mandag 29. oktober 2012

Chaudhrys islamske logikk



Stortingets nåværende visepresident Akthar Chaudhry er indignert over «Farmen»-deltaker,  Andreas Nøstrud, som har vist til at Det gamle testamentet har fordømt homofili og kvinner som ikke kler seg «sømmelig».

Nøstrud er kristen.

”Moseloven krever dødsstraff for homofile”, sier Nøstrud.

Chaudhry er sjokkert over Nøstruds  uttalelser.

«Hva hadde skjedd hvis en muslim hadde sagt dette og begrunnet det med Koranen, slik  Nøstrud gjør det med Bibelen”? spør denne SV politikeren.

«Hadde en muslim sagt dette hadde det blitt sterke reaksjoner. Islamsk råd, alle imamer og enhver muslim hadde blitt bedt om å gå i fakkeltog og fordømme utsagnene. Men fra kristen-Norge hører vi ingen ting!»


Hva skal man si? Dette er ganske utrolig ”for oss vestlige”. Men det er kanskje ikke så utrolig for muslimer flest.

Hvorfor?

Chaudhry synes det er synd at nordmenn ikke demonstrerer i gatene og ikke går i fakkeltog mot kristne som sier at Det gamle testamentet fordømmer homofili og tillater dødsstraff for det.

Han synes å være oppriktig lei seg for at protestene uteblir.

Det han tydelig ikke er lei seg for er at nordmenn og ikke-muslimer ikke protesterer og går med fakler i avsky mot det evige og uforanderlige islamske påbud om å drepe homofile.

Politikk og annen ”livskunst” dreier seg for Chaudhry altså ikke om forholdet til selve saken, men forholdet til gruppen, dvs hans medmuslimer, hans brødre, som han nå så nærmest hysterisk appellere til, for å kunne beholde sin plass som stortingsrepresentant.

Det spiller ingen rolle om Det gamle testamentet – jødenes hellige bok – sier det samme som Koranen. Det det hele dreier seg om er hvem som sier det. Det blir riktig når en gruppe sier det, men feil når en annen gruppe sier det samme. Det blir riktig å protestere mot den ene gruppen, men ikke den andre. At man demonstrerer mot muslimer,godtas eller ønskes ikke, selv om protestene mot muslimene skulle skje på nøyaktig det samme saklige grunnlag som protestene mot jødene og de kristne.

En partiell forklaring på ovenstående kan være at Allah sier om muslimene i Koranen at muslimene er de beste folka!

Dette innebærer da at ikke-muslimer ikke er så gode, snarer tvert imot, de er i hvert fall ikke verdig den samme statur og status blant medmennesker som er vantro som muslimer og dermed har de heller ikke krav på samme beskyttelse eller sympati, verken mentalt eller i praksis. Ikke-muslimer tildeles da heller ikke samme ”rettsvern” og menneskeverd som muslimer ifølge islam. Dette betegnes som dualisme og betyr at islam bygger sitt fundament på en gjennomgående, prinsipiell og uforanderlig dualisme, et forhold som deler menneske opp i ”vi” og ”dem”, med ”dem” betraktet som nederst på stigen og at dette er innstiftet av Allah og derfor foreligger som en objektiv eller universell sannhet og som en uforanderlig og påbudt essens i selve troen.

Særlig går dette ut over kvinner – spesielt innen islam selv – men om dette forsøker man å fastslå at det råder likeverd mellom kjønnene innen islam, selv om den spesifikt islams menneskerettserklæringen, den såkalte Kairo-erklæringen, vitner om at så ikke er tilfelle og hvor Koranens bud fortsatt skal gjelde og dermed dualismen mellom kvinner og menn innen islam.

Chaudhrys ”nødrop” og utspill speiler en guddommelig tillatt opportunisme og er en metode å forholde seg til virkeligheten på som avspeiler selve grunnstrukturen i Koranen og den islamske tenkemåte. (Sml også Taqyyah).

Allah kan nemlig si en ting i et øyeblikk for så å si det stikk motsatte i neste (jfr reglene om abrogasjon). Alt er avhengig av Allah’s vilje til enhver tid og i enhver situasjon. Det finnes derfor ikke rom for sekundære årsaker innen islam, særlig ikke innen Sunni-islam. 

Hadde Chaydhry hatt en internalisert forestilling om sekundære årsaker, ville han kanskje ha sett at det er han selv som står ansvarlig for sine tanker og uttalelser i denne saken og at han ikke kan falle tilbake på Allah, -  for det er å falle tilbake på Allah når han vil gi muslimer større beskyttelse mot protester og fakkeltog enn andre.   

Og dessuten: Det ligger ikke i Allahs karakter, essens eller natur at han av seg selv må være konsistent – sett i et naturlig (vestlig) menneskelig perspektiv - med sitt skaperverk; han er med andre ord ikke kontrakts- eller paktsforpliktet eller i kraft av sitt vesen eller sin karakter bundet til universelle lover gitt som fundament en gang for alle og innen alt tidsperspektiv. Allah er med andre ord ikke slik JHWE er, eller Gud, slik han åpenbarer seg og fremtrer i den judeokristne tradisjon. Også denne forskjellen dikterer det Chaudhry tenker og gir uttrykk for i denne saken.

Og dette er viktig, og kan kanskje delforklare hvorfor Chaudhry reagerer og tenker slik han gjør: Allah skaper det han skaper i hvert nanoøyeblikk. Allah rekreerer skapelsen for hvert mikrosekund! Dette betyr at mennesket kun er en skapning som tilegner seg det Allah skaper i samme tidsperspektiv. Mennesket er fritt kun i relasjon til denne tilegnelsen, men dette perspektivet legger opp til en forståelse av at mennesket egentlig er predestinert. Det er Allah som står bak og faktisk skaper alt, både tanker, følelser, handlinger og situasjoner, ja, også selve det onde.

Chaudhry er offer for en typisk muslimsk (dualistisk) logikk, en logikk som Koranen og islam ikke bare tillater, men faktisk påbyr. Muslimer er – siden Allah sier det – ikke som andre folk. Og andre folk skal ikke vurderes eller behandles ut fra den samme moralske eller verdimessige standard.

For en forskjell fra kristendommen og jødedommen er ikke dette: I kristendommen og jødedommen er alle mennesker skapt i Guds bilde og likhet, en helt fremmed tanke innen islam. I kristendommen opereres det dessuten med arvesynd, en synd begått av de første to menneskene og en synd som rammer alle etterkommere. Mennesket er som sådant syndig innen kristendommen. Ikke slik innen islam, hvor mennesket kun anses som svakt. Det fins derfor ingen forestilling om et bakenforliggende kollektivt ansvar for menneskeheten overfor Gud og nesten, og som nevnt, heller intet gudsbilde og ingen likhet, et bilde og en likhet som stiller alle mennesker på samme nivå overfor en fra synd-frelsende Gud. Innen den judeokristne tradisjon vil man derfor på en helt annen og letter måte kunne føle seg solidariske med andre mennesker av andre stammer og andre kulturer - og enkeltmennesker - i nød og vanskelige tider.

Mennesker inne den judeokristne tradisjon bærer liksom på en kollektiv forpliktelse, siden vi alle er skyldige overfor Gud.

Ikke slik innen islam hvor kun hvert enkelt menneske er mer eller mindre ”syndig” overfor Allah og hvor ingen muslim kan pådras ansvar for en annens synd og skyld. (Noen vil mene at tyrkerne uvilje og motstand mot å påta seg ansvaret for folkemord mot armenerne kan forklares ut fra disse grunnforestillingene i islam!).

Men hva sier alt dette om SV som kollektiv, parti og kultur eller paradigme?

Vi går ut fra at de fleste SV’ere er ateister eller i hvert fall ikke kristne, men snarere ateister.
Hvis disse skulle forsvare eller godte seg over Chaudhrys ”frimodighet”, betyr det at de faktisk har tilegnet seg en muslimsk måte å tenke grunnleggende på, sikkert helt uten å være klar over det!

Og da har vi et parti i åndelig trøbbel og i en åndelighet som vil få store uheldige konsekvenser for noen og enhver i dette landet fremover, noe som turde fremgå av ovenstående analyse. For når vil man kunne vite at SV snakker sant? Vil ikke SV når som helst kunne snakke med to tunger uten at dette vil kunne affisere dem det grann?

Et siste moment:

Det Chaudhry gjør seg skyldig i er fremfor alt en ontologisk selvmotsigelse, et brudd på kontradiksjonsprinsippet som sier at A må være A og ikke ikke-A på en og samme gang, eller at A må være identisk med A og ikke f eks B, C eller D.

Når Chaudhry mener at man ikke skal protestere mot at islam og muslimer i prinsippet er forpliktet til å være for dødsstraff mens det skal være tillatt å protestere mot slik dødsstraff fordi det står i Det gamle testamentet, har han sagt at A ikke er A, men at A er B, hva nå B enn måtte være. Hans hjerne preges dermed av den tanke at selvmotsigelser er helt OK, ja, at selvmotsigelser inngår i sannheten som en nødvendighet og villet av Allah.

For hvordan skal det gå i politikken hvis slike tanker får feste og til slutt blir oppfattet som selvinnlysnede og ufravikelige sannheter som ingen kan rokke ved, men som tvert imot anses som helt naturlige og nødvendige?

Jo, da vil man uvegerlig før eller siden får en kronisk ”arabisk vår” også på våre breddgrader.

For videre lesing for interesserte se bl a:


Om sosialister og tankelover:
Om hvorfor sosialister ikke kan motsåt islam:
her

Om hvorfor sosialister elske Allah: 

http://neitilislam.blogspot.no/2012/06/sosialister-elsker-allah-fordi.html
 
    

lørdag 27. oktober 2012

Breivik-effekt i TV2?



Er TV2 gått av hengslene? Lider redaksjonen av realitetsbrist?

Ønsker redaksjonen bevisst å villede, - eller forføre befolkningen?

Ja, det kan begynne å mistenke etter at TV2 har vært i Sverige i dag, - lørdag 27. 10. 12 - i forbindelse med et foredrag av Geert Wilders, nederlenderen som for et par år siden ble frikjent for å ha kommet med rasistiske uttalelser.

Wilders mener bl a at Koranen bør forbys, at innvandring av muslimer skal stanses og at islam er trussel mot våre demokratier.

Tar TV2 standpunkt mot Wilders?

Svaret er et ubetinget ja, hvis man fokuserer på hvordan denne ”saken” ble presentert av det journalistteamet som var til stede for å dekke selve foredraget, og stemningen ”på gata”, (eller på ”gølvet ” som de avdankede rødegardister pleide å si, med røde eplekinn.

Wilders får kanskje opptil 5 sekunders taletid i TV2. De gjentar noen av frasene hans, men så flyttes kameralinsen ut på gaten hvor det står en del yngre folk og protesterer. De er selvfølgelig "antirasister", (i egne øyne).

TV2  journalisten spør en av dem, en yngre kvinne i studentalder, om hvorfor hun protesterer og kvinnen, som er rolig og avbalansert, og som virker veldig sikker i sin sak, og som gjør et ekstra godt inntrykk på enhver seer, svarer smilende, eller overbærende overfor Wilders og hans budskap:

-Vi vil ikke ha rasister her, sier hun.

Og dett var dett. Hun vil ikke har dem her.

TV” journalisten tar henne på ordet uten og mukke. Det er det som er sensasjonen her: En fatal unnlatelsessynd, en journalistisk brøler, en skandale.

Egentlig. Men bryr redaksjonen seg om dette?

Nei.

Hva skulle journalisten ha spurt sitt intervjuobjekt om?

Jo, selvsagt: Hvor har du det fra at Wilders er rasist? Hva er det han sier som er rasistisk? Vet du at Wilders er frikjent for anklagelser om rasisme for nederlandsk domstoler?

Men, nei. Disse vitale spørsmålene blir ikke stilt. Har TV” da oppnådd sin hensikt, og få fortalt at Wilders og hans synspunkter og analyser av islam er rasistiske?

Bruker med andre ord TV2 sin mediumsposisjon i samfunnet som en plattform for direkte politisk propaganda (by default)?

Det kan se sånn ut. Det er derfor god grunn til å se med skepsis på TV2 for fremtiden. Kanalen har valgt venstresiden måte å se problematikken på, det er venstresiden (inkl. bl a Høyre) som skal komme til orde med de endelige og sanne svarene på det som ovrer seg i samfunnet hva angår islamisering og innvadring. Og folket skal læres opp til ikke å tenke selv, til ikke å stille de nødvendige spørsmål. Folk skal læres opp til å være slik som denne kvinnen: Vakker, selvsikker, sympatisk og ”rett-tenkende”, dvs moralsk overlegen.

Man skal bare godta virkeligheten slik den er ifølge TV2 ved å la vær å stille interessante, ideologiske og verdimessige spørsmål, for dette, tror visst TV2, er nå et tilbakelagt stadium i det norske samfunnet, for dette samfunnet har bestemt seg en gang for alle hva det skal mene om disse grunnleggende spørsmålene.

Og det folket skal mene er altså at Wilders er rasist og at det er høyst beklagelig, farlig og idiotisk å mene noe annet.

Seere sitter igjen med inntrykket at Wilders virkelig er rasist og at en slik betegnelse på ham stemmer med virkeligheten og derfor er sann. TV2 gjør ikke noe for å supplere eller korrigere bildet. Dermed får seere også det inntrykk at TV2 går god for den virkelighetsbeskrivelse denne "antirasisten" forfekter og sprer om seg med.

TV2 har dermed satt seg til doms over en stor del av befolkningen som ikke kan se noe rasistisk i det Wilders hevder i det hele tatt. Snarer tvert imot. Men disse skal nå omskoleres, gjennom TV2’s stadige små drypp av lignende mal-informasjon og falske forsikringer om at Wilders og hans meningsfeller virkelig er rasister, ved at kanalen fortier vesentlige spørsmål og later som om dette er helt uproblematisk og som det skal være.

Jeg håper dette er en glipp av kanalen og at vi slipper å se flere glipper i denne retningen for fremtiden. Kanalen vet at den sitter på et enormt påvirkningsapparat. De vet at opinionsskapning ofte er et spørsmål om å fore seere på den mest subtile måte, slik det ble gjort i dag, i beste sendetid.

Kanalen kan umulig skjønne sitt eget beste og vet tydeligvis ikke hva journalistikk i retning av det objektive er for noe. Den tar risken på at ingen oppdager det. Eller den kan rasjonalisere det hele med at det var avsatt for liten tid til å ta opp spørsmålene.

De skjønner helt tydelig ikke at publikum i den store mediebruken i Norge i dag er mer bevisst medias  positive og negative manipuleringspotensiale enn noen gang tidligere. (Eller tror de at folk flest er blitt dummere og mindre informert?)

Jeg velger å tro at kanalen er seg bevisst hva den vinkel de valgte for reportasjen kan utrette som meningsproduserende institusjon og premissleverandør for hvordan folk skal reagere og tenke her i landet.

Kanalen bør ta sitt ansvar alvorlig. Den bør ikke tukle med sannheten. Den bør gå i seg selv og hoder bør rulle …

Et alvorlig spørsmål:

Er denne måten å rapportere på et resultat av en ”Breivik-effekt”, en etterdønning av Breivik-saken og massakrene som vi – både som mediafolk og vanlige folk - ennå ikke helt har klart å ta inn over oss betydning av?

Er TV2 klar over at de ved å velge den innfallsvinkelen som de gjorde faktisk støtter opp om såkalte antirasister som er villige til å bruke vold? Er kanalen klar over at de i tillegg til indirekte å gi gehalt til anklagen om at Wilders er rasist også forlener alle andre islamkritikere med samme skjellsord og samme usannhet?

Er det slik at kanalen er så redd for ikke å stille positivt opp for islamsk innvandring at den rett og slett velger å gjøre det slik ut fra frykt, - frykt for å bli assosiert med den minste del av Breiviks totale image, og i tillegg synspunktene til alle de islamkritikere Breivik nevner og klipper fra i sitt beryktede Manifest 2083 og som han brukte som fasade for sin ugjerning?

Hvis ikke TV2 tar rev i seilene, vil kanalen snart fremstå som en manipulator og sprellemann for et paradigme som er etablert etter Breivik-saken, et verdi- og tankeparadigme hvor det virker innlysende,  selvinnlysende  og legitimt å fordreie virkeligheten hvis det bare kan tenkes å fremme den tilsynelatende gode sak, nemlig den som sier at islam ikke skal røres og at islamkritikk og alle islamkritikere fortjener å bli tauset i hjel, fordi de er farlige, demokratiundergravende og  totalitære på sikt.

Hvilket selvsagt ikke trenger å være tilfelle. 

Er det en detalj og en fillesak vi "henger oss opp i" i dag"?

Å, nei. Det er ikke det. Dette er alvor og et bud om hva som komme skal.

Når TV2 gjør seg til sprellemann for "de korrekte", vil det bli etter hvert bli mye enklere for det styrende skikt på sikt å ty til massive propagandatiltak for å "spare" eller ukrenkeliggjøre islam, og stoppe all kritikk fra rasjonelle, friske og anti-voldelige kritikeres side.


tirsdag 23. oktober 2012

Brennpunkts bunnpunkt i Naivismens høyborg

NRK er naivistenes og sosialistens høyborg og forhåpentlige redning. Derfor må NRK ty til demonisering ...



Brennpunkt i kveld 23. okt 2012 ble en forstemmende opplevelse, et bunnpunkt i programmets historie.

Aldi har vel islamofobien og frykten for islamkritikere kommet så tydelig til uttrykk som her.

NRK fokuserer ensidig og propagandasmessig på små grupper som neppe utgjør noen fare for noen i Vesten i dag, og da spesielt ikke for muslimene, som jo beskyttes for alt det er verdt av etablissement og samtlige myndigheter, kulturinstitusjoner og organisasjoner av ulike slag.

Ingen steder er muslimene mer beskyttet enn i de vestlige demokratier. Det er faktisk farligere å være muslim i et muslimskdominert land enn utenfor.

De islamkritiske miljøene demoniseres demonstrativt i denne dokumentaren og programmets hovedfokus er ikke å kritisere islamkritikerne, nei, programmets fokus er å skremme – med nesten usynlig mentaltekniske og retoriske midler - så mange seere som mulig fra å ha noe med islamkritikere å gjøre, eller fra å forsøke å forstå og sette seg inn i hva den sivilisasjonskampen som nå foregår rett foran våre øyne står om - og betyr - i dag og vil bestå i og bety for oss alle for all fremtid.  


Pamela Geller – som retorisk enn er på et litt annet hugg enn Spencer - og Robert Spencer blir karikert inntil det uigjenkjennelige som propagandister og hatspredere – i stor skala - uten at det nevnes med et ord at Spencer – som jeg kjenner best -  faktisk er en meget nøktern, saklig  og moderat islamkritiker, en fagperson og ekspert av høyeste rang og en som sitter på enorme kunnskaper om islam og innsikt i hva denne religionen gjør med mennesker , kulturer og områder, dvs de landområder hvor islam er dominant eller er i ferd med å bli det.

Dette perspektivet kommer selvsagt ikke frem. Det passer ikke inn i programskapernes agenda. Det er ikke engang verdt å nevnes i en bisetning. Her skal tydeligvis all islamkritikk kjemmes over en kam og alle islamkritikere assosieres med de demoner som påstås herske i de islamkritiske eller islamskeptiske miljøene, og da kanskje først og fremt i de såkalte kristenfundamentalistiske miljøer og menigheter, (ta f eks Gilje og Hauge som fremstilles som en større trussel enn brølapene blant de såkalte antirastene. Disse to blir også kritisert og forsøkt isolert og stemplet av trosbrødre i visse kristne kretser, tro det eller ei …).

Anders Graver fremstiles som en større fare enn noen nazistisk propagandist er blitt. Han sier: ”Islam er verre enn kommunismen!” og ”Vi vil vinne – No surrender”.

Dette oppfattes tydelig som hårreisende, barbarisk, umoralsk og noe som må fordømmes på det skarpeste. NRK tror virkelig at man her har å gjøre med demoner og derfor demoniseres da også Graver, det er umulig å forstå NRK på en annen måte: Graver bør stoppes. Han skal tas. Ingen tvil om det, Graver er farlig for folkehelsen.

Han bør kanskje behandles, eller omskoleres?

Det er som om NRK foretrekker at folk skal bli dhimmier fremfor å dø på post i den åndskamp som nå pågår og utkjempes overalt og på alle områder av samfunnet vårt, i skoler, i media, i kikrene  og på arbeidsplassene, ja, - overalt.

Rober t Spencer får komme til ordet under en demonstrasjon i Stocholm i fjor: ”De kan ikke slå oss moralsk og intelektuelt”, sier han i megafonen.

Og dette har han så rett, så rett  i. De rasisitiske antirasistene raser, hoier og danser.

Pamela Geller: ”Jeg er ikke et hat menneske, jeg er et elsk-menneske”. ”Be a soldier”.

Jeg tror henne og forstår oppfordringen, det åndelige imperativet!

Kameraet fokuserer på antirasister som blir lagt i bakken av politiet. ”Tre antirasister ble skadet av politiet”, sier kommentatoren, selvsagt uten å forklare, annet enn å peke på at disse antirasistene hadde kommet for nærme … antirasistene fremstilles med andre ord som helt uskyldige og politiet som den som bør mistenkes for kanskje ikke å være antirastiske nok, dvs imot antirasistene, som altså nettopp har gått over grensen.

Islamkritikere skal derimot kunne kritiseres nærmest grenseløst … det passer seg best i NRKs øyne. Folket skal vennes til at islamkritikk er noe man bør holde seg unna og føle seg for god til å bidra med.

Rasismestempelet henger som et damoklessverd over ethvert islamkritisk hode. Den norske løve med øks i hånd.

Natan Lean, som har skrevet om islamofobi, sier at vi bør være redde hatprodusentene, og hvem er nå det? I hvert fall ikke de som tar islam på ordet, ikke sant? Islamhaterne ligner på Osama bin Laden bedyrer han.  De to er speilbilder av hverandre. Og derfor like farlige.

Denne fyren lider både av islamofobi og oikofobi på en og samme gang, uten at han er klar over det. Hatet lyser i denne fyrens engleaktige åsyn. Men få tør å se det slik, det må jeg innrømme. Man vil ikke og tør ikke å gjennomskue maskepien, hyukleriet og selvforherligelsen som er parret sammen med forakt og hat for alt kristent og tradisjonelt europeiske eller vestlig.

For noe tull. Og dette skal seerne få inn med små drypp for hver gang islamritikk blir et tema. Folket skap hjernevaskes til å tro at all verdens elendighet kommer av islamkritikk.  Dhimmitude er å foretrekke langt fremfor patriotisme og kampen for å bevare det judeokristne verdigrunnlaget og troen på GT- og NT’s ene, sanne Gud. Under alt dette ligger et ufordøyd og verkende hat mot alle kristne og alt kristent.

Lean forsikrer oss om at Breivik ikke var gal, (og her har han nok rett). Breivik visste hvem Wilders, Spencer, Geller osv var. ”Han dro bare den logiske konsekvensen av hva disse står for!” er hans fanatiske konklusjon.

Og dette får han lov av NRK til å slå fast som om det var en objektiv sannhet og ikke noe annet enn sannheten selv, og ikke noe annet.

Det er til å gråte av.

Mark Potok i Montgomery i Alabama får også slippe til: Her er fobien for hatgruppene tydelig og helt uhelbredelig: Alt er hatgruppenes skyld, dvs islamkritikerne. Han forteller at den institusjonen han arbeider for, og som er tilknyttet Martin Luther King,  var veldig tidlig ute med å definere Geller og Spencer som tilhørende en hatgruppe.

Skal man le?

Israel og jødene trekkes også inn, for liksom å begrunne at hatet mot haterne og at dette hatet er et must og virkelig og basert på en reell, stor fare for Vestens fremtid og sikkerhet. Islamkritkken gjøres stadig mer til syndebukk. Haterne av islamkritikk og islamkritikere trenger sårt til noen å hate, demonisere, forakte, støte ut, kneble, miskreditere og ødelegge en gang for alle.

Islamkritikere slås selvsagt også i hartkorn med jødisk ekstremisme. Og Israel får mistankens lys mot seg, selvsagt, - for er ikke staten Israel nazistisk? Er ikke dette opplest og vedtatt i visse kretser som NRK logrer for, lefler med og innynder seg med? Driver ikke jødene apartheid? Disse spørsmålene ligger under, får man inntrykk av. Men man godter seg med å unnlate å stille dem. For derigjennom å befeste sin innbilte moralske overlegenhet.

Brennpunkt påstår ikke eksplisitt at Spencer er jøde, noe Frie Ytringer påstår. Men dette må være feil, Spencer omtaler seg selv som katolikk av tyrikisk opprinnelse. Men det programmet kan kritiseres for er at man ikke presiserer at Spencer ikke er jøde, men at Spencers navn nevnes i forbindelse med en ekstrem jødisk motstandsgruppe. Det er derfor ikke rart at noen tror at Spencer også tilhører denne gruppen, eller lignende grupper, og at det derfor konkluseres med at han er jøde.

Fascistoidene nærmer seg.

Den jødiske aktøren Roberta Moore blir også intervjuet. Hun har nok kjent islam nærmere inn på kroppen enn de fleste andre ikke-jødiske  islamkritikere og tilskuere til det hele. Men jeg blir virkelig overrasket og føler kvalme når hun sier rett ut at ”vi trenger slike mennesker som Breivik”. 

Hun bryr seg ikke om hva folk måtte kalle henne. Hun mener at det å være aggressiv er det som skal til for å stoppe islam … hun sympatiserer tydelig med Chaim Ben Pezac når han kan tenke seg å tilby muslimer penger for å dra tilbake dit de kommer fre. Denne mannen, som er jøde, er nektet innreisetillatelse til Israel, bare for å ha sagt det. Det sier sitt.

Begge disse ytterliggånde jødene er et trufmkort for NRK. Deres blotte eksistens, nær sagt, skal legitimere at haterne av islamkritikk hater med all moral på sin side. Islamkritikere skal assosieres med disse, og på den måten skal de – alle islamkritkere - frem i lyset som det de er, ifølge NRK, slik jeg tolker det. Islamkritikere skal betraktes som noen slags mørkets barn og ikke stort annet.

Og så var det Pat Roberson, da.

Jeg orker ikke å gå inn på hans holdninger og utsagn her og nå. Han er for fjern og for betydningsløs i dette store spillet, og alt nødvendig og seriøst arbeid for å bevisstgjøre befolkningen om hva islam egentlig dreier seg om. Det samme gjelder Terry Jones, han som brente og rev sund noen eksemplarer av Koranen i USA. NRK opplyser at de ikke vil vise selve brenningen … forståelig nok, he, he.

Gunnar Stålset blir også intervjuet. Han oser av vås og selvfølgeligheter, og enslags evigung naivisme, som viser at han er fullstendig i utakt med hva som foregår, og hva som bør foregå. Han har valgt å gå med bind for øynene i håp om å bli likt, hvilket han frykter han ikke blir, hvis han skulle - for en gangs skyld - kunne tillate seg selv å være seg ”sjæl”.

Kjersti Margaret Gilje er en kristen av helt annen type. Uredd, tankeklar og patriot for alt kristent og alt islam ikke står for. Hun ber ærlig, frimodig og sant om at ”Herren bryte ned de islamske festningsverkene”.

Hun skjønner at det foregår en svær åndskamp.

Til dette kommenterer en bristisk såkalt ekspert, Mattew Collins: ”Fundamentalistisk kristendom er like farlig som islamisme …  det spres store mengder hat på internett … ”

Fyren skjønner helt klart ikke hva han snakker om, men brukes altså kjærkomment som en slags høyesterettsdommer med absolutt eller guddommelig dømmekraft av NRK. Collins er sikkert ateist og kan derfor i prinsippet ikke uttale seg om kristendom, som er en tro, og islam, som er en ideologisk strategi for å vinne verdensherredømme ved å undergrave Vesten og den judeokristne tradisjon og gudssyn.

Collins ønsker seg sikkert økt islamsk innvandring, for å kunne holde sosialistene og ateistene ved makten i enda noen år. Han presiserte at England ikke er noen kristen nasjon og med dette antydet han at alle som ikke er kristne, faktisk er utenfor mistanke om å hate og at å være ikke-kristen er bedre enn å være kristen og at dette inkluderer muslimene: Til og med muslimer er bedre enn islamkritikere.  Alle islamkritikere. Muslimene er bedre enn islamkritkere rett og slett fordi de ikke er kristne (og forutsetning da også mer fornuftige og humane og noe det går an å snakke med ….

Lena Andreassen bruker  vi ikke mange ord på her, men at hun hadde vett til å varsle fra om planlegging av bombing av en moske i Ghana, er oppløftende. Det betyr vel i seg selv at hun ikke lenger er islamkritiker, noe programmet syntes å ville antyde.  Men hvorfor skulle man trekke en slik konklusjon? Kanskje fordi det var Brennpunkts implisitte intensjon?

Hun fremstilles som forbilledlig for seerne og som et imperativ: Bli for guds skyld ikke islamkritiker, sier man (uten å si det konkret). For det å være islamkritiker, det betyr at du er en innsiktsløs, irrasjonell, dum og uforstandig og farlig hater som sprer hat, at du ikke er fredselskende, og at du med andre ord er et ondt og farlig menneske som bør holdes utenfor og nede og foraktes av så mange som mulig.

Dette var nemlig Brennpunkts egentlig visjon å få frem, og programmets fundamentale budskap i kveldens bunnpunkt.