KrF og Det muslimske brorskapet

Opptøyene i Egypt avføder som forventet mange kommentarer i MSM. Man retter selvfølgelig  fokus mot Det muslimske Broskapet i Egypt og en professor og ekspert på menneskerettigheter  (Butenskjønn, unnskyld hvis jeg staver navnet feil), forsikrer befolkningen om at Brorskapet er å sammenligne med Kristelig Folkeparti her i landet. 

Sammenligningen er ikke ny. Det fins folk fra SV på Stortinget som mener det samme og som har formulert seg på lignenede måte. 

Faren skulle dermed være over. Fornuften seirer over følelsene og kristentroen - og vi kan folde våre hender og legge våre barn i søt forventning om at Egypt om noen få år skal bli som et pietistisk styrt "Vest- eller Sørland", - et lykkeland med forbud mot salg av øl over disk. 

Nærmere himmeriket kan visst ikke Broderskapet og KrF komme sitt endelige mål her i livet, (implisitt iflg professoren). Broderskapet og pietistene har egentlig felles agenda! Begge vil at samfunnet skal styres av Guds lover. Feilaktig: Den samme guds lover.

Ja,ha,ja ... ?

Det man ikke tar høyde for er at Gud og Allah ikke er identiske. Det faller ikke professoren eller tv-kanalen å ta opp dette problemet. Det hører visst ikke hjemme i bildet. Man godtar og forutsetter nærmest som en selvfølge at Gud er Gud også for muslimer. Hvilket er skremmende kunnskapsløst å mene og si.  

  

I Spekter på NRK ble det så over tre kvarter så rettet oppmerksomhet mot sekularisering eller avkristningen av samfunnet, av Norge, som nasjon og folk.  Her blir nok en professor (i teologi) intervjuet og bedt om kommentarer til visse ytringer folk som tidligere er blitt intervjuet i forbindelse med programmet. Et kvinnelig lærer blir fanget på kameraet idet hun sier at ”Jeg tror på Jesus  og at ingen kan komme til Faderen uten gjennom ham”.

Dette skulle hun ikke ha sagt.

Professoren – hun heter Jone Salomonsen - lar seg tydeligvis ryste av en slik uttalelse. Hun sier: ”... det er slik vi ikke vil at folk skal snakke”.

Hva skal man si? Skal man la seg ryste? Ja, slik setningen falt og ble stående isolert, bør man virkelig la seg ryste.

Det er blitt farlig å tale om Gud i Norge. Det var det også i Sovjetunionen, helt til på begynnelsen på 1990-tallet.

Vi får håpe at utviklingen går raskt. At det snart skal bli lov til å tro uten frykt for liv, helse og jobb her i landet. Igjen.

Om brorskapet her her

(Legges inn 6. 03.11: Fra et intervju med professor Terje Tvedt i Dag og Tid:

– Religionshistorikar Kari Vogt karakteriserer Den muslimske brorskapen som «en moderat, men sosialt og religiøst konservativ bevegelse, uten å være direkte bakstreversk. De siste årene har de flyttet seg i mer pragmatisk og demokratisk retning».
 

– Dette er ikkje berre feil, men villeiing. Eller meiner ho at sharia slik dei tolkar det, har vorte meir demokratisk? Eller meiner ho rett og slett at sharia ikkje er bakstreversk i Egypt? I så fall bør ho seia det. At dei no kjempar for demokrati og driv omfattande sosialt arbeid, har jo ikkje endra målet deira.

– Ho har støtte hjå andre norske forskarar. Fyrsteamanuensis Bjørn Olav Utvik samanliknar denne veka i Vårt Land haldning­ane til Brorskapen med Indremisjonsselskapet i Noreg eller Kristeleg Folkeparti for femti år sidan. Som han seier: «De framstår mer og mer som et muslimsk svar på kristendemokratiske partier i Europa.»
 

– Det er uforståeleg at ein midtaustenforskar kan seia noko slikt. 

Kristeleg Folkeparti har aldri gått inn for ei lovgjeving basert på Bibelen. Dei har akseptert at alle, òg ikkje-kristne, skal ha likskap overfor lovene til staten. Dei har aldri vore prinsipielle motstandarar av Vestens verdisett eller ideen om det sekulære demokratiet.).

Hvilket sier det meste!