på egenhånd, men nå har vi altså fått syn for segn, for å si det slik:

På Profetens Ummah sin hjemmeside heter det:

«Ett av de viktigste prinsippene i Islam er å elske for Allahs skyld og å hate for Allahs skyld. Dette er kjent som al walaa wal baraa. Profeten (fvmh) sa at ‘Den sterkeste form for imaan er å ha troskap, nærhet, fiendskap og dissosiasjon for Allahs skyld. Og å elske og å hate for Allahs sak’».

Dette må bety at det er en synd å ikke hate.

Oppsiktsvekkende?  Ikke noe å bry seg om? La det ligge? Ignorer, eller? Ikke pisk opp stemningen, ikke fyr opp muslimene?

Forstå den den som kan. Men det står slik, det er formulert, men kan det sies å ikke ha noe med islam å gjøre? Kan det sies at dette går imot alt hva islam står for og hvor mang muslimer kjenner du som vil riste på hodet over slike formuleringer og ta klart avstand fra dem?

Eller: Hvor mange ikkemuslimer vil vel ikke understreke og rope halsen av seg for å innprente i oss og fortelle oss at dette ikke har noe med islam å gjøre, ikke i det hele tatt.

om plikt til å hate