Hvite briter flytter fra London

·         Census figures show that 620,000 white Britons left the capital in a decade

·         White Britons are the minority in London for the first time

·         They make up 45 per cent of London's population, with Asians being the second largest group

Read more: http://www.dailymail.co.uk/news/article-2281941/600-000-decade-white-flight-London-White-Britons-minority-capital.html#ixzz2LlXUn4EQ

Hvite briter er nå i mindretall i London. Grunnen er at mange flytter ”ut på landet”.  Grunnen skal være at disse britene liker seg bedre ute på landet. De har behov for landlige omgivelser og et mer makelig liv, tror noen. De er kanskje også rett og slett blitt litt latere enn før og trenger noen litt mindre stressende omgivelser. Bylivet kan ta på for noen og enhver, av og til og i perioder. Kanskje de også er redd for forurensningen i London. Luften skal ikke være helt bra for lungene. Kanskje de flytter ut for å sikre seg ”en liten stuga”, et lite småbruk med en liten potetåker, i tilfelle høstonna skulle slå feil fremover og det ble mindre med varierte tilbud i supermarkedenes hyller?

Eller hva er det som skjer? Hvorfor svikter londonerne sin egen hovedstad og London time? Er de så redd for terror nå, at de ikke lenger tenker statistisk: Det vil ikke skje meg, eller sannsynligheten er så liten for at jeg skal dø i en terroraksjon at den knapt kan tallfestes engang.

Vel, det er mange forklaringer ute og går. De fleste med politisk riktige holdninger og tanker, velger å se på fenomenet som noe helt naturlig, ja, nesten rasjonelt, i den forstand at dette er et symptom på at det moderne eller postmoderne menneske ønsker seg mer grønt, flere skogholt å leke i og kanskje et fiskevann i nærheten, som det går an å slappe av ved og muligens kunne brødfø seg på, i det små. Britene har kanskje gått opp for britene at speiderlivet likevel er å foretrekke fremfor det støvete og larmete bylivet?

De aller fleste synsere og andre vitenskapsmenn i de akademiske miljøene kan ikke få seg til å tenke noe i retningen av at dette skulle kunne ha noe med islam å gjøre. Man er da ikke rasist, tenker man, og dette er det nå blitt så veldig om å gjøre å presisere, for de fleste, både overfor seg selv, i sitt tanke- og indre følelsesliv, og overfor andre, at det nær sagt er blitt en fix ide like mye som et internalisert faktum og som en ren mekanisme man ikke kan fri seg fra, i hvert ikke ved egen hjelp og i hvert fall ikke på kort sikt, at britene faktisk nå tror at dette ikke har noe med islam å gjøre.

Og ingen av dem kan tenke seg at de er markedsstyrt, så å si, til å tenke og forholde seg slik, både overfor seg selv og andre, og overfor storsamfunnet generelt. Ingen vil tro om seg selv at man er dupert, som en marionett, eller hjernevasket, og at man går på autopilot, som en søvngjenger uten mulighet for å treffe personlige, bevisst valgte valg på selvstedig og informert grunnlag.

Man tør ikke tanken på at muslimer nå er i ferd med å bite seg fast som en søt hevn for tidligere tiders imperialisme. Man skal ikke kikke i Koranen og hadith og sunna for om mulig der å finne svar. Det er jo opplest og vedtatt og sånn skal det være at islam er fredens religion og at ingen noensinne har hattt og at ingen noensinne vil ha noe å frykte fra islam og muslimene.

Det er bare slik man skal tenke og føler. (Synes det som om noen har bestemt, eller kontinuerlig forsøker å bestemme, uten å røpe hvem eller hva dette eller denne ”noen” er, eller forsøker å være). Det er stort sett ikke mer å si om dette, tenker man, og ekspertene og eliten har ikke lagt frem empiri og analyser som skulle tyde på at noen er i ferd med å bli blendet, lurt eller manipulert. Man kan ikke vise til dokumenter fra noe hold – ikke en gang fra sikkerhetstjenestene - som kan vise at det har foregått noe forsøk på organisert virksomhet for å føre folk bak lyset.  Vi lever jo i et åpent og demokratisk samfunn, et samfunn med større muligheter for innsyn i hva myndigheter og universiteter og andre utklekningsanstalter driver på med, muligens bak folkets rygg, enn noen sinne før i menneskehetens historie.  Dessuten kan vi være trygge på avsløringer: Vi har jo en fri og flittig presse og media som konkurrere om å få tak i sannheten å blottlegge den for den gjengse borger, både høye og lav.

Folk er blitt vant til å tro at det er helt normalt at sikkerhetstjenstene griper en og annen celle og får forhindret de som ønsker å begå selvmord i den hensikt å ta med seg så mange kaffir i døden som mulig. Man har hatt stor suksess med å forhindre slike aksjoner nå, forsikres det. Det man kanskje ikke får forklart og fortalt folket er at medlemmene i disse cellene faktisk tror på at de skal tas direkte opp til himmelen av Allah og der få nyte paradiset, hvis de gjør det de selv tror Allah vil gjøre for dem. 

Man kan ikke forlange at folk vil forstå dette, synes man å mene. Det er heller ikke nødvendig. At det finnes en Allah og hans profeten, er jo en overtro og en illusjon og slik vil gå over etter hvert, akkurat slik ateismen seiret over kristendommen, vil ateismen seire over islam og gjøre muslimer til bevisste og lovlydige borgere en gang for alltid, og om ikke lang tid.  

Hovmodet og uforstanden fra den ateistiske eliten og det ateistiske etablissement er med andre ord like trist og lite realistisk som påtakelig og tydelig dumt og innsnevret.  

Man skal jo ikke tenke konspiratorisk, er det fastslått ovenfra, for det finnes ikke noe som helst grunnlag for å tenke slike ut fra slike hypotetiske konspirasjoner. Både Allah som Gud og islam som konspirasjon er like illusorisk og ulovlig å tenke, for en vanlig brite. I alle fall ønsker man at det var slik. Ja, man går ut fra at det er nettopp slik det er: At alle briter egentlig tenker og tror som eliten og etablissementet. Den eneste forklaring man står igjen med da, er at utviklingen ikke kan stanses og at det bare er å finne seg i hva som skjer, uansett; man er da så heldig at man lever i et fritt demokrati med bevegelsesfrihet og frihet til å tenke og velge selv, innen visse begrensninger, selvsagt. Det er o helt naturlig og slik det skal være. Og at man derfor er så heldig at man kan komme seg unna, betraktes nærmest som en rettighet man har fått med seg fra fødselen. En rettighet som er åpen å benytte seg av for alle.

Og dette er det eneste som teller: At man fortsatt har mulighet for å finne et lite rom hvor man kan være for seg selv og pleie sine egne private interesser og hobbyer og samtidig slippe å ta stilling til vanskelig politiske og eksistensielle spørsmål,. Man kan fortsatt unngå å ta inn over seg at noen faktisk bør stilles til demokratisk ansvar for utviklingen. Man kan overlate utviklingen til andre, likeså godt, gjerne etterkommerne. I går var det oss, i morgen dem. Det ville være for mye forlangt å kreve at noen virkelig engasjerte seg, og at noen lot seg opprøre over utviklingen, som jo er tydelig fora alle som vil se og høre, og at noen stilte noen til ansvar her og nå. Man vil som sagt ikke være den som tenker og føler rasistisk, dvs. tenker tanker som faktisk er forbudte å tenke, selv om det er veldig få som presist kan definere hva slike tanker måtte gå ut på og som kan gi eksempler på hva som er straffbare rasisme eller ikke, både når det gjelder tanker, ytringer og handlinger. Slike spørsmål er nemlig så kompliserte og tunge å ta i tu med, at det ville ta pusten fra noen og enhver å gjøre det, for å finne ut hva det er som egentlig skjer. Det ville rett og slett koste for mye av en tid og ressurser og dessuten ville det ikke være verdt bryet, for erfaringen er jo at ingen bryr seg likevel. Systemet er jo tillegg så tungrodd, vil de fleste vite, at det ville ta årtier å få til noen motreaksjon eller ny erkjennelse av betydning. De fleste erkjenner jo at eliten og etablissementet er de som er de mest redde i denne situasjonen, både overfor islam og sine egne velger og ikke minst overfor eget kollegium, og derfor også dem som har mest å tape på å se virkeligheten i øynene. Det er rett og slett for mye forlangt at eliten og etablissementet – som lever i dyp fortrengning og ubearbeidet angst - og de som styrer eget og folks gjeldende tanke- og reaksjonsparadigme, skal kunne bli i stand til å reagere adekvat. Man kan rett og slett ikke vente seg dette av dem og det er dette som folk flest vet og lenge har sett og forstått, uten at eliten selv har sett og forstått det.

De fleste som flytter ut, enten det er i Norge, i Nederland eller andre steder, gjør det av en grunn som ligger mer oppe i dagen enn eliten og etablissementer tør å vedkjenne seg. De vil ganske enkelt ikke la seg styre av islam som religion og tåle og se sitt eget etablissement som en medløper for islam og muslimene på lengre sikt. Man har allerede fått nok. Og hvordan kan man protestere bedre enn med føttene, i først omgang? De skjønner at i en ikke altfor fjern fremtid, så vil de måtte ta sakene i egne hender uten håp om støtte fra de som ikke ser og ikke skjønner og føler og alt har følt det på kroppen og sett det med egne øyne, og forstått det med egen forstand.

At britene flytter fra London skyldes ikke at britene er redde for eller forakter andre raser, gule, sorte eller røde, eller andre kulturer, åh, nei. Det går overhodet ikke på dette. Ingen brite forakter en sikh, en jøde, en indoneser eller malay, en afrikaner eller en søramerikaner i sin alminnelighet. For sure not. Nei, de frykter i stedet  ”en sure”, eller fler, og de finnes kun i Koranen, som er muslimenes uforanderlige konstitusjon og derfor ”un-negotiable”.

Forklaringen på flyttingen er derfor først og fremst ikke motivert i at det er så mange muslimer i London, (anslagsvis i overkant av 3 millioner i alt over hele landet). Og dette burde få noen og enhver til å tenke: Det er ikke antall muslimer som gir utslaget. Det som er tungen på vektskåla er at muslimene anses for en trussel og en fare allerede lenge før de er kommet i flertall.

Og kanskje nettopp fordi islam i seg selv anses som rasistisk overfor andre troer og grupperinger?

Og selvsagt kanskje - nokså sikkert - også fordi det jo fra Labour-hold for noen år siden kom frem at utviklingen faktisk hadde vært styrt en stund, med den begrunnelse at jo fler muslimer, jo sterkere ville Labour bli. 

At man i Labour ikke forsto at dette ville folk ikke finne seg i på sikt, uansett tro og bakgrunn, og at de ikke forsto at dette ville slå tilbake på dem selv før eller senere, er og forblir med rette for de fleste en gåte .

Det burde få varsellampene til lyse og kirkeklokkene til å ringe også her i landet.

 

Antisemittisme kan tømme Europa for jøder

En professor ved Universitetet i Oslo er nå politianmeldt for å ha dokumentert antisemittisme (fordommer mot jøder) blant studenter og andre ungdommer.

(Er dette virkelig mulig?)

Ifølge professoren er det alarmerende at man er nødt til å betegne halvparten av de muslimske studentene som antisemittiske.  Hva som er verre er at disse anti-jødiske følelsene ikke har noe å gjøre med dårlig utdannelse eller sosiale problemer, som er kjennetegnet for de mange belgiske rasistene.  Antisemittismen er teologisk inspirert, og det er en direkte forbindelse med det å være muslim og det å nære antisemittiske følelser”.

Professoren viser til empiri som viser at over 50% av ungdommer i Oslo er imot jøder.

I Oslo vil det om 10 – 15 år sannsynligvis være få om noen jøder igjen, og de ungdommene som har adoptert antisemittiske holdninger, har knapt noen gang sett en jøde.  Det har imidlertid, som i flere andre europeiske storbyer, utviklet seg bydeler som helt og holdent styres etter sharia-lover, og hvor hverken politi, brannvesen eller andre offentlige myndigheter tør sette sine ben.

Er dette mulig Oslo?

På litt sikt: Hvorfor ikke?

Det er allerede en realitet i et ur-europesk land: Nederland.

Tro det eller ei.
her

Vil du ha Amnesty?

Amne­sty Internationals gode formål er å forsvare enkeltindivider i sin alminnelighet mot angrep, tortur, undertrykkelse osv  i bl a en militære konflikter.

Organisasjonen, slik de fleste tror, er - eller skal være - en verdinøytral organisasjon, dvs den skal etter eget sigende jobbe på et universelt grunnlag, dvs for menneskerettighetene.
Den skal mer presist ikke ta stil­ling til hvor­vidt f eks jihad, eller krig, er rett­fer­dig, den for­døm­mer alle angrep mot sivile. 
Men hva hvis organisasjonen støtter andre organisasjoner som forsvarer eller unnskylder brudd på menneskerettighetene og dermed forsvarer undertrykking av muslimske kvinner, som f eks plikt til å ha samleie, slik dette er formalisert i den afghanske lovgivningen, selv om hun ikke vil der og da?
Hva hvis det finnes to ulike uavhendelige menneskerettserklæringer: En som bygger på den judeokristne tradisjon, dvs den som er vedtatt av FN, og en annen som bygger på den muslimske, som bygger på Koranen eller sharia?
Er det mulig å forestille seg for Amnesty at en organisasjon som bygger på den muslimske menneskerettserklæringen IKKE forsvarer brudd på de universelle FN-vedtatte rettighetene?
Er det mulig å forholde seg nøytral i denne situasjonen?
Ja, det er det visst, men likevel usant, og beviset finnes i følgende uttalelse:
”Hvis noen mener å ha bevis for at Moazzam Begg eller Cage­pri­so­ners har for­svart eller unn­skyldt men­neske­ret­tig­hets­brudd vil vi revur­dere vår posi­sjon mht Moazzam Begg og Cageprisoners.
Amne­stys kri­ti­kere hev­der at vårt sam­ar­beid med Cage­pri­so­ners under­gra­ver vårt arbeid for kvin­ners ret­tig­he­ter og men­neske­ret­tig­he­te­nes uni­ver­sa­li­tet. Vi for­sva­rer alles ret­tig­he­ter nett­opp fordi men­neske­ret­tig­he­tene er uni­ver­selle, og Amne­stys arbeid for kvin­ners ret­tig­he­ter er en sen­tral del av alt arbeid Amne­sty Inter­na­tio­nal gjør. Dette er lett å få bekref­tet ved å bruke litt tid på www.amnesty.no. Vårt arbeid taler for seg selv”.
Ifølge document.no: ”Den Amne­styre­la­terte grup­pen har ellers bidratt til å offent­lig­gjøre teks­tene til den drepte al-Qaidapredikanten Anwar al-Awlaki, og i 2011 pub­li­serte grup­pen en falsk død­mel­ding med et mani­pu­lert bilde som viser det blo­dige liket av Barack Obama, sam­men med en tekst som beskri­ver et frem­ti­dig atten­tat på presidenten.
Det er for øvrig ikke første gang Amne­sty Inter­na­tio­nal har valgt å bruke radi­kale islamister/Talibansympatisører som front­fi­gu­rer. I 2007 var den tid­li­gere ter­ror­mis­tenkte og Tali­ban­sym­pa­ti­sø­ren Ruhal Ahmed front­fi­gur for Amne­stys davæ­rende kam­panje mot USA‘s bruk av tor­tur i kri­gen mot ter­ror”.

En representant for Amensty påstår i fullt alvor:
 ”»Det er ikke rig­tigt, når folk siger, at afghanske kvin­der bli­ver tvun­get til at gå med burka. Kvin­derne væl­ger selv bur­kaen«, mener Ruhal Ahmed.
Han gjorde det også klart, at Tale­ban­sty­ret i Afgha­ni­stan efter hans mening »behand­lede folk godt«, og at han går ind for dødsstraf”.

Organisasjonens selvpålagte krav om nøytralitet faller dermed – hvis alt dette er sant - som en stein til bunns rundt dens egen hals. Den lever på illusjonen om nøytralitet i verdispørsmål og er derfor ikke nøytral. Den ser ikke gudsbildet i mennesker. Den har underlagt seg islamsk tro hvor troen på gudsbildet i mennesket er en form for vantro.  

Organisasjonen har dermed åpent gjort seg til en slagmark for undergravingskrefter som gnager på dens egne røtter i den hensikt å felle hele treet og hindre dets frukter å blomstre og gi skjønnhet, godhet, ja, kort og godt: Frø og ukrenkelig liv.

Hvem har så ansvaret for denne farlige, sløvhetsgjørende og selvdestruktive prosessen?
Kort sagt: Det har Vestens fall for fristelsen til å underlegge seg vår tids guddommeliggjorte relativisme eller den falske og selvundergravende toleranse og det verdenssyn, det verdisyn og den virkelighetsoppfatning, og det menneskesyn, som ikke vil tillate seg selv å tro at noe livssyn og noen gudstro er bedre enn andre livssyn og andre troer.
Ansvaret er derfor kollektivt og faller på alle ikke-muslimer. Til de involverte muslimenes fordel kan man si at det er nettopp dette de har skjønt og tatt konsekvensen av, nemlig at:
De ”vet” – falskelig - at de har en religion som står over alle andre religioner og troer.
At de understøttes i og promoteres til å tro dette, vil bare undergrave Vesten mer og mer, helt til det bare står grå, furede og tørre stubber igjen i Vestens utarmede inn- og utmark og ellers overalt i Vesten, ikke minst i Vestens hjerte og sinn.

Vi har sammenfattet den muslimske erklæringen i det følgende, som viser at Amnesty aldri kan være nøytral overfor det islamske grunnsyn:

In Universal Islamic declaration of Human rights (sept 1991):  Islam are firmly rooted in the belief that Allah is the only source of all human rights so mankind can have no say in the promulgation of new laws not in conformity with Allah's law. Due to their Divine origin, no authority can curtail or violate in any way the human rights conferred by Allah, nor can they be surrendered nor extended or enlarged upon in the light of human experience. All shall be equal and none shall enjoy a privilege or suffer a disadvantage or discrimination by reason of race, colour, sex, origin or language although discrimination on the grounds of belief shall be permissible. All are  born free, but are not free to change their religion if they are born a Muslim; All are equal before the Law and are entitled to equal opportunities and protection of the Law except for women, Christians, Jews, Hindus and nonbelievers for whom neither opportunities nor protection are equal All  has the right to be treated in accordance with the Law, and only in accordance with the Law and shall therefore have the right not to be treated in accordance with any law which does not conform to the Sharia. It is the right and duty of every Muslim to refuse to obey any command which is contrary to the Law, no matter by whom it may be issued. So Muslims have the right and duty to disobey any man-made law which does not conform to the Sharia No person shall be adjudged guilty of an offence and made liable to punishment except after proof of his guilt before an independent judicial tribunal, but the word of a Muslim shall count as the word of two non-Muslims and the word of a Muslim man shall count as the word of two Muslim women. Every individual in the community (Ummah) is entitled to assume public office provided they are a Muslim All has the right to express his thoughts and beliefs so long as he remains within the limits prescribed by the Law i.e. does not criticize Islam or the prophet.  No one is entitled to disseminate falsehood i.e. anything which does not conform to Islamic belief. Pursuit of knowledge and truth is a right and a duty  provided that it does not conflict with Sharia/Islam.

Hva så med venstresiden i det store ideologiske bildet?:
Jo, Venstre­si­dens omfav­ner islamister:
”Taking the UK orga­niza­tion Cage­pri­so­ners as an example, it shows how to dis­tin­guish between orga­niza­tions that stand for uni­ver­sal and inse­pa­rable human rights, and those that use the lan­guage of human rights for other pur­po­ses. It discus­ses “five wrong ideas about the Mus­lim Right”: that it is anti-imperialist; that “defence of Mus­lim lands” is com­pa­rable to natio­nal libe­ra­tion strugg­les; that the pro­blem is “Islamp­ho­bia”; that ter­ro­rism is jus­ti­fied by revo­lu­tio­nary neces­sity; and that any femi­nist who cri­ti­ci­ses the Mus­lim Right is an Ori­en­ta­list ally of US imperialism”.
Her har vi altså med nok et forhold eller nok en side som er uforenlig med Amnesty’s opprinnelige konstitusjon eller formulerte verdigrunnlag og formål om å være ”absolutt” nøytral.
Lider Amnesty av islamofobi?
Of cource.
Verre er det at organisasjonen bryter mot den grunnleggende logiske loven, eller førsteprinsippet, som sier at A ikke kan være ikke-A på en og samme tid og på samme måte, dvs loven om identitet.
Organisasjonen forsøker å gjøre sirkelen til et kvadrat og vil ha det til at menneskerettigheter er menneskerettigheter.

Dette er mer enn en blunder,  og et mistak som vitner om stor forvirring eller kanskje om en bevisst valgt strategi for å undergrave den judeokristne tradisjon og Vesten og alt det Vesten tradisjonelt har stått for generelt, et valg og en strategi til fordel for islam og verdens muslimer, koste hva det koste vil.

Organisasjonen har i så måte vist at den har latt seg manipulere eller hjernevaske og at den kanskje har sørget for å gi seg selv sitt eget banesår.

Bør man med andre ord stole på Amnesty fremover?

Nei, de har vist at de ikke er seg oppgaven verdig. Med mindre de nå rydder opp og gjør det tydelig for all verden at islam i seg selv ikke er forenlig med det judeokristne verdensbildet, og dennes virkelighetsforståelse og menneskesyn.

Og fremfor alt: Dens gudsbilde.

Se for øvrig:
http://www.document.no/2013/02/gita-sahgal-med-ny-menneskerettsorganisasjon/